Shoaib Sultan

Shoaib Sultan er kommunikasjonsrådgiver for Norsk folkehjelps avdeling for utvikling og humanitært samarbeid, og aktiv lokalpolitiker for Miljøpartiet de Grønne. For mange er h...

Skribent

Klassekampens artikkel med samfunnsdebattant Qasim Ali og forslaget om å møte krenkende karikaturer av profeten med blasfemilov og forbud, drar opp igjen en gammel debatt. Jeg er uenig med Qasim her, selv om jeg ikke er noe særlig begeistret over enkeltes ønske om å tråkke på andres religiøse følelser. Jeg har tidligere skrevet at jeg støtter retten til å publisere noe andre kan finne det blasfemisk, på samme tid som jeg ønsker å kunne kritisere en beslutning om å gjøre det. Det er en tanke jeg fortsatt holder fast ved. Det er flere ting å ta tak i her.

Det ene er at blasfemilover faktisk ikke hjelper med å bekjempe ekstremisme og radikalisering. Eksemplet er nettopp Pakistan, hvor vi ser at disse lovene ender opp med å bli brukt og misbrukt for å ramme andre grupper og personer.

Blasfemilover hjelper ikke med å bekjempe ekstremisme og radikalisering.

Det andre, hva er egentlig blasfemi? For en kristen kan påstanden om at den han ser på som sin Gud, bare var et menneske og ingenting annet, kunne sees på som blasfemisk. For en muslim vil det at et menneske blir gjort guddommelig være det samme. Skal da tilhengerne av disse to religionene forby hverandres religion som blasfemisk? Nei. Tanken om å forby blasfemi kan i sin ytterste konsekvens faktisk gå ut over religionsfriheten. Slike lover hører fortiden til.

Jeg synes også sammenligningen med Holocaust blir feil og litt malplassert. Problemet med slikt er ikke først og fremst det som sies, men hva som ligger bak. For veldig mange av de som vil benekte Holocaust ligger det faktisk et nesten uttalt ønske om å gjennomføre det. Så det handler ikke om at jødene blir fornærmet, men at de faktisk blir skremt. Det er en historie der med et industrielt massemord som det blir ganske umusikalsk å hoppe over som kontekstuell bakgrunn. Så kan man spørre om Holocaust-fornektelse er noe som best takles med en lovgivning som forbyr det, jeg må innrømme at jeg faktisk ikke tror det.

Så er det en helt annen sak at vi ser antimuslimske karikaturer fra islam og muslimhatere som ligner mer og mer på antisemittiske karikaturer fra nazistene, det er absolutt noe å sette fokus på, men altså ikke noe man løser med en blasfemilov. Er slike karikaturer hatefulle nok, kan de jo rammes av straffeloven.

Forbud – nei, det spiller bare ballen rett til de som vil skape mer hat mot islam og muslimer.

Så dette med ytringsfriheten. Jeg forsvarte retten til den gruppen ungdommer som i sin tid protesterte mot publiseringen av karikaturtegningene, for det er faktisk en helt demokratisk måte å reagere på. Det er lov å bli sint, leit seg og skuffet. Jeg tror også at gjennom dialog kan man sikre at den forståelsen utvikles. Men forbud – nei, det spiller bare ballen rett til de som vil skape mer hat mot islam og muslimer.