28 aug 2018 |  - Ekstern skribent

28 aug 2018 | 

Behov for journalistisk resett?

Ett år etter lanseringen, bør Resett regnes som et alternativt medium, eller enda en høyreradikal blogg?

Redaksjonen

Ekstern skribent

Redaksjonen

Ekstern skribent

Ett år har gått siden nettsiden Resett.no ble lansert. Nettsiden har, siden oppstarten, slått seg opp som en arena som angivelig legger til rette for en «en mer realistisk debatt om innvandring».  Men gjennom året som har gått, har mye av innholdet på nettsiden vist seg å være verken realistisk eller faktabasert. Faktasjekk-siden Faktisk.no har ved flere anledninger motbevist påstander Resett har presentert som fakta. Nettstedet er også meldt til PFU for sin omtale av samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali:

– Faktagrunnlaget til Resett er i stor grad basert på ting de selv mener. De ønsker å holde frem sine egne fakta. Det er helt greit å mene noe om høyere eller lavere innvandring, men det de gjør er noe annet. De tillater en borgerkrigsretorikk både i egne artikler og i kommentarfeltene som på ingen måte bidrar positivt, sier spesialrådgiver ved Antirasistisk Senter, Shoaib Sultan. Han mener siden, ideologisk sett, fremstår som nasjonalistisk og høyreradikal:

– Kanskje i tradisjonen etter Folkeaksjonen mot innvandring (FMI). Mye handler ikke minst om forsøk på å «ta» meningsmotstandere. Også fra kjernestaben finner man retorikk som går i klart identitær – høyreekstrem – retning, som påstanden om at det pågår en «befolkningsutskiftning», og profetier om Europas undergang hvis ikke europeere kjemper for egen overlevelse, sier Sultan.

Mye handler ikke minst om forsøk på å «ta» meningsmotstandere.

Han understreker at en nettside ikke skal dømmes etter sine lesere, men at leserskaren til nettstedet likevel kan si noe om hva siden står for:

– Flere av skribentene har spredd konspirasjonsteorier som man ofte finner i miljøer på ytre høyre. Det at organisasjoner som Vigrid heier frem Resett, sier noe om hva de står for, mener Sultan.

Mens det meste av nyhetsstoff som publiseres på siden er sakset direkte fra NTB-meldinger, har Resett knyttet til seg et knippe skribenter som leverer meningsbærende stoff, mange av dem med politisk ståsted langt ute på ytre høyrefløy. Siste skudd på stammen er Norvald Aasen, som tidligere var aktiv i Folkebevegelsen mot innvandring.

På flere av innleggene Resett publiserer er skribenten imidlertid anonym, eller skriver under pseudonym. Dette gjør det vanskelig å etterprøve faktagrunnlaget i det nettstedet publiserer:

– For oss som følger Resett til og fra ser det ut som om nettsiden blir stadig mer useriøs. Med det mener jeg at det dukker opp flere anonyme eller pseudonyme kommentatorer, som for alt vi vet kan være én og samme person, sammen med anonyme kilder, og et anonymt kommentarfelt. Dette er det umulig å forholde seg seriøst til, sier forfatter og frilansjournalist Linn Stalsberg.

For oss som følger Resett til og fra ser det ut som om nettsiden blir stadig mer useriøs.

Les også Lurås’ evangelium, Linn Stalsbergs anmeldelse av nettstedet like etter lanseringen i 2017.

I mars vedtok Norsk Presseforbund at kun medier som er medlem i en presseorganisasjon kan klages inn for Pressens faglige utvalg (PFU). Noe av bakgrunnen for dette er at alternative nettsteder, som i realiteten ikke følger de presseetiske reglene i Vær Varsom Plakaten, «låner» av de tradisjonelle medienes troverdighet, ved å si at de følger disse etiske reglene. Nettsteder som Resett og Human Right Service anses dermed ikke som tradisjonelle medieaktører. Selv om Resett omtaler seg selv som et redaktørstyrt medium som følger Vær varsom-plakaten og redaktørplakaten, mener Stalsberg det er god grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt stoffet som publiseres på Resett kan kalles journalistikk:

– Resett driver ikke journalistikk etter gode og etablerte metoder innen faget. Derfor blir det galt at Resett legitimeres som et «alternativt medie», for eksempel ved at redaktøren inviteres på slike premisser inn i debatter og opp på scener. I bunn og grunn er det en blogg, der det synes og menes i hytt og pine med en masse påstander, som sjelden belegges eller begrunnes i fakta eller vitenskap, sier Stalsberg.

Krever mer av leseren

Det å skille snørr fra bart krever langt mer fra lesere i dag, enn det gjorde tidligere, sier førsteamanuensis i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og sjefforsker ved SINTEF, Petter Bae Brandtzæg.

I mange tilfeller kan det diskuteres om det de gjør kan kalles journalistikk eller ikke. Derfor bør kanskje Resett og HRS heller beskrives som tenketanker enn nyhetsmedier.

Han understreker at de moderne publiseringsløsningene man benytter i dag gjør det enklere for alle, deriblant alternative medier, å pakke inn sakene sine som seriøse:

– Leser man nyheter via Facebook, kommer alt av artikler i samme nyhetsfeed. Det å se forskjell på en Resett- og en VG-artikkel er ikke alltid like lett når alt ulike kilder sauses sammen på Facebook. Sosiale medier har dessuten  gjort det lettere å dele nyhetssaker ukritisk – ikke rent sjeldent leses  bare overskrifter før man deler en sak videre, slik spres også mye tull og FakeNews, sier Brandtzæg, og understreker at bruken av anonyme kilder er mer gjennomgående i alternative medier, enn i tradisjonelle medier.

Han er enig med Stalsberg i at det er god grunn til å stille spørsmålstegn ved den journalistiske kvaliteten i alternative medier:

– Journalistikk er blitt et utvannet begrep, men det Resett bedriver er ikke alltid typisk journalistikk. Stoffet lages ofte av folk som ikke er utdannet journalister. I mange tilfeller kan det diskuteres om det de gjør kan kalles journalistikk eller ikke. Derfor bør kanskje Resett og HRS heller beskrives som tenketanker enn nyhetsmedier, sier Brandtzæg.

Ta ansvar

I februar i år publiserte Resett en artikkelserie om forfatter og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali. I artiklene, ført i pennen av Resett-skribent Kenneth Olsen og den mer anonyme Mumler Gåsegg, ble 20-åringen blant annet omtalt som «spissen på det somaliske og særdeles aktivt fødende, tunge spydet som er kastet inn i Norge». Artiklene førte til massiv hets mot Jirde Ali, både i Resett sine kommentarfelt, og mot henne direkte.

Artiklene førte til massiv hets mot Jirde Ali, både i Resett sine kommentarfelt, og mot henne direkte.

Også Linn Stalsberg opplevde nylig å bli hengt ut av nettstedet, etter en sak hun skrev i avisa Klassekampen. I artikkelen argumenterte Stalsberg for at venstresiden ikke ukritisk bør legitimere stemmer som eksempelvis Helge Lurås ved å invitere inn i egne debatter. Som svar på dette publiserte Resett to kommentarer med sterke karakteristikker og personangrep. Videre skriver Resett at «Stalsberg og hennes likesinnede er antiintellektuelle. De er en modernisert, verbal utgave av svartskjortene til Mussolini.»

Brandtzæg understreker at alle, inkludert Resett, har ansvar for å hindre at kildene de omtaler eller intervjuer utsettes for hets:

– Man må kunne trykke kritiske artikler. Men noen artikler vet man at det vil komme rasistiske eller diskriminerende ytringer. Da må man som redaktør stille seg spørsmål om hvorvidt man skal åpne kommentarfelt- for hver publisering må man ta en runde på dette. Det er kjempetrist at den enkeltes kulturbakgrunn eller kjønn skal spille inn i en debatt. Generelt sett ser man jo at kommentarfelt ofte inneholder nedsettende karakteristikker og diskriminering av enkeltindivider eller grupper. Det er viktig å huske på at hvert enkelt medium har ansvar for å moderere kommentarfeltene sine, avslutter Brandtzæg.

 

Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.