Ida Bakke

Ida jobber som kursansvarlig på JOBBX.

Skribent

På JOBBX arbeider vi hver eneste dag med karriereveiledning og hjelp til jobbsøking for ungdom, hovedsakelig ungdom med minoritetsbakgrunn i Oslo. Når jeg spør de som er på jobbsøkerkurs om det er lurt å ha bilde av seg selv på CV-en, svarer nesten alle «nei». Når jeg spør hvorfor ikke, svarer de fleste at det er fordi de tror arbeidsgiver bryr seg om at de har mørk hudfarge eller bruker hijab.

Sånn kan det ikke være!

Diskriminering på navn skjer

Det er skrevet mye om hvordan arbeidsgivere diskriminerer jobbsøkere på grunn av navn i jobbsøkerprosessen. Vi vet at det skjer, og det har kommet en rekke forskningsrapporter som bekrefter det. I rapporten «Diskrimineringens omfang og årsaker» av Midtbøen og Rogstad, fant de «at sjansen for at du blir innkalt til intervju reduseres med 25 prosent om du har utenlandsk klingende navn». Det er 25 prosent for mye. Som en mulig løsning på dette, innførte regjeringen i fjor en prøveordning med anonymisert jobbsøknader i 15 ulike etater i staten. Dette er et prøveprosjekt som skal vare halvannet år, hvor de skal forsøke å finne ut av om flere med utenlandskklingende navn får mulighet til å komme på jobbintervju når jobbsøknadene er anonymisert. Spør du meg, vil det nok det.

En ny rapport fra Institut for Menneskerettigheder ved Københavns Universitet i Danmark, viser at kvinner som bruker hijab må sende 60 prosent flere jobbsøknader for å komme på intervju, enn etnisk danske kvinner. Dette gjelder altså hvis de har bilde på CV-en sin. Dropper de bilde, vil tallet på antall flere søknader i forhold til etnisk danske kvinner være 18 prosent. 18 prosent fordi de har et utenlandskklingende navn! Igjen, 18 prosent for mye.

Og det er ulovlig

I Norge har vi likestillings- og diskrimineringsloven hvor de juridiske rammene for å fremme likestilling og hindre diskriminering er regulert. Her er det tydelig fremlagt at all form for diskriminering på bakgrunn av «kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt». Loven gjelder på alle samfunnsområder.

Ved å ansette mennesker som er forskjellige, med forskjellig etnisk bakgrunn, alder og kjønn, øker det etter min erfaring problemløsning og kreativitet i organisasjonen.

Det er altså forbudt å forskjellsbehandle og diskriminere på bakgrunn av både navn og minoritetsbakgrunn på alle samfunnsområder, også i jobbsøkerprosesser. Det som dessverre er virkeligheten, er at dette allikevel skjer. Og mange gjør det kanskje ikke bevisst, eller unnskylder det på bakgrunn av andre ting. Det trengs derfor en holdningsendring. Fordommer må det settes lys på og bevisstgjøres rundt. I tillegg må arbeidslivet begynne å se mulighetene ved en mangfoldig stab, heller enn å frykte grunnløse problemer de tror dette ville medføre.

Mangfold gir bedre resultater

Det finnes nemlig en rekke studier som viser hvordan mangfold i arbeidslivet har en positiv effekt, blant annet i C. Herrings «Does diversity pay?». Her fant han at mangfold øker profitt og øker avkastningen på investeringer, og at selv om en mangfoldig stab er mer tilbøyelig for konflikt, vil denne konflikten tvinge medarbeiderne til å tenke forbi de enkle løsningene – og dermed finne bedre og mer innovative løsninger.

For meg virker dette ganske selvfølgelig. Ved å ansette mennesker som er forskjellige, med forskjellig etnisk bakgrunn, alder og kjønn, øker det etter min erfaring problemløsning og kreativitet i organisasjonen. Det er nemlig slik at «like hoder tenker likt», og for å få til særegenhet og innovasjon i din bedrift, behøver du forskjellige ansatte som «tenker ulikt».

Det motarbeider god integrering, det er kunnskapsløst, og det er rett og slett ulovlig.

Heldigvis er det allerede blitt et økende fokus i mange bedrifters strategier å styrke mangfoldet i deres stab. Med en variert stab får man tilgang på ulike synspunkter, nye ideer og tilgang på et bredere nettverk av samarbeidspartnere og kunder, også utenfor Norge. I følge Bjørnset, Rogstad og Sterri er det også slik at majoriteten av innbyggerne i Norge har gjennomgående ikke-diskriminerende holdninger, og at like rettigheter og likestilling er en nær selvfølgelighet for de fleste av oss. Allikevel vet vi altså at diskriminering på bakgrunn av navn og minoritetsbakgrunn skjer.

Det er ikke greit! Det motarbeider god integrering, det er kunnskapsløst, og det er rett og slett ulovlig. Det fremmer «enfold» og ikke mangfold, og det er dårlig butikk.

Til slutt – en oppfordring

På lørdag er det FN-dagen mot rasisme, og vi i JOBBX ved Antirasistisk Senter vil derfor komme med en oppfordring til deg som rekrutterer i din bedrift. La din bedrift tjene på å ansette noen som ikke har samme alder, kjønn eller etnisk bakgrunn som dine kollegaer. Gi bedriften din mulighet til å bli enda mer lønnsom ved å ansette noen som kan komme med nye tanker og strategier enn de dere allerede har. Noen som kan bidra med andre grunnverdier og tankesett, og som vil bidra til vekst og fremdrift. Det er god butikk!

God antirasistisk uke! #motrasisme