Maria Lundberg

Ekstern Skribent

Jeg gjorde et søk i forslaget til nytt statsbudsjett på midler øremerket tiltak mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap. Etter å ha satt meg grundig inn i regjeringens handlingsplan mot sosial kontroll – som statsminister Erna Solberg i flere valgdebatter skrøt overbærende av når politiske motstandere kritiserte henne for å ha sviktet likestillingskampen – var jeg forhåpningsfull med tanke på å se handlingsplanens ambisjoner realisert i form av kroner og øre i statsbudsjettet.

I handlingsplanen er det fem definerte innsatsområder, og 28 identifiserte tiltak. Det er offensivt og bra.

Ett stakkars treff i budsjettet.

I forslaget til nytt statsbudsjett? Ett stakkars treff i budsjettet: To millioner til Bufdir for en mentorordning for ofre for negativ sosial kontroll og skamvold.

Ære være den potten, men med all respekt å melde – to millioner til en reaktiv mentorordning?

Det mørkeblå høyre kan nå fra sine rikspolitikerposisjoner fortsette å rope om svenske tilstander og spre frykt og fyre oppunder fordommer om muslimer i Norge – de akter åpenbart ikke å gjøre noe som helst for å tilrettelegge for en annen fortelling om landet de styrer.

To millioner er altså hva de blåblå har funnet å kunne øremerke til et område der de selv har brukt 60 sider på å liste opp nødvendige innsatsområder, og som til stadighet holdes opp som argument for hvorfor Norge må stramme grensereima for mennesker med annen hudfarge og en annen gud enn Hanvold, brunost og bunad.

Her er det bare å finne frem utestemmen og være sanne løver på bakken!

Audun Lysbakken, Karin Andersen, Nicholas Wilkinson, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra, Torgeir Knag Fylkesnes, Petter Eide – her er det bare å finne frem utestemmen og være sanne løver på bakken!

Samtidig får altså HRS 1,8 millioner for å fortsette med anti-integreringsaktiviteter basert på fordommer, negative myter og renspikka løgn som fyrer opp under sjikane og hets av minoriteter i Norge.

Begrepet “latterlig” er bare forbokstaven på gapet mellom teori og praksis hos Erna og co.