Sindre Bangstad

Antropolog, forfatter av flere bøker, bl.a. "Hva er rasisme" (2015) og "Anders Breivik and the rise of islamophobia" (2014), forsker II ved Institutt for kirke-, religions- og liv...

Ekstern Skribent

Prisen, som er på 6 millioner norske kroner, og som første gang ble utdelt i 2004, gis til forskere som har gitt et «særlig betydningsfullt bidrag til humaniora, samfunnsfag, juss eller teologi.»

Det er første gang i Holbergprisens historie at prisen tildeles en svart akademiker og intellektuell.

Holbergprisen for 2019 deles ut av H.K.H. Haakon Magnus i nærvær av de fleste av landets universitetsrektorer, utdanningsminister Iselin Nybø (V), og en rekke ledende norske akademikere i ulike fagdisipliner. Det er første gang i Holbergprisens historie at prisen tildeles en svart akademiker og intellektuell. Holbergprisen til Paul Gilroy er av stor betydning også for antirasister og den antirasistiske bevegelsen. I sin begrunnelse for tildelingen av årets Holbergpris til Paul Gilroy, fremholder nemlig Holbergkomiteen at Gilroy i sitt forfatterskap levert «banebrytende bidrag til kritiske rasestudier og postkolonialisme» og at han har vært «uredd i sin motstand mot alle former for rasisme.» Etter at det ble annonsert at årets Holbergpris var tildelt Paul Gilroy, har Gilroy, som siden 2012 har vært professor i engelsk litteratur og afrikansk-amerikanske studier ved King’s College i det sentrale London, også blitt utnevnt som direktør for et flunkende nytt dedikert senter for forskning på ‘rase’ og rasisme ved University College London (UCL).

I den tiden vi lever i, hvor hatkriminaliteten mot innvandrere, flyktninger, asylsøkere og rasialiserte minoriteter øker i svært mange europeiske land i takt med fremgangene for den ytre høyresiden, og intellektuelle varianter av en form for klassisk ‘rase’- tenkning som mange antirasister i lys av den mørke europeiske historien på dette feltet hadde håpet og trodd aldri ville vende tilbake med så stor kraft, kan dette bli et kraftsentrum for ytterst nødvendig og presserende viktig forskning.

Dertil kommer at Paul Gilroy i kraft av sitt forfatterskap og virke som forsker, offentlig intellektuell og antirasistisk aktivist, også er og kan være et viktig forbilde for mange yngre forskere, intellektuelle, kunstnere og aktivister som ikke akkurat kan speile seg i et norsk akademia som ulikt samfunnet for øvrig av ulike grunner fortsatt er forbløffende hvitt. I sin samtale med meg i Anthropology of Our Times-serien på Litteraturhuset i Oslo i april 2018 understreket nemlig Gilroy selv den store betydningen det hadde for ham selv som ung mann med britisk-karibisk herkomst oppvokst på Londons østkant å oppdage eksistensen av en formidabel anglo- og fransk- karibisk intellektuell tradisjon (Aime Césaire, Frantz Fanon, CLR James, Stuart Hall, Sylvia Wiynter og Eduard Glissant) som «viste meg at det var mulig å være en svart intellektuell.»  

Utdelingen av Holbergprisen til Paul Gilroy er også av stor betydning sett i lys av de intense debattene om ‘avkolonisering av akademia’ som Norge har sett det siste året.

Utdelingen av Holbergprisen til Paul Gilroy er også av stor betydning sett i lys av de intense debattene om ‘avkolonisering av akademia’ som Norge har sett det siste året, hvor temperaturene i en del prominente norske akademikeres kontante avvisning av behovet for å utvide og å komplementere perspektivene i både pensum, undervisning og ansettelser tyder på at post- eller de-kolonial forskning fortsatt betraktes som en trussel mot hvite privilegier og hegemoni i akademia.  

Et aldri så lite historisk paradoks er det også i utdelingen av denne prisen til Paul Gilroy. Som den canadiske historikeren professor Natalie Zemon Davis i sin tid la vekt på i sin forelesning da hun mottok Holbergprisen i 2010, er det et faktum at Holbergprisen er oppkalt etter en dansk-norsk forfatter og intellektuell, Ludvig Holberg som i likhet med flere av sine samtidige blant europeiske opplysningstenkere også investerte i den transatlantiske slavehandelen. Det har blant annet NTNU-stipendiaten Fredrik Hyrum Svensli påpekt. Paul Gilroys mor, læreren og forfatteren Beryl Gilroy, som på 1950-tallet var del av den karibiske innvandringen til London og Storbrittania var fra det karibiske og søramerikanske landet Guyana.  

I Holberguken i Bergen er det særlig verdt å merke seg Holbergsymposiet under den W. E. B. Du Bois og Paul Gilroy-inspirerte tittelen «From Double Consciousness to Planetary Humanism»  med fire forskere håndplukket av Holbergprisvinneren selv og Holbergforelesningen «Never Again: Refusing Race And Salvaging The Human» i Bergen 4. juni samt Paul Gilroys samtale med vår egen Thomas Hylland Eriksen på Litteraturhuset i Oslo den 6. juni under tittelen «Conviviality in a Seamless World». Skulle man ikke ha anledning til å være tilstede på noen av disse arrangementene, er det også gode nyheter i det faktum at samtlige arrangementer streames på Holbergprisens nettsider.

Det er med andre ord all grunn til å gratulere Paul Gilroy med Holbergprisen 2019 og å se frem til en uke viet hans forskning og forfatterskap.

Det er med andre ord all grunn til å gratulere Paul Gilroy med Holbergprisen 2019 og å se frem til en uke viet hans forskning og forfatterskap. Som i kraft av det Holbergkomiteens leder har karakterisert som dennes «berøring» med «vår tids mest presserende spørsmål» – spørsmål om hvordan vi faktisk lever sammen og forholder oss til hverandre i en tid hvor menneskehetens felles framtid er truet ikke bare av klimaendringer, men også av økende sosial og økonomisk ulikhet, samfunnsmessig polarisering, demokratiets forvitring og tilbakekomsten av rasisme – som med fordel kan leses om og om igjen.