2 nov 2017 | 

Åpent brev til Line Miriam Sandberg

Kjære Statssekretær, jeg vil gjerne svare deg.

Jeg forstår de spørsmålene du stiller, og tenker at du nok ikke er alene om å stille dem. Siden du tilhører et parti som til tider kan være litt unyansert i sin kritikk mot muslimer generelt, har du også fått en motreaksjon jeg er uenig i. Denne fratar deg retten til å stille disse spørsmålene som et hvilket som helst individ. Det er synd at ditt parti til tider kan virke som en klønete diplomat mellom folket og politikken, men dere er representanter for en del av befolkningen og det skal respekteres.

Heller enn å angripe deg, kunne man gjort som jeg gjør her, ta til motmæle og svare.

Jeg går ut i fra at du stilte spørsmålene som individ, og ville gi deg mitt syn, jeg vil også uttrykke at jeg er meget misfornøyd med en del av motreaksjonene. Heller enn å angripe deg, kunne man gjort som jeg gjør her, ta til motmæle og svare. Jeg tror verken at du er muslim-fiendtlig eller en person som ønsker å gjøre livet vanskelig for andre.

Men du skjønner at i Norge har vi begynt å få en utvikling innad diskusjonene, som virker lite konstruktiv. Man legger seg enten til høyre eller venstre (for muslimene eller mot). Begge sidene snur ryggen til hverandre og vi som ligger på ryggen i midten, ser to rygger bygge en mur og distanse mellom nyansene i virkeligheten. Når vi prikker de to sidene på ryggen og prøver å fortelle at ting ikke er så svart-hvitt, får vi en humpende kald skulder. Man skal helst ikke stille spørsmål ved deres virkelighet og overbevisning om «de andre», eventuelt muslimer, som meg.

Ber du motdebattanter nyansere sine forestillinger, kjenne på hverandres frykt, prøve å tilegne seg en forståelse for den andre, da ligger du midt i frontlinjen.

Tar du fra dem denne virkeligheten, vil de ikke lenger ha noe å ånde for. Det vil ikke være en kamp om hvem som har mest rett, hvem som har den beste livsfilosofien, hvem som er mest rettferdig eller om hvem som kjemper best for et bedre samfunn. Ber du motdebattanter nyansere sine forestillinger, kjenne på hverandres frykt, prøve å tilegne seg en forståelse for den andre, da ligger du midt i frontlinjen. Du kan fort bli alt fra en idiot til en naiv person som «ikke skjønner» alvoret i problemstillingen. Eller du kan bli beskyldt av begge parter for å holde med motparten.

Ut ifra en slik situasjon som forekommer i dagens debatter, er det selvfølgelig vanskelig å stille slike spørsmål som du kom opp med. Jeg forstår at du fort blir satt i mot veggen, men bare for å nyansere, så er det veldig mye bra disse motpartene kommer med også, som sagt ligger problemet som regel bare i fremstillingen.

Jo, tilbake til dine spørsmål. Hvis du tillater meg å nyansere litt først, så kan jeg trygt si at ikke alle rømmer fra muslimske land. Hadde det vært slik, hadde vi virkelig hatt et problem. Det finnes 1,5 milliarder muslimer i verden og bare 3.8% av befolkningen i EU er muslimer og i Norge er SSBs tall estimert til mellom 2-4%.

Jeg kan ikke la være å peke på at utviklingen i Latin-Amerika, Afrika og noen asiatiske land der kristentro dominerer, ikke har mindre utfordringer enn muslimske land.

Hvis dine spørsmål er rettet mot hele den muslimske befolkningen i verden, så er det ingen grunn til å bekymre seg, muslimene holder stort sett til i egne land. Men hvis spørsmålet ditt er rettet mot den trege utviklingen mot demokrati og andre mekanismer som er med på å utvikle et land, kan jeg svare deg på hvorfor utviklingen ikke har gått like fort som i vestlige land.

Jeg kan ikke la være å peke på at utviklingen i Latin-Amerika, Afrika og noen asiatiske land der kristentro dominerer, ikke har mindre utfordringer enn muslimske land. Det er greit å ha det også i bakhodet når man kritiserer muslimer.

Det er bare så synd at noen har klart å skremme deg med muslimmonsteret.

Derimot kan jeg si at fattigdom, mangel på utdannelse, korrupsjon, interne konflikter, undertrykkelse av enkelte grupperinger og vestlige intervensjoner er noen av faktorene som er med på å hemme utviklingen i de fleste fattige land i verden hvor vi får våre flyktninger og asylsøkere fra. Altså, å være muslim, kristen, buddhist eller ateist endrer ikke tyngden på de ovennevnte faktorene som hemmer utvikling. Man trenger rett og slett kapital, ærlige ledere, infrastruktur og andre nødvendige tiltak som er med på å bygge et land, for å hindre at mange som ser seg lei på manglende utvikling vil ønske å komme til Vesten.

Det er bare så synd at noen har klart å skremme deg med muslimmonsteret. Skal man ta til etterretning Bushra Ishaqs undersøkelse om norske muslimer, så er det i hvert fall ingen grunn til å bekymre seg for norske muslimers holdninger i Norge. Hadde muslimene vært et reelt problem, så hadde vi sikkert hørt fra politi og rettssystem om den skremmende utviklingen i hva muslimer bedriver i dette landet. Foreløpig er det stille på den fronten, så vi slipper å løpe en annen vei hver gang vi ser en muslim på gata.

Likeverd og verdisyn er grunnleggende faktorer for nyansering og ivaretakelse av andre medlemmer i vårt samfunn.

Jeg er helt sikker på at du er opptatt av likeverd og verdisyn. Derfor er det viktig at man unngår å generalisere, siden det er stikk i strid med disse verdiene vi så iherdig prøver å ivareta. Likeverd og verdisyn er grunnleggende faktorer for nyansering og ivaretakelse av andre medlemmer i vårt samfunn.

Håper jeg har klart å svare på noen av dine spørsmål.

Med vennlig hilsen

Fatma Betul Sarayli