3 aug 2017 | 

3 aug 2017 | 

Angiverministeren

Hadde jeg ikke reist til Somalia i 2015, hadde bestefar dødd uten at jeg hadde blitt kjent med ham.

Statsråd Sylvi Listhaug har oppfordret folk til å angi flyktninger som de mistenker reiser på besøk til det opprinnelige hjemlandet.

Det er kanskje vanskelig for majoritetssamfunnet å sette seg inn eller forstå hvorfor mange innvandrere/flyktninger setter seg selv i fare ved å reise tilbake til hjemlandene sine, men hva annet skal man gjøre?

Forventes det virkelig at folk skal la distansen, savnet og lengselen ete dem opp?

Forventes det virkelig at folk skal la distansen, savnet og lengselen ete dem opp? Skal jeg gå rundt med noen usle, uklare minner fra barndommen? Skal folk gå rundt i flere år og føle på et savn som det ikke bare er vanskelig å glemme, men også tilfredsstille?

Jeg har levd et helt liv uten min bestefar, og da jeg fikk høre om hans bortgang kunne jeg i det minste trøste meg med de klare, nære og nye minnene jeg hadde av han fra den sommeren.

Ikke alle er like heldige. Ja, kaos og krig herjet rett rundt hjørnet, men vi tok den risikoen av kjærlighet for egen familie, for eget kjøtt og blod. At vi nå skal tvinge folk til å løsrive seg fra gamle liv, det er reinspikka ondskap, og det er spesielt at det kommer fra et parti som i første omgang ikke omfavner innvandrere som en del av flokken, som nordmenn.

Hvis Norge virkelig skal kriminalisere dette vonde, sårbare og menneskelige, ja, da er ikke Norge mitt hjem.

Hvis Norge virkelig skal kriminalisere dette vonde, sårbare og menneskelige, ja, da er Norge ikke mitt hjem.