Noen av regjeringens innstramningsforslag i asyl- og innvandringspolitikken har møtt mye motbør. Det er imidlertid flere forslag som er svært problematiske, men som har fått liten oppmerksomhet. Antirasistisk Senter og NOAS lanserer i dag en kampanje som setter fokus på de innstramningene vi mener er verst.

– Vi er en flerkulturell kommune og har mange kulturer og nasjoner i Vadsø. Da er det kjempeviktig på skolen å ha en forståelse for antirasistisk arbeid. Lærer Ken Magne Johansen forteller til iFinnmarkat Vadsø har hatt 12–15 år med fair play og vært med i kampanjen «Gi rasisme rødt kort» i 6–7 år.

– Jeg tror ikke Odins sønner står foran et stort gjennombrudd i Norge, men Anders Behring var alene. De tre som drepte Benjamin Hermansen var bare tre de også. At hatet piskes opp og legitimeres, kan føre til at enkelte med sterke negative holdninger føler seg berettiget til å handle, og det er vi redd, sier Mari Linløkken til Dagbladet.

«Massemorderen på Utøya viste at tankegodset som er bunnplanken i nazismen og i alle hatideologier, overbevisningen om at et menneskes verdi ikke er universell, men kan defineres med utgangspunkt i et «oss» og et «dem», fremdeles fant og finner grobunn i Norge.» Kronikk i Aftenposten av Guri Hjeltnes.

I et opprop til regjeringen ber Landsråd Røde Kors Ungdom, Antirasistisk Senter og flere andre organisasjoner om at ordningen med midlertidige oppholdstillatelse for enslige mindreårige asylsøkere avskaffes. Dette blant annet fordi ordningen vil ramme de mest sårbare barna.

«Rasistiske ideer og holdninger har ligget bak mange av de verste overgrepene mot mennesker i moderne historie. Men rasisme finner ikke bare sted i form av folkemord eller drap på enkeltindivider. Rasisme kan også være et hverdagsfenomen,» skriver Felipe Orellana og Seher Aydar i Dagbladet.

«Rune Berglund Steen skrev i 2012 utførlig om problemet Trandum i «Svartebok over norsk asylpolitikk». Han hadde arbeidet med asylsøkere i mer enn 10 år, og intervjuet mange som hadde vært innesperret i leiren,» skriver Sven Egil Omdal.

«Om man som voksen ønsker å bruke slike klær, er det et valg man må få lov til å ta, som barn bør man ikke kunne det, ei heller bør foreldre kunne ta et slikt valg på vegne av sine barn.» Shoaib Sultan støtter Hadja Tadjik sitt hijabutspill i Aftenposten.

Et strengt kontrollregime, ransaking med full avkledning etter besøk, inndragning av mobiltelefon, uegnede forhold for barn og en helsetjeneste som ikke er uavhengig av politiet er noe av det som blir påpekt i Sivilombudsmannens rapport fra besøk til Trandum tidligere i år.

Menneskerettighetsutvalget i Psykologforeningen skrev rapport om forholdene på Trandum i 2014. Mange av forholdene er problematiske, og øker problemene for de menneskene som sitter på Trandum, skriver Evang, Gran og Hjermann i Aftenposten 9. desember.

«Både Norge og Sverige forholder seg til FNs Barnekonvensjon, som i artikkel 3 slår fast at barns beste alltid skal være et grunnleggende hensyn. Det er ikke lenge siden samme artikkel ble inkorporert i norsk grunnlov. Disse barna er med andre ord barn, helt til det motsatte er stadfestet. Det er den eneste menneskerettslig forsvarlige måten å forholde seg til barn på.» Rune Berglund Steen med kronikk i Dagbladet sammen med leder av Press, Karoline S. Nylander.

– Unge som mangler nettverk og tilknytning til arbeidslivet blir fremtidens langtidsarbeidsledige og konjunkturofre. Her må det jobbes fra starten av, sier Mathilda von Sydow til Utrop. JobbX har opptil 70 prosents suksessrate i å få unge, særlig unge med flerkulturell bakgrunn til å oppnå denne forankringen.
– Vi holder jevnlig møter med arbeidsgivere, kurser ungdommene i jobbsøking og i fokus på jobb og utdanning. Vi ser dette helt klart som empowerment-strategier i og med at vår målgruppe er unge fra familier med sosiale og økonomiske utfordringer.

Å være på flukt handler først og fremst om tap. Tap av familie, venner, nære relasjoner, å aldri kunne se bestemor eller bestevenn igjen. Dette gjelder også for mange av våre asylbarn.

Antirasistisk Senter har eksistert siden 1979, først som radio Immigranten, fra 1984 som Antirasistisk Senter.
— Mange kom og ønsket hjelp. Behovet for å dokumentere diskriminering var stort. De fleste på denne tiden mente at det ikke fantes rasisme i Norge, sånt eksisterte bare i Sør-Afrika. Vi så rasismen og ønsket å utfordre det norske sjølbildet, sier Mari Linløkken til Fri Fagbevegelse 15. september

Fylkesmannen i Oslo og Akershus søker representanter til enslige mindreårige asylsøkere. En representant ivaretar den mindreåriges juridiske interesser og andre forhold som er tillagt foreldreansvaret. Vervet krever at du er et medmenneske, samtidig som du skal påse at rettighetene blir ivaretatt. En slik rolle krever mye av den enkelte. Det er derfor ikke alle som passer til å påta seg slike oppdrag. Det er også mange andre måter man kan hjelpe mindreårige asylsøkere og flyktninger. Blant annet ved: aktivitetstilbud, integrering i lokalsamfunnet, leksehjelp, klær og leker. Du bør derfor tenke nøye igjennom om du ønsker å bidra på akkurat denne måten.

Mubarak Haji Ahmed (23) kom til Norge da han var ti år. Nå risikerer han å bli sendt til Djibouti.
– Det utrolige er at Utlendingsnemnda, etter sine femten år med (pent sagt) ujevne vedtak, får bli i landet. Jeg stemmer for permanent utvisning, skriver Rune Berglund Steen i Dagsavisen, gjengitt i Utrop 2. september.

Vet du om en skole som jobber aktivt mot rasisme og diskriminering, og som fortjener en pris for arbeidet? Fristen for å foreslå en skole til Benjaminprisen 2015 er 1. oktober.

«Vi krever at hatytringer prioriteres på timeplanen, og kobles opp mot eksisterende mobbeprogrammer. Det hatet som gjør skolehverdagen og læringsmiljøet utrygt for tusenvis av elever, må stoppes.», skriver Mari Linløkken sammen med 13 andre fra ulike organisasjoner i Dagsavisen Nye meninger.

Benjaminprisen deles ut til en skole som arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering. Prisen er på kr 100 000 og overrekkes av kunnskapsministeren.
Har du vært innom en skole som arbeider godt mot rasisme?

HL-senteret oppfordrer deg til å foreslå skoler.
På Holocoustsenterets hjemmesider kan dere lese mer om prisen og kriteriene for tildelingen.
Her finnes også et enkelt skjema for å melde inn forslag.
Fristen er 1. oktober.

Mah-Rukh Ali skrev bok da hun var 14, var Nrks første nyhetsoppleser med utenlandsk bakgrunn i 2005, og var TV2s yngste nyhetsanker fra 2007. Før hun ble journalist deltok hun på Agenda X sine skriveverksteder.

– Vi ser på det som unødvendig at ungdom kommer inn i NAV-systemet før de virkelig må, sier Matilda von Sydow, daglig leder ved JobbX.
– I 2014 hadde vi 400 unike deltagere, og mellom 60-70 prosent av de som bruker metodene, går ut i jobb eller annen aktivitet etter å ha vært hos oss, forteller Hafsa Maqbul. Utrop 9. april.