«Steinmann var 19 år gammel da han sammen med broren Harry og 530 andre norske jøder ble stuet om bord i troppetransportskipet Donau i Oslo en grå novemberdag i 1942. Av de 302 mennene, 188 kvinnene og 42 barna om bord, var det bare fem menn som kom hjem i live. Steinmann var en av dem.»
Fire år etter terrorangrepet 22. juli forblir høyreekstremismen en alvorlig trussel både i Norge og våre naboland. Hva har vi gjort for å bekjempe høyreekstreme holdninger og miljøer, og hva må vi gjøre framover? Norsk Folkehjelp, Antirasistisk Senter og Stiftelsen Internasjonalt Hus gjør opp status med en todagers konferanse om høyreekstremisme i Norge og Norden.
«Har vi et hjerte for våre jødiske landsmenn?» lyder overskriften på et opprop på Aftenposten søndag 19.4. Annonsen er adressert lederne for de syv største partiene, og signert av over 100 profilerte personer fra finans-, kultur- og samfunnsliv. Flere kjente investorer, forfattere, skuespillere og kunstnere har signert oppropet.
– Jeg jobber ved Antirasistisk Senter fordi jeg har en ambisjon om å bidra til å gjøre Norge til et bedre samfunn. Jeg ønsker å være en vaktbikkje når folk får vondt i holdningene sine. Ervin Kohn til velferd.no 25. mars
Innledning og debatt om antisemittisme i Europa på Litteraturhuset i Oslo mandag 23. mars kl 18.
«Våre motstandere i debatten om rasisme og ytringsfrihet er særlig de jeg kaller «ytringsfrihetsteoretikerne». De forsvarer folks rett til å lese hatefulle ytringer med den begrunnelse at slik kan man ta til motmæle mot hatet. Å ta til motmæle er selvsagt en god ting, men så vidt jeg kan se, benytter ytringsfrihetsteoretikerne svært sjelden av denne retten, som de sier de setter så høyt.» Ervin Kohn til Utrop 12. mars.
Journalist Mina Hauge Nærland tar i samråd med Ervin Kohn et oppgjør med myter om jøder. Disse kan være svært seiglivet og vanskelig å avsløre og behandle kritisk. Mange er basert på en forestilling om at intensjoner, makt og ressurser er skjult, andre tar utgangspunkt i at staten Israel representerer alle verdens jøder.
«Hvilke grupper som rammes endrer seg; det er jøder én dag, muslimer en annen, romfolk en tredje, svarte en fjerde. I kampen mot rasisme kan man ikke velge grupper som fra et koldtbord. Det er rasismens natur og dynamikk som må bekjempes.» Rune Berglund Steen, Ervin Kohn og Shoaib Sultan i Utdanningsnytt 24. februar.
I Norge er det fortsatt ikke straffbart å benekte folkemord eller å delta i grupper som oppfordrer til rasisme. Det gir grunn til bekymring, mener Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI).
La oss slå en ring rundt en moske og vise solidaritet med muslimer, og vise vår motstand mot enhver som skulle ønske å skade dem. Sammen kan vi skape et bedre samfunn, et samfunn hvor vi alle lever i fred og harmoni.
– Hvem vet hvor engasjementet kom fra, men la oss være takknemlige! Det kommer simpelthen fra noen unge muslimer som fikk den samme spiren i seg som rosetoget, sier Rune Berglund Steen til Vårt land 24. februar.
«Så tar jeg T-banen til Grønland. Mange av dem jeg passerer er muslimer. Noen ser ut som de nettopp er kommet til Norge. Enkelte er tydelig preget av et liv uendelig langt fra norsk fred og velstand. Men jeg får ikke én eneste negativ kommentar. Ingen spytter i min retning. Ingen ser på meg med hatefulle øyne.» Kommentar av Alf Gjøsund i Vårt land 20. februar
Fredens ring samlet rundt 1400 mennesker utenfor synagogen i Oslo lørdag 21. februar. Dette gir håp for framtiden. «Å jobbe mot frykten når man er sammen er lettere enn når man er alene», sa Ervin Kohn under markeringen ifølge Vårt land.
«Det vakreste med dette arrangementet er at det ikke er drevet fram av organisasjoner, men av grasrota i det muslimske ungdomsmiljøet.» Ervin Kohn og Yousef Assidiq i Dagbladet 21. februar.
«Toleranse og dialog er muligens kjedelige ord, men vi har ikke noen som virker bedre. Og når jøder og muslimer nå hever seg over hat og bruker sin storhet til å slukke nye branner, er det ikke vår jobb å finne fram fyrstikkene. Eller snu ryggen til. (…) Og vi vet at norske jøder kan rammes av terroren neste gang. Som enkeltpersoner kan vi ikke beskytte noen mot perverse islamisters terror. Det er en politioppgave. Men når Ervin Kohn sier at det viktigste nå er å jobbe med kunnskap og holdninger i befolkningen, er det all grunn til å lytte.» Lasse Jangås i Nordlys 18. februar.
– Det er veldig viktig at det ikke er en viss gruppe muslimer som får snakke på vegne av alle, så de får definisjonsmakten. Det er viktig å vise at vi tar avstand fra det hatet jøder møter til daglig, sier en av initiativtakerne til Fredens ring, Hajrah Arshad, til Dagbladet 18. februar.
Det vil være et utilgivelig svik og en historisk fallitt hvis de jødiske minoritetene ikke lenger føler seg trygge, og forlater våre nordiske land. Det vil være en uhyrlighet hvis den stadige mistenkeliggjøringen og diskrimineringen av muslimer tiltar. Det vil være en katastrofe hvis ytringsfriheten ikke lenger står som en bærebjelke for det demokratiske huset vi alle lever i. Vi har ikke lov til å mislykkes med en eneste av disse utfordringene, skriver Rune Berglund Steen på VG nett.
«Shoaib Sultan, rådgiver på ekstremisme i Antirasistisk senter, møter ofte det problemet. Fra dem som kommer med kritikk av islam og muslimer, hører han gjerne at «islam er sånn og sånn». Det skal de ha lest i Koranen.
– Men spør man dem hvor i Koranen de finner dette, får man veldig vage svar. I tillegg generaliserer mange, eller har kreative fortolkninger av historiske hendelser, påpeker Sultan.» Vårt land 17. februar
Ytringsfriheten er under angrep. Ett menneske har mistet livet i et attentat rettet mot Lars Vilks. Utenfor synagogen i København ble en mann henrettet fordi han var jødisk. Det kjennes som at et mørke senker seg over Skandinavia.
Hvis noen i et klasserom uttrykker fordommer eller hat mot jøder, må det tas tak i. Det kan ikke finnes rom for at skoleverket vårt viker unna i møte med hatet, uansett hvilken form det tar. Ingen, absolutt ingen, har frikort til å hate, skriver Antirasistisk Senter i Dagsavisen.
«Humor, stand-up og satire er også ytringer og har en plass i de pågående ytringsfrihetsdebattene. Som andre ytringer skal de kunne imøtegås med demokratiske virkemidler. Sensur av ymse slag, iberegnet selvsensur, er ugreit. Særlig om selvsensureringen er et resultat av direkte eller indirekte trusler, eller utilbørlig maktutøvelse. Et godt eksempel er SAS Traveler som trakk et helt opplag etter krav fra et norsk regjeringsparti.» Ervin Kohn i Vårt Land 7. februar.