14 nov 2017 | 

14 nov 2017 | 

Barn behandles strengere enn voksne asylsøkere

For voksne asylsøkere vil derimot retursituasjonen ha mer å si.

Visste dere at departementet til Listhaug har instruert UDI om å ikke legge avgjørende vekt på barns manglende nettverk, ressurser og den sosiale og humanitære situasjonen i internfluktområdet? At barna må være sykere og mer sårbare, og at UDI ikke skal gjøre en skikkelig vurdering av barnas retursituasjon? Barn behandles altså strengere enn voksne.

UDI foreslo: 
«Den humanitære situasjonen for internflyktninger er vanskelig i Afghanistan, og UDI mener dette bør ha særlig betydning ved vurderingen av om den enslige mindreårige har «annet grunnlag» for opphold. Videre kan alder og tilknytning til hjemlandet tillegges vekt, jf. over. UDI mener tilknytning i form av av nettverk og/eller tilstrekkelig ressurser til å klare seg i internfluktområdet har betydning for en enslig mindreårig uten omsorgspersoner der, og at denne betydningen øker jo yngre den mindreårige er. (…)

UDI anbefaler at mangel på nettverk og/eller ressurser til å etablere seg i internfluktområdet som utgangspunkt skal ha stor betydning ved vurderingen av om det skal gis ordinær tillatelse etter utl. § 38 der søkeren er yngre enn 17 år på vedtakstidspunktet.»

Når våre politikere sier at UDI gjør de faglige vurderingene og at man skal lytte til UDI, gjelder det altså så lenge disse vurderingene samsvarer med regjeringens politikk.

Departementet instruerte:
«For voksne søkere vil retur til hjemlandet som oftest være en nær forestående realitet når det ikke er funnet grunnlag for beskyttelse (dvs. når det vurderes å gi tillatelse etter utl. § 38), og i slike situasjoner kan retursituasjonen bli tillagt avgjørende vekt. Retur til hjemlandet er imidlertid ikke aktuelt for enslige mindreårige i aldersgruppen 16–18 år som mangler forsvarlig omsorg ved retur – de vil få en begrenset tillatelse i medhold av utlf. § 8-8.

Det innebærer at de får oppholde seg i Norge frem til fylte 18 år, og at de ikke vil bli returnert så lenge de er barn. Departementet mener at det må ses hen til denne realiteten ved vurderingen av utl. § 38, og følgelig at mangel på nettverk og/eller ressurser og sosiale og humanitære forhold ved retursituasjonen ikke alene kan begrunne at det gis en en ordinær oppholdstillatelse etter utl. § 38.»

Når våre politikere sier at UDI gjør de faglige vurderingene og at man skal lytte til UDI, gjelder det altså så lenge disse vureringene samsvarer med regjeringens politikk. Mener UDI noe annet, er det plutselig ikke så nøye å lytte til dem. Her var altså et forsøk fra UDI å begrense bruken av midlertidig opphold til enslige asylsøkende barn. Departementet svarte med å nektet dem ved å presentere enda en innstramming, i form av denne instruksen.