7 Dec 2017 |  - Ekstern skribent

7 Dec 2017 | 

Brennpunkt og “rasekrigerne”

For unge mennesker uten tilstrekkelige historiekunnskaper kan Brennpunkts dokumentar virke rekrutterende.

Nora Warholm Essahli

Ekstern Skribent

Nora Warholm Essahli

Ekstern Skribent

I NRKs Brennpunktdokumentar forsøkes det å forstå nazistene i den Nordiske Motstandsbevegelsen. De trener til kamp, belønner medlemmers voldshandlinger, fornekter holocaust, og dyrker Adolf Hitler. Svenske PST betrakter Den Nordiske Motstandsbevegelsen som den største trusselen mot rikets indre sikkerhet.

Jeg kan ha forståelse for at sånne ting, i dagens Norge, i dagens Norden, kan forekomme, sier Haakon Forwald, lederen i den Norske avdelingen om 22. juli-massakren. Man burde heller, når det gjelder meningsmotstandere av sitt eget folk, påvirke dem positivt og få dem til å endre mening, fortsetter han. Nordfront ser ikke noen grunn til å ta avstand fra Breiviks handlinger.

Fordi nazistene selv mener at «nazist» er et skjellsord, velger NRK å omtale dem som «nasjonalsosialister». Så vidt jeg forstår er ikke dette en vanlig eller etablert praksis hverken hos NRK eller andre medier, enten det gjelder nazister eller andre. Her går NRK med på deres premisser og gjør dem en stor tjeneste.

Her går NRK med på deres premisser og gjør dem en stor tjeneste.

Samfunnsoppdraget

I forkant av høstens dramatiske demonstrasjon i Göteborg, sa lederen at han var fornøyd. De hadde fått så stor medieoppmerksomhet i forkant, at det var en suksess uansett.

Motivasjonen for å slippe til journalistene som laget dette Brennpunkt-programmet er utvilsomt den samme. De siste fem-seks årene har jeg vært med å arrangere motdemonstrasjoner mot Den Nordiske Motstandsbevegelsen og lignende grupper. Hver gang har vi den samme diskusjonen. Er det best å gjøre noe, eller er det å gi dem oppmerksomhet bare noe som virker til deres fordel?

Vi har stort sett alltid strandet på å vise motstand. Hver eneste gang en hatefull gruppe sprer budskapet sitt på et offentlig sted, skal vi være der, og vi skal være mange flere enn dem. Det er et ansvar vi har. Hva som er hensiktsmessig og ikke, er spørsmål vi fortsetter å stille oss.

NRKs interesse for dette er forståelig. Det er derimot ikke uproblematisk at en gruppe som mest sannsynlig ikke har mer en et par hundre medlemmer i Norge, får så stor eksponering, med en så lite kritisk tilnærming.

Brennpunkt har valgt å ikke intervjue hverken politi, Sepol, eller noen av Nordfronts motstandere. Tiden vies til å forsøke å få fram hva ledere og andre fremtredende figurer selv mener om sin bevegelse.

Brennpunkt har valgt å ikke intervjue hverken politi, Sepol, eller noen av Nordfronts motstandere.

Den høye andelen kriminelle og voldsdømte medlemmer, og oppfordringer til bevæpning er lite belyst i dokumentaren. Vi får følge voldsepisoden i Finnland der Jesse Torniainen sparket en forbipasserende som senere døde på stand for Nordfront, samt en voldelig aktivitet som ligner kamptrening. Torniainen ble belønnet av organisasjonen kort tid etter, noe som medvirket til at organisasjonen har blitt forbudt i Finnland.

Holocaustfornektelse i beste sendetid

Under seksjonen der samtlige av de som er intervjuet fornekter holocaust, stiller journalisten noen kritiske spørsmål. På slutten påpeker han at «det er fullstendig enighet blant etablert forskning om at holocaust fant sted» (fritt sitert). Akkurat her ble det faktisk nødvendig å påpeke at Holocaust fant sted. Mens jeg ser dette, tenker jeg på hvordan dette kan virke for andre seere.

Jeg fikk mitt første møte med Holocaust da jeg som skolelev møtte Julius Paltiel, som overlevde holocaust og brukte resten av livet på å fortelle om det til skoleelever i Trondheim. Julius Paltiel er dessverre ikke lenger blant oss. Ingen flere skoleelever får ta del i den skjellsettende opplevelsen det er å sitte i Synagogen og høre fortellingen hans, illustrert av bilder, gjenstander, og ikke minst tallene på underarmen hans. Mens tiden går blir det færre og færre Holocaust-overlevende blant oss, mens bevegelser som fornekter Holocaust vokser.

Å så tvil, eller å gjøre noe til en påstand heller enn fakta, er kanskje det beste utfallet holocaust-fornekterne kan håpe på. En enkel påpeking av enighet blant forskere blir ikke dekkende i møte med konspirasjonsteorier som er så kontroversielle at de til og med er ulovlig i enkelte land. Kanskje Brennpunkt så for seg et opplyst, voksent publikum da de lagde dette. For unge mennesker uten tilstrekkelige historiekunnskaper kan dette være derimot virke rekrutterende.

Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.