Shoaib Sultan

Shoaib Sultan er kommunikasjonsrådgiver for Norsk folkehjelps avdeling for utvikling og humanitært samarbeid, og aktiv lokalpolitiker for Miljøpartiet de Grønne. For mange er h...

Skribent

Ulf-Arvid Mejlænder, forfatter, kommunikasjonsrådgiver og styremedlem i Frogner FrP, legger i en kronikk publisert på NRK Ytring ut om hvordan norske medier, ifølge ham, tåkelegger at de fleste forbrytelser begås av folk med minoritetsetnisk bakgrunn. Så man snakker i et medium om at det man skriver om ikke slipper til i det mediet. La nå først den ironien synke inn.

Teksten er en litt merkelig smørje av ulike ting som slås sammen. At pressen ikke er interessert i negative saker om innvandring, må man vel se samfunnet nærmest fra ytre høyre fløy for å mene. Nøytrale forskningsmessige gjennomganger av pressedekningen tyder faktisk på det motsatte. Det er imidlertid interessant hvordan Mejlænder med flere mener at folk med en annen hudfarge aldri er eller kan være norske. Det å snakke om innvandrere i flere generasjoner viser nettopp et rasistisk utgangspunkt.

Ser han ikke bjelken i eget øye?

Mejlænder snakker om mange enkeltsaker og pressens håndtering av disse, men alt dette er egentlig byggeklosser i et argument om at «innvandringskostnadene øker, kulturkonflikter bygger seg opp og islam tar stadig større plass».

Hele innlegget oser av en forakt for prinsippene i PFUs retningslinjer. For er det relevant for saken, er det selvsagt at etnisitet og hudfarge oppgis. En etterlysning om informasjon blir jo meningsløs om signalement ikke kan legges ved, og der kan både hudfarge, ansiktstrekk og etnisitet være relevante, nødvendige og viktige, side om side med andre fysiske kjennetegn.

Det å snakke om innvandrere i flere generasjoner viser nettopp et rasistisk utgangspunkt.

Det er ikke dette Mejlænder ønsker. Han mener tydeligvis at denne informasjonen i seg selv har verdi. Det har den ikke, akkurat som informasjon om hvilket parti en forbryter stemte på ved sist valg ikke er relevant. For det er nemlig ikke slik, uansett hva Mejlænder måtte tro, at det er etnisiteten eller den religiøse bakgrunnen som får noen til å begå en forbrytelse.

Jeg kunne si mye om FrP-politikere og deres forhold til lov og orden, men det ville være fullstendig grunnløst, urettferdig og feil i en diskusjon med en gitt FrP-politiker. Blant annet fordi da ville jeg generalisert på en feil måte. Det er nettopp dette Mejlænder også gjør, men han ser kanskje ikke bjelken i eget øye?

Hele innlegget oser av en forakt for prinsippene i PFUs retningslinjer.

Mejlænder stiller også spørsmålstegn ved den enkelte redaktørs selvsagte rett i et fritt samfunn til å ta gitte opplysninger med, eller la være. Ser vi f.eks. NRK-sakene han legger frem, viser de jo to ulike redaksjoner som vurderer ulikt hva som er viktig, og hvor to redaksjoner i samme mediehus (NRK) velger å ta med / la være å ta med opplysninger om etnisk bakgrunn. Dagsrevyen vurderte det altså dithen at det ikke var nødvendig, mens nettsaken tok dette med. Indivduelle redaksjonelle avgjørelser vi andre bør holde oss unna.

«Vi trenger mer informasjon om hvordan befolkningsendringene påvirker samlet belastning på politi og rettsvesen.» skriver han, «Ikke for å stigmatisere, men for å analysere innvandringens samfunnsøkonomiske konsekvens og bærekraft.», gjennom et innlegg som er preget av nettopp stigmatisering. Det er også interessant hvordan man velger å se bort fra f.eks. de sosioøkonomiske parameterne for å forklare vold og kriminalitet.

Det er ikke lenger forskning vi snakker om da, det er fri fantasi.

De siste årene har vi sett alternative medier vokse frem, gjerne med litt “alternative fakta” og “alternative” forklaringer på det meste, og det er midt inne i det landskapet Mejlænder lander. Her snakker vi om «verdiforankring i islam og kulturelt ståsted i Afrika, Asia og Midtøsten» og snakker om at disse kan bli «et tallmessig tyngdepunkt i Norge.»

De fleste innvandrere i Norge er faktisk ikke fra land med «verdiforankring i islam». Begreper og grupper som «verdiforankring i islam», innvandrere, flyktninger og asylsøkere blandes ofte i denne debatten, og den sammenblandingen hjelper på ingen måte. Bare for å si noen ord om dette feltet utover teksten til Mejlænder: Det er interessant når man ser tabellmessige fremstillinger flere hundre år frem i tid, med utviklingen av ulike religiøse og etniske gruppers størrelse. Dette har vi jo sett i enkelte alternative medier. Det er ikke lenger forskning vi snakker om da, det er fri fantasi.

Alternative medier bruker til tider alternative fakta.

Den forutinntatte holdningen til Mejlænder fører også til feilslutninger basert nettopp på hans eget verdensbilde. Når han klager over hvordan en av mennene som ble arrestert i forbindelse med drapet på to unge kvinner i Marokko «var en «spansk-sveitsisk mann», når det dreide seg om en mann med marokkansk opphav», så tar han faktuelt feil. Mannen var sveitser. Etnisk sveitsisk, om man skal bruke uttrykk Mejlænder vil føle seg vel med. Han heter Kevin Zoller, og han har også et spansk statsborgerskap. Han bodde i Marokko. Ordentlige medier fikk dette med seg.

Mejlænder fikk sin informasjon via den millionærstøttede bloggen Resett. Problemet er bare at alternative medier til tider bruker “alternative fakta”, som ikke nødvendigvis er helt sanne. Her ser vi noe av problematikken til Mejlænder m.fl. Kan man koble noe til “annen etnisk bakgrunn”, så ser man ikke lenger. Vold og kriminalitet handler imidlertid om helt andre ting, og en uvillighet til å ta tak i disse tingene fører i alle fall ikke frem.

Det er interessant hvordan man velger å se bort fra ethvert annet sosioøkonomisk parameter for å forklare vold og kriminalitet.

Dette ønsket og villigheten til å se sakene fra en gitt vinkel er symptomatisk, og viser seg også når forskning dras inn i innlegget til Mejlænder. Koopmans studie, som han viser, til har vært kritisert på mange områder, med alt fra en generalisering som dataene ikke gir hold for, men også metodemessige svakheter med blant annet bekreftende spørsmål som skaper nettopp den typen resultater man vil ha. Det gjør ikke forskningen verdiløs, men blind bruk av den som vi ser fra aktører på ytre høyre er og forblir feil.

Om han er interessert i reell forskning på dette har jo det internasjonalt renomerte Pew Research Center gjort en del arbeid på det, men jeg har en mistanke om at det vil man helst ikke ha. Jeg kunne brukt dette til å generalisere noe om FrP-politikeres holdninger til forskning, men jeg skal la være.