10 Dec 2019 | 

Bli bedre kjent med Rådgivningstjenesten

Har du opplevd rasisme eller diskriminering, eller trenger råd og veiledning i møte med det offentlige, ta kontakt med rådgivningstjenesten vår.

Redaksjonen

Skribent

Redaksjonen

Skribent

Emrullah Gürsel, seniorrådgiver ved Antirasistisk Senter, har ansvaret for Rådgivningstjenesten ved Senteret. Han var en av dem som tok initiativet til det i midten av 1980-tallet. Det har gitt ham mer enn mange års erfaring med å håndtere saker som gjelder diskriminering, og i å bistå personer med innvandrer- og flyktningbakgrunn.

– Hva motiverte dere den gang til å etablere Rådgivningstjenesten?

–  Rådgivningstjenesten ble opprettet i 1985 som en avdeling av Antirasistisk Senter. Årsaken til etableringen var henvendelser fra innvandrere og flyktninger som trengte hjelp. Færreste av dem visste hva de kunne gjøre for å løse problemene sine og de var helt klart at de ikke kunne klare å løse problemene sine på en god måte uten vår hjelp.

– Hva er du mest fornøyd med å ha fått til alle disse årene?

–  At vi har vært et tilbud for folk som var i en vanskelig livssituasjon og ga dem adekvat råd og veiledning for å løse problemene deres.

–  Jeg husker godt saken til en afrikansk mann. Han ble frikjent etter å ha sittet i varetekt 11 måneder mistenkt for narkotikasmugling.

– Hvilke enkeltsaker husker du best hvor hjelpen du har gitt, virkelig har gjort en forskjell for folk?

–  Jeg husker godt saken til en afrikansk mann. Han ble frikjent etter å ha sittet i varetekt 11 måneder mistenkt for narkotikasmugling. Den eneste feilen han hadde gjort var å befinne seg som gjest i en leilighet som ble ransaket av politiet. En annen sak var en utenlandsk mor som var fratatt to døtre fordi barnevernet mente at mors normer gikk tvers av «de norske normene». Etter langvarig kamp fikk hun barna sine tilbake.  Den saken ble en av de få sakene der en innvandrermor vant fram i retten. Vårt arbeid har også betydd mye når det gjelder fokus på utestedsdiskrimineringen, «passtvangen» og hyppige gatekontroller som var basert på hudfarge. Vi fikk også stoppet mange gruppedeportasjoner av asylsøkere basert likelydende vedtak om avslag, mens justismyndighetene løy om at rettsikkerheten skulle ivaretas gjennom individuell behandling.

–  Hva slags saker kan du bistå med?

  Vi kan bistå med innen en rekke områder, eksempelvis usaklig forskjellsbehandling i en rekke saker, rasistisk mobbing, trakassering og vold, godkjenning av utdanning, skole, jobbsøking, forbigåelse ved tilsetting, usaklig oppsigelse og avskjed, dårlig arbeidsmiljø, bomiljø, barnevern, bolig, trygd, besøksvisum, oppholdstillatelse, familiegjenforening, utvisning og fratagelse av norsk statsborgerskap.

– Hva slags hjelp kan du gi? 

–  Hovedoppgaven er å yte hjelp til selvhjelp. Hjelpen kan bestå av rådgivning, veiledning eller informasjon. Formålet med rådgivningen er at den skal bidra til å ta riktige beslutninger som kan bidra til å løse en sak på lavest mulig nivå. Veiledningen kan eksempelvis omfatte bistand til å skrive søknader eller klager og fremstille en sak på en saklig og ryddig måte. Tiltaket er på denne måten med på å kompensere for eventuelle manglende forutsetninger og kunnskaper hos de berørte personene. En viktig del av arbeidet består derfor av å øke brukernes forståelse for å kunne se saker fra forskjellige perspektiver, finne formålstjenlige løsninger og på denne måten styrke deres problemløsningskompetanse, slik at de klarer å håndtere utfordringene de møter på en hensiktsmessig måte. Rådgivningstjenesten skal også fungere som en katalysator i forhold til hjelpeapparatet.

–  Hovedoppgaven er å yte hjelp til selvhjelp.

– I hva slags saker vet du at du virkelig kan gjøre en forskjell?

–  Vi kan gjøre en forskjell i utgangspunktet i alle typer saker innenfor vårt arbeidsområde der saker handler om urettvis behandling på grunn av rasisme eller i ordinære saker der personen trenger hjelp til å finne ut hva som kan gjøres for å løse en sak på en best mulig måte.  Gjennom gratis råd, veiledning og informasjon fra oss kan de kan kanskje løse problemene sine og dermed å slippe å ha psykiske påkjenninger dersom de ikke klarer å håndtere saken selv og ikke minst å unngå økonomiske kostnader.

– Hvordan er det best å kontakte deg, og hva slags informasjon og dokumentasjon er det viktig for deg å få?

–  Ettersom vi har begrensede bemanningsressurser er det best at de sender epost, noe de gjøre når som helst, og be om å bli kontaktet. Det er tilstrekkelig at det i henvendelsen står noen få linjer om hva saken gjelder.

– Hvordan behandles opplysningene i en sak? 

–  Alt blir behandlet konfidensielt. Vi jobber under taushetsplikt og det er henvenderen som eier saken.

Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.