13 sep 2017 | 

13 sep 2017 | 

«Detta är förstås motsatsen till inkludering»

Namra Saleem, Ali Esbati, Sofia Rana, Linn Stalsberg, Karl Eldar Evang, Mohamed Abdi, Linn W.F. Nikkerud og Shoaib Sultan reagerer på valget.

 

Prøver å tenke på hva dette sier om samfunnet vårt, og kjenner at jeg blir trist.

Namra Saleem, forfatter, musiker og kulturansvarlig i Agenda X, Antirasistisk Senters ungdomsavdeling

Hva tenker du om valgresultatet? På en måte er jeg ikke så overraska, samtidig så er jeg liksom litt skuffa. Prøver å tenke på hva dette sier om samfunnet vårt, og kjenner at jeg blir trist.

Hvordan ser du for deg de neste fire årene, med et Frp som fortsetter i regjering? Jeg respekterer demokratiet og ønsker dem lykke til osv. Men jeg synes ikke noe om retorikken deres, og jeg synes det er problematisk at Siv Jensen for eksempel ikke klarer å si rett ut til Faten at hun faktisk er norsk, i «Faten tar valget». Jeg begynte nesten å gråte da jeg så den scenen der. Jeg er redd at dersom de fortsetter med den retorikken de har kjørt på med, vil det skape mer polarisering og splittelse i samfunnet, og at de ekstreme (på alle kanter) skal bli enda mer ekstreme. Men jeg håper på det beste likevel, og jeg håper at FrP skjønner at de fremdeles kan få frem argumentene sine uten å bruke billige triks.

Hvordan opplever du utviklingen i det norske samfunnet når det gjelder innvandring og inkludering? Jeg er ærlig talt bekymra for utviklingen. På den ene siden vet jeg jo at folk flest er åpne og positive til oss «people of color», men samtidig ser man at høyreekstremister blir drøyere og mer organiserte. Nazister får plutselig marsjere i gatene våre. Og rasisme er ufattelig vanskelig å snakke om. Det har nesten blitt mer stuerent å være rasist, enn å kalle en handling rasistisk. Her har ikke bare politikerne et ansvar, men også media og oss enkeltmennesker. Det er faen meg alles ansvar.

Hvordan bør engasjerte mennesker jobbe for å gjenreise norske verdier som antirasisme, fellesskap og solidaritet i årene som kommer? For det første bør vi anerkjenne at vi har utfordringer og ta dem på alvor. Først da kan vi gjøre noe med saken. Jeg synes også at dialog er veien å gå, at vi slutter å slåss og heller prøver å prate sammen, prøver å forstå hverandre men også at vi utfordrer hverandre. Vi skal også utfordre politikerne og media, la våre stemmer bli hørt. En måte å gjøre dette på er gjennom kunst, musikk og kultur. Vi må aldri gi opp å kjempe for disse verdiene!

 

Detta är förstås motsatsen till inkludering.

Ali Esbati, riksdagsmedlem for Vänsterpartiet, samfunnsdebattant

Hva tenker du om valgresultatet? Det är mycket beklagligt att högerregeringen med Frp får fortsätta i fyra ytterligare ut, trots att det fanns en tydlig rörelse bort från regeringen och dess stödpartier.

Hvordan ser du for deg de neste fire årene, med et FrP som fortsetter i regjering? Dessvärre betyder det fyra år med politik för ökade ekonomiska klyftor och angrepp mot välfärdsordningar, samtidigt som man retoriskt hellre gör invandrade, och påstådda hot mot en medvetet diffust beskriven «norsk kultur» till måltavla.

Hvordan opplever du utviklingen i det norske samfunnet når det gjelder innvandring og inkludering? Det är uppenbart att sättet som man från ledande politiker talar om de människor och de samhällsfrågor detta gäller, påverkar hur andra sociala relationer i samhället ser ut. Tröskeln för hat och misstro sjunker och människor i Norge blir i högre grad utsatta för risken att diskrimineras eller chikaneras i vardagen. Detta är förstås motsatsen till inkludering.

Hvordan bør engasjerte mennesker jobbe for å gjenreise norske verdier som antirasisme, fellesskap og solidaritet i årene som kommer? Det är oerhört viktigt att alla progressiva krafter blir mer medvetna om att rasismen är en närvarande del av norskt samhällsliv och att den hotar alla försök att stärka gemenskap och välfärd, alltså att det finns breda och sammanfallande intressen. Det är också viktigt i den processen att de som tydligast drabbas av rasismen i det norska samhället tydligare kliver fram och markerar att man inte accepterar att behandlas som andra klassens medborgare i sitt eget land – inte i några sammanhang.

 

Uttalelser som for 10-15 år siden ville vært uakseptable er nå helt innafor.

Sofia Rana, samfunnsdebattant

Hva tenker du om valgresultatet? Som en som er på venstresiden så er jeg selvfølgelig ikke fornøyd med at det ikke blir et regjeringsskifte. Jeg er alvorlig bekymret for norsk arbeidsliv og kreative løsninger i forhold til ansettelser. Utenom det er det skummelt med tanke på at en sterkt polariserende integreringsminister muligens fortsetter i jobben. Jeg håper selvfølgelig Arbeiderpartiet tar en intern opprydding med tanke på at dette var et historisk dårlig valg for partiet og at de kommer sterkere tilbake.

Hvordan ser du for deg de neste fire årene, med et FrP som fortsetter i regjering? Jeg håper Høyre og eventuelle andre støttepartier vil si klart ifra om hva som er akseptabelt av uttalelser fra statsråder. Om ikke det skjer er jeg redd terskelen for hva som er ok å ytre blir veldig lav. Det er skadelig for vårt samfunn at vi f.eks. har statsråder som foreslår å utfordre Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Uttalelser som for 10-15 år siden ville vært uakseptable er nå helt innafor, og det tror jeg er en direkte konsekvens av at vi har FrP i regjering.

Hvordan opplever du utviklingen i det norske samfunnet når det gjelder innvandring og inkludering? Det er definitivt mye fokus på det, men dessverre i et negativt lys. Når det gjelder barn av innvandrere som har vært i Norge en stund, så ser vi at det fungerer. De har langt høyere sysselsetting og inntekt enn sine foreldre. Det er ikke et glansbilde, men det går bedre enn i de andre skandinaviske landene. Når det gjelder nyankomne så tenker jeg at bevilgning av penger til integreringstiltak som språk og opplæring i samfunnsfag er viktig. Jeg tror og håper virkelig at de fleste som kommer er takknemlige og vil bidra positivt til samfunnet vårt, da er det viktig at disse blir møtt med toleranse og medmenneskelighet, ikke mistenkeliggjøring og forhåndsstempling som lykkejegere og kriminelle.

Hvordan bør engasjerte mennesker jobbe for å gjenreise norske verdier som antirasisme, fellesskap og solidaritet i årene som kommer? Vi kan melde oss inn i de politiske partiene som forfekter disse verdiene. Vi må støtte opp om prosjekter og organisasjoner som jobber mot hatprat. Vi må helt ærlig være litt vaktbikkjer og rope ut når myndighetspersoner bidrar til polarisering og fremmedfrykt. Innvandringsdebatten er sterkt preget av myndighetens fokus på kontroll, avskrekkelse og innskrenkingen av muligheten til asyl. Vi må ha en offentlig debatt basert på fakta og fri for rasistiske undertoner.

 

Det føles som om man må ta gamle kamper om igjen.

Linn Stalsberg, frilansjournalist og samfunnsdebattant

Hva tenker du om valgresultatet? Vi må ta med oss at det tross alt er fremgang for venstresiden, unntatt Ap, og tilbakegang for alle på høyresiden. For meg som stemmer til venstre, er dette gode nyheter verdt å ta med videre etter et nedslående valgresultat. Det er veldig tankevekkende at Arbeiderpartiet gjør det så dårlig, og jeg håper at det finnes nye krefter i partiet som kan se mot Jeremy Corbyn eller Bernie Sanders, lære noe av entusiasmen de skapte, og troen på endring, og klare å fortelle oss velgere at noe faktisk står på spill her i verden. Det opplever jeg dessverre lite av i dag fra Ap, og det er dårlig timing når verden er som den er i dag. Jeg tenker også at de små partiene til venstre kanskje burde slå seg sammen i en slags allianse ved neste korsvei. Så mye står på spill, vi må samarbeide om større mål, snarere enn å småkrangle.

Hvordan ser du for deg de neste fire årene, med et FrP som fortsetter i regjering? Da det gikk opp for meg valgnatten at Frp kommer til å fortsette i regjering, hadde jeg bare lyst til å grine. Frp har fremtredende og frittalende politikere som Listhaug, Sandberg og Tybring-Gjedde i fri dressur i mediene, og disse og andre har frontet en språkbruk og begrepsbruk vi ikke kunne forestille oss for bare få år siden. Grenser er flyttet til ekstremhøyre i forhold til hva som er greit å si om grupper av mennesker under dekke av at «man bare kaller en spade en spade». Men det Frp driver med er å egge opp en underskog av folk, som kanskje ikke hadde sett den påståtte spaden eller brydd seg om den, om ikke Frp hissig hadde pekt på den gang eller gang. Samtidig legitimeres kommentarfeltet, ofte rent ut rasistisk i innhold, når et regjeringsparti herjer som det gjør med språkbruken i beskrivelsen av våre nye landsmenn og kvinner. Det er deprimerende at Høyre og Venstre verner om dette.

Hvordan opplever du utviklingen i det norske samfunnet når det gjelder innvandring og inkludering? Veldig tosidig. På et personlig plan, i nærmiljø og hverdag, opplever jeg at både innvandring og integrering går veldig bra, at majoritet og minoritet møter hverandre som medborgere helt naturlig og verken er redde for å være rause eller kritiske, når det trengs. Altså, et helt naturlig samvær mellom oss norske, ikke minst i jobbsammenheng og i skole, og sånn tror jeg mange har det, heldigvis.

Nettopp derfor er det opprørende og vondt å se hva som pågår i politiske debatter, i kommentarfelt i visse nettaviser, og på Facebook, der ord som «innvandringseksperiment», «masseinnvandring» og generell hån mot muslimer sitter løst. Det er som om det pågår en slags intern kamp om å slå seg totalt løs på nett og være mest mulig rasistisk, for ikke å si konspiratorisk, og den utviklingen er til å grøsse av. Det føles som om man må ta gamle kamper om igjen, kamper som man trodde var vunnet, og det er skremmende og slitsomt, men uunngåelig. Jeg kan av og til ikke fatte at vi faktisk har kommet hit, når jeg ser hva venner med innvandringsbakgrunn må tåle av hets.

Hvordan bør engasjerte mennesker jobbe for å gjenreise norske verdier som antirasisme, fellesskap og solidaritet i årene som kommer? Ingenting av dette er norske verdier. Dette er internasjonale verdier som folk over hele verden jobber for i det daglige, og ofte med livet som innsats. Vi kan håpe på at det skapes en bred sosial bevegelse, som igjen drar med seg politiske partier, og som klarer å gjenreise en velferdsstat, trygge arbeidsplasser, lønner å leve av, et boligmarked med rom for alle, og andre krav som bremser nyliberal politikk som har bidratt til økende ulikhet, nedskjæringsprogrammer og klimakrise. Da oppstår ikke situasjoner hvor vi folk krangler med hverandre om smulene, mens de rike blir rikere og samler stadig mer penger på færre hender. Det er lett å tenke seg at dette er grobunn for høyrepopulisme og hatretorikk.

Mens vi lurer på hvordan vi skal få til dette, kan hver og en av oss tørre å si ifra og praktisere slike verdier i det daglige. Det er også fristende å begynne å lete etter lokallaget til det partiet man mener står for slike verdier og melde seg inn. Alle som driver med kunst bør kjenne sin samtid nå og begi seg inn i den med politisk kraft.

 

Denne dynamikken i regjeringen gjør fremmedfiendtlig retorikk stueren i en helt annen grad enn tidligere.

Karl Eldar Evang, psykolog, talsperson for Foreningen av tolvte januar

Hva tenker du om valgresultatet? Jeg er rammet av en politisk depresjon, forhåpentlig kortvarig! Jeg hadde egentlig ikke trodd at Frp skulle få fortsette i regjering. Særlig når jeg tenker på mitt frivillige arbeid med papirløse, og med flyktninger, synes jeg det er tungt!

Hvordan ser du for deg de neste fire årene, med et Frp som fortsetter i regjering? Jeg tror det blir vanskelige fire år. Da tenker jeg på det å være asylsøker eller flyktning, eller barn med innvandrerbakgrunn i en sårbar situasjon, hvor du i stor grad er avhengig av å oppleve støtte fra omgivelsene for å finne styrke til å komme deg videre i livet. Det at Frp, fra regjeringsplattform, har kunnet spille ut mistenkeliggjørende, negativ retorikk mot innvandrere, mot rom-minoriteten, og mot asylsøkere, rammer nemlig mennesker direkte på kropp og sinn. At denne språkbruken har flyttet inn i de mektigste kontorene i landet, og at statsministeren beskytter ministre og regjeringssamarbeid, framfor å beskytte asylsøkere og flyktninger mot dette språket, gjør dypt inntrykk. Denne dynamikken i regjeringen gjør fremmedfiendtlig retorikk stueren i en helt annen grad enn tidligere. Ja, med Frp i posisjon, er gulvet i regjeringens stuer bonet med stygg retorikk. Den kleber fast under skoene til hele regjeringen.

Hvordan opplever du utviklingen i det norske samfunnet når det gjelder innvandring og inkludering? Jeg opplever det sammensatt. De tre store partiene, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet har over lang tid ført en svært streng asylpolitikk, med stor vekt på ”streng”og stadig mindre vekt på ”human”. Det har vært en rådende forestilling at et flertall i befolkningen ensidig støtter denne strenge versjonen. Både Høyre og Arbeiderpartiet har også lagt språket sitt nærmere Frp. Samtidig har vi sett sterke folkelige solidaritetsbevegelser, for asylbarna, for nyankomne flyktninger, som Refugees Welcome. Det finnes en sterk og levende solidaritet i folket. Frp i regjering har bidratt til at en del folk mener at de har ryggdekning for å komme med negative utbrudd og til dels rasistiske kommentarer mot innvandrere. Samfunnsdebattanter med innvandrerbakgrunn opplever mye alvorlig trakassering og trusler. Dette er svært alvorlig for vårt demokrati. I min kontakt med flyktninger, hører jeg hvor mye vanskeligere det er å søke jobb eller finne en hybel, når du ikke har et tradisjonelt norsk navn.

Hvordan bør engasjerte mennesker jobbe for å gjenreise norske verdier som antirasisme, fellesskap og solidaritet i årene som kommer? Engasjerte mennesker bør gjøre alvor av å handle politisk, krabbe over den terskelen! Det å tone flagg på sosiale medier, og gå inn i debatter som også er ubehagelige, det er rett og slett nødvendig i dag. Særlig viktig er det å gripe inn når diskriminering skjer, enten det er på gata, eller på tråder på FB, og forsvare hverandre! Jeg har klokketro på unge mennesker, at de vil løfte denne kampen i Norge.

 

Vi bør alltid møte hat med et bedre alternativ, nemlig samhold og kjærlighet.

Linn W. Firdaous Nikkerud, samfunnsdebattant, prosjektmedarbeider i Minotenk

Hva tenker du om valgresultatet? Jeg er veldig skuffet og lei meg over valgresultatet. Jeg felte flere tårer i ren frustrasjon. På den andre siden er jeg veldig glad for at SV gjorde et godt valg og at Moxnes kom inn på Stortinget. Det var plaster på såret. Jeg håper at de små partiene blir større, samtidig som de bevarer sin integritet.

Hvordan ser du for deg de neste fire årene, med et Frp som fortsetter i regjering? Jeg ser for meg en regjering som vil bestå av enkelte statsråder som fører en fremmedgjørende og polariserende retorikk. Måten enkelte i FrP omtaler andre mennesker på er direkte uheldig for Norge og mater en «oss-mot-dem»-presumpsjon. Det er lite heldig. Jeg ser for meg et passivt Høyre som lukker øynene for hva deres kolleger sier og gjør.

Hvordan opplever du utviklingen i det norske samfunnet når det gjelder innvandring og inkludering? På én side ser jeg mange engasjerte og varme mennesker som ønsker å inkludere våre nye landsmenn. Disse jobber på fulltid med å skape samhold og hjelper mennesker i nød. På den annen side eksisterer det krefter i samfunnet som direkte er til hinder for en positiv utvikling. Det som hindrer en positiv utvikling er bl.a. et klima som forteller folk at de ikke er norske nok basert på deres hudfarge og religion. Dette strider direkte med de verdiene vi har som idealer i dag.

Hvordan bør engasjerte mennesker jobbe for å gjenreise norske verdier som antirasisme, fellesskap og solidaritet i årene som kommer? Ved å fortsette det gode arbeidet. Vi må alltid sørge for å være en motgift mot krefter som jobber imot disse verdiene. Det betyr at vi må mobilisere ved å ta i bruk ulike kanaler, slik at vi fremstår som en samlet front. I tillegg til dette er det viktig at vi alltid gjenspeiler disse verdiene. Vi bør alltid møte hat med et bedre alternativ, nemlig samhold og kjærlighet. Gjør vi dette konsekvent vil vi skape større endringer og sette en mer markant kurs.

 

 

Nå bruker man ikke en gang ordet «rasisme» om det som er åpenlyst rasistisk.

Mohammed Abdi, spaltist i Morgenbladet

Hva tenker du om valgresultatet? Jeg er ikke overrasket over valgresultatet. Jeg har gått rundt de siste ukene og følt at det ville ende slik. Jeg er selvfølgelig skuffet over at det ikke ble regjeringsskifte. Men jeg er også skuffet over at MDG ikke kom over sperregrensa denne runden. Men det er bare å se fremover.

Hvordan ser du for deg de neste fire årene, med et FrP som fortsetter i regjering? Jeg tror dette kan ende på flere måter. Mye av dette handler om hva slags standard som settes av statsministeren og det største regjeringspartiet. Hvis det blir «business as usual», altså som det var i perioden 2013-2017, så tror jeg nok at Frp kommer til å få enda mer spillerom og at de vil åpne slusene. Det første året etter at den blåblå regjeringen kom til makta, var det utenkelig for mange av oss – til og med de av oss som stemte borgerlig – at Frp ville sette Sylvi Listhaug, Per Willy Amundsen, Per Sandberg og Terje Søviknes inn som statsråder. Man tenkte kanskje – noen vil hevde naivt – at man ville få ansvarlige og anstendige statsråder som evner å forstå at nå er de ikke lenger politikere i et opposisjonsparti i Stortinget, men en del av landets regjering. Men dette var enklere sagt enn gjort. Det som er det vesentlige her er at en regjering skal være hele landets regjering, og ikke bare for sine egne velgere. Akkurat dette er vanskelig for høyrepopulister med regjeringsmakt å forstå eller erkjenne. Så jeg vil ikke bli overrasket hvis visse, sentrale Frp-politikere også blir tatt inn i «regjeringsvarmen», og jeg frykter ikke bare retorikken de statsrådene eller statssekretærene kommer til å bruke. Men også den politikken de kommer til å føre og hva som vil skje med den politiske kulturen i vårt land.

Hvordan opplever du utviklingen i det norske samfunnet når det gjelder innvandring og inkludering? Man må skille mellom politikken og debatten om innvandring. Politikken eksisterer det et stortingsforlik for, men en del av Listhaugs kritikere har pekt på at at Solberg-regjeringen i realiteten har gått lenger enn forliket  (les for eksempel Sebastian Steins gjennomgang i Dagbladet). Men samtidig så har debatten beveget seg. Mange av disse debattene handler i grunn om integrering og ikke hva slags innvandring og asylpolitikk man skal ha i Norge. Den er det nesten konsensus om. Med unntak av visse partier som er for mer liberalisering eller andre som er for ytterligere restriksjoner.

Hvordan bør engasjerte mennesker jobbe for å gjenreise norske verdier som antirasisme, fellesskap og solidaritet i årene som kommer? Vi må være enda mer på hugget enn før. Man må få definisjonsmakten og sette premissene mer enn før. Nå bruker man ikke en gang ordet «rasisme» om det som er åpenlyst rasistisk. Men det viktigste man kan gjøre er å danne organisasjoner og drive med lobbyvirksomhet for å styrke rettssikkerheten til ofrene for diskriminering og rasisme. Det hjelper ikke lenger å skrive kronikker hvor premisset til ens meningsmotstander er hvorvidt det er eller ikke er rasisme i Norge. Spørsmålet er: Hva man skal gjøre med problematikken – ikke hvorvidt problematikken er reell eller ei. Fordi det er den.

 

Dette må slås tilbake, og vi må komme med alternative narrativer til deres dystopi.

Shoaib Sultan, bystyrerepresentant i Oslo (MDG), spesialrådgiver ved Antirasistisk Senter

Hva tenker du om valgresultatet? Skuffet. Alle de fire borgerlige partiene gikk tilbake, likevel fortsetter de i regjering. Vi ser en strøm av hat, rasisme og sjikane, men vi greier ikke sette det på agendaen. Det må vi bli flinkere på.

Hvordan ser du for deg de neste fire årene, med et Frp som fortsetter i regjering? Dessverre tror jeg vi vil se mer av det samme som vi har sett så langt. Nye grenser som flyttes, mer hat som spres av enkelte politikere. Kampen mot dette må også trappes opp.

Hvordan opplever du utviklingen i det norske samfunnet når det gjelder innvandring og inkludering? For de fleste, så er det en positiv utvikling. Folk flest tror jeg har økende grad av aksept og toleranse. Debatten derimot går i en svært uheldig retning.

Hvordan bør engasjerte mennesker jobbe for å gjenreise norske verdier som antirasisme, fellesskap og solidaritet i årene som kommer? Det er bare å brette opp ermene, og gi seg i kast med kommentarfelt og sosiale medier. Dette må slås tilbake, og vi må komme med alternative narrativer til deres dystopi.