24 Mar 2020 |  - Ekstern skribent

24 Mar 2020 | 

Deltagelse på Resett kan være uheldig for positiv psykisk helse

Mange av artiklene og ytringene publisert på Resett om innvandring gir assosiasjoner til en paranoid form for gruppetenkning.

Mehreen Sheikh

Ekstern Skribent

Mehreen Sheikh

Ekstern Skribent

I en nylig publisert undersøkelse blir den innvandringskritiske nettavisen Resett «frikjent» for brudd på pressens etiske regelverk. Medieforskerne bak studien, som har undersøkt publiseringer av artikler og kommentarer i løpet av en 14-dagersperiode i 2018 og 2019, hevder at nettavisens innhold i denne perioden ikke var grovere enn det som publiseres i andre medier. Til tross for denne konklusjonen har Norsk Redaktørforening enstemmig avvist medlemssøknaden fra Resett, fordi nettavisens redaktør «ikke forholder seg til alminnelige publisistiske prinsipper». Én begrunnelse for avslaget er at nettstedet lar anonyme deltagere få komme med sterke personangrep.

Men ser man et øyeblikk bort fra de presseetiske prinsippene, og studerer noe av innholdet ut ifra psykoanalytiske teorier om gruppetenkning, kommer det til syne en tankegang preget av mistenksomhet, engstelse, aggresjon og vrangforestillinger. Med andre ord man kan se konturene av en paranoid form for gruppetenkning. Dette tankemønsteret er ikke bare uheldig for de som holdningene er rettet mot, det er kanskje mer skadelig for de som engasjerer seg i innholdet på denne nettsiden.

Gruppedynamikken i Resett

Forskning på gruppeprosesser viser at grupper, som for eksempel terapeutiske, politiske eller andre arbeidsgrupper, har et emosjonelt liv som kan forstås ut ifra psykotiske prosesser. Derfor kan man analysere gruppens atferd og holdninger ved bruk av psykoanalytiske teorier, som blant annet kan gi innsikt i det ubevisste tankelivet til gruppen. Disse underliggende forestillingene kan i en del tilfeller ta styringen av gruppens aktivitetsmønster, akkurat som hos et individ med for eksempel paranoide symptomer.

Redaktørene, journalistene, kommentatorene, spaltistene, bidragsyterne og de faste leserne på den innvandringskritiske nettsiden Resett, kan defineres som en sosial gruppe fordi de samhandler med hverandre, og de deler flere likhetstrekk – blant annet etnisitet og i stor grad religion. Dette skaper en fellesskapsfølelse tuftet på opplevelsen av felles kultur, holdninger og verdier. Flere trekk ved gruppen kan knyttes til det psykologiske fenomenet gruppetenkning.

I utgangspunktet burde avisen ha vært et gunstig alternativ til de etablerte mediene.

Resett ble etablert i 2017, og flere av investorene oppga legitime og fornuftige begrunnelser for etableringen av nettavisen, blant annet et ønske om «mangfold i mediene» og «unngå flere norske bombetokt i utlandet». Redaktøren Helge Lurås var selv opprinnelig kritisk til norsk krigføring i utlandet. Og nettstedet har fortsatt oppført en rekke kloke arbeidsmål på Resett-plakaten: «Spre kunnskap, innsikt og refleksjon»; «Kritisere for å forbedre, og peke på en løsning»; «Kjempe for frihet og individets egenart». I utgangspunktet burde avisen ha vært et gunstig alternativ til de etablerte mediene.

Det som imidlertid har ført til at avisen har motarbeidet mange av sine hovedformål, og har blitt oppfattet og behandlet som en useriøs, høyreekstrem blogg fra flere hold (for eksempel av BT og flere politikere), er en sterk angst for innvandrere. I følge gruppedynamikkforskere skaper forestillingen om at gruppens identitet er truet, så sterk angst at det oppstår tendenser til gruppetenkning med paranoide tendenser. Gruppedynamikk som forskningsfelt består for øvrig av sosialpsykologiske studier av hvordan grupper fungerer, spesielt hvordan de samhandler og kommuniserer med hverandre. Slike studier kan blant annet gi innsikt i hvordan det sistnevnte tankemønsteret begrenser gruppens eller organisasjonens evne til å opptre rasjonelt.

Men når de deltar og samhandler i en sosial gruppe som styres av en felles frykt, blir de ledet inn i en tankegang hvor de til en viss grad taper evnen til å tenke selvstendig og kritisk.

Før vi går videre er det viktig med en avklaring. Det er ikke min hensikt å diagnostisere enkeltindivider. Gruppetenkning er ikke knyttet til den enkeltes psykologi, men kan oppstå når gruppen kommer sammen for å samhandle på bakgrunn av én spesifikk antagelse. Både teorier om gruppetenkning, men også sosiologiske teorier generelt, viser at tankemønsteret kan opphøre når man ikke lenger er blant gruppemedlemmene. Da kan individet tenke og handle ut ifra en individuell bevissthet. Med andre ord, jeg påstår ikke at personene som engasjerer seg på nettsiden Resett er psykotiske personer som hater visse medmennesker. Enkelte av dem har sikkert bekjente, venner, eller kjærester med innvandrerbakgrunn. Men når de deltar og samhandler i en sosial gruppe som styres av en felles frykt, blir de ledet inn i en tankegang hvor de til en viss grad taper evnen til å tenke selvstendig og kritisk.

De paranoide forestillingene

I likhet med en paranoid pasient som ikke har innsikt i tilstanden sin, (de fleste paranoide mener vrangforestillingene er realiteten,) må man lete etter tegn på vrangforestillingene i deres ytringer. En nærmere kikk på mange av sakene og kommentarene på Resett om innvandrere, avslører redsel og panikk for denne gruppen. For eksempel finner vi følgende saker publisert på nettsiden de siste fem månedene:

– Dansk professor sammenlikner muslimsk innvandring med nazi-invasjonen i 1940.

– Svensk næringslivsleder: Innvandringen kan føre til borgerkrig.

– Tybring-Gjedde om Oslo volden: – Vil man innse at innvandringen fra dysfunksjonelle land i realiteten er ute av kontroll?

– Ketil Solvik-Olsen er bekymret for høy innvandring: – Risikerer at folk føler seg som fremmede i sitt lokalsamfunn.

– Fransk intellektuell dømt for å kalle masseinnvandringen til Europa for en invasjon.

– Orbán: Det er forbudt å si det i Europa, men innvandringen er en organisert invasjon.

Her er det viktig å presisere et punkt. Som Resett-rapporten konstaterer henter Resett over halvparten (65 prosent) av sakene fra Norsk Telegrambyrå (NTB). Men når det gjelder blant annet saker om innvandring, er dette ofte saker skrevet av nettstedets egne ansatte.

Flere av sakene skildrer nesten krigstilstander. Men dette stemmer ikke med fakta.

En gjennomgang av de ovennevnte sakene, som nesten alle er skrevet av nettavisens egne journalister eller redaktører, avdekker forestillingene eller antakelsene som styrer Resett-gruppens aktivitet. Gruppemedlemmene tror at de forfølges av innvandrere, og at de er under angrep fra de sistnevnte. De fleste av disse sakene beskriver hvordan situasjonen er ute av kontroll. Flere av sakene skildrer nesten krigstilstander. Men dette stemmer ikke med fakta. Ifølge Statistisk Sentralbyrå er 17,7 prosent av befolkningen innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre og kun 8,4 prosent av disse er fra land i Afrika og Asia med Tyrkia, den gruppen innvandrere som Resett har sterk angst for. Resten, over 50 prosent, er innvandrere fra europeiske land og USA.

I psykiatrien har en person med paranoide vrangforestillinger ofte en tendens til å uttrykke mistenksomhet, i tillegg er det vanlig at vedkommende har forfølgelsesideer. Omverdenen kan derfor føles utrygg og skummel. Dessuten kan personen begynne å belaste andre for problemene han eller hun erfarer og mene andre lager sammensvergelser mot en. Vanligvis tror vedkommende at de paranoide vrangforestillingene er realiteten. På samme vis hevder forskere innen gruppedynamikk at en paranoid tilstand også kan forekomme blant gruppemedlemmer som opplever eller tror at de er i en truende og uforståelig situasjon. Under slike omstendigheter vil gruppen opptre med mistenksomhet overfor andre. De kan anklage de andre for hvordan de føler det, og etablere et affektert forhold til motparten, slik de ovennevnte sakene viser. Ifølge forskerne er dette forsvarsmekanismer som utløses på grunn av psykotisk engstelse i gruppen.

Ytringene i kommentarfeltene forsterker vrangforestillingene 

Mens de ovennevnte sakene på Resett skaper angst, frykt og panikk for innvandring og innvandrere, bidrar ytringene i kommentarfeltet til å styrke forestillingen om forfølgelse og undergang. Også Resett-undersøkelsen understreker betydningen av kommentarene, som det sies i rapporten: «innholdet i kommentarfeltet bidrar til å fargelegge, ”forsterke” og ramme inn selve nyhetsartikkelen». Forskerne konstaterer også en «tydelig oss-mot-dem»-tendens i kommentarfeltene» i forbindelse med nyhetssaker om muslimske innvandrere.

Ett eksempel er artikkelen om den danske professoren som sammenlikner muslimsk innvandring med nazi-invasjonen i 1940. Her kan man lese følgende sitat fra professor emeritus i utviklingspsykologi Helmuth Nyborg: «Uopplyste og usolidariske europeere stemmer seg fram mot et etnisk selvmord, kun et politisk paradigmeskifte eller militær unntakstilstand kan forhindre en borgerkrig.» Kommentaren fra blant andre BernstGunnar viser hvor alvorlig og virkelig budskapet blir oppfattet: «Du verden, en professor som faktisk forstår både historie og samtiden, og ikke nøler med å advare den sovende masse!».

Det er liten tvil om at oppslagene, som for eksempel sakene om den franske fagpersonen eller den ungarske statsministeren Viktor Orbán som begge kaller masseinnvandringen til Europa for en invasjon, forsterker vrangforestillingene.

I andre tilfeller blir det oppfordret til handling. I forbindelse med oppslaget om Frp-politikeren Tybring-Gjedde som knytter voldsepisodene i Oslo til blant annet innvandring fra «dysfunksjonelle land», finner man følgende oppfordring fra Vandre_Falk: «Det norske folk må komme i sammen, stå i sammen, verne om hverandre og landet og kreve riksrett og fengsel for de som har sluppet fremmede krefter til og som har brutt grunnloven.» Også Rakne T. Helt er overbevist om at eksistensgrunnlaget for den norske og den vestlige verden står for fall: «Når FN instruerer logrer de avtalelydige med halen og hengende ører. Er det å forsvare sin kultur og sitt folk? Hvordan har hele den vestlige verden kommet hit.» I samme kommentarfelt finner man forestillingen om en planlagt konspirasjon, dette er vanlig ved paranoid form for gruppetenkning: «Korrekt, volden en integrert del av planen, og de jobber med muslimske ledere hvordan trappe opp.». Skrevet av W. K.

Det er liten tvil om at oppslagene, som for eksempel sakene om den franske fagpersonen eller den ungarske statsministeren Viktor Orbán som begge kaller masseinnvandringen til Europa for en invasjon, forsterker vrangforestillingene. Ytringen i kommentarfeltet til artikkelen om den franske akademikeren illustrerer dette tydelig:

Man får en anelse av hva fremtiden vil bringe når selv fakta blir kriminalisert. Faktum som kan beskues i hundrevis av no-go soner over store deler av Europa. Når et hjemlands befolkning nektes adgang til flere og flere områder i sitt eget land er det åpenbart at landet har blitt stjålet fra dem av fremmede makter som er ute etter å utradere dem. … Konsekvensene av den tragiske politikken som er blitt ført vil hjemsøke Europa i flere hundre år. Men modige sjeler som Camus gir håp om at en dag langt der fremme vil verden omsider forstå viktigheten av å verne om sitt eget folk, land og kultur. Skrevet av Barley.

En interessant observasjon i forbindelse med saken om Ketil Solvik-Olsens bekymring for høy innvandring, er hvordan tendensen til gruppetenkning plutselig kan opphøre. I kommentarfeltet tilknyttet den sistnevnte artikkelen finner vi en diskusjon om hvorvidt Solvik-Olsen og Fremskrittspartiet er egnet til å “redde landet”.

Enkelte, som for eksempel E. N. uttrykker følgende: “FRP ikke lengre noe å stole på mener nå jeg…finnes ingen til det lengre i norsk politikk, de har ødelagt for seg selv.” Også H. S. uttrykker misnøye med Solvik-Olsen: “Svak motstand mot innvandring fra en Frp-topp. Som forventet.” Mens andre uttrykker støtte til både Frp-politikeren og partiet hans, slik som Liberty_norway:”For noe tull! Hadde vi ikke hatt FrP i regjering ville vi ha hatt tusenvis av flere migranter i Norge. Som kjent står de fleste partiene i kø for å hente hjem IS terrorister, og å motta middelhavs migranter.” Selv om dette er et tydelig tegn på at gruppefenomenet har opphørt, siden personene uttrykker ulike, selvstendige synspunkter, gjelder dette som regel ikke for deres holdninger til innvandrere og innvandring.

Konsekvensene

Gruppetenkningen i Resett synes å ha oppstått fordi antagelsen om at innvandring utgjør en alvorlig og umiddelbar trussel, i stor grad styrer gruppens aktivitet. Forskning på fenomenet viser at de som samhandler og kommuniserer i slike grupper, kan slutte å opptre rasjonelt. Det finnes en rekke tegn på at dette også gjelder for gruppemedlemmene i Resett. For det første er de stort sett enige med hensyn til innvandring, det vil si de godtar ukritisk påstandene som blir publisert på nettsiden om de sistnevnte. Det er stor grad av konformitet på nettsiden. Videre avstår gruppemedlemmene, inkludert redaktørene, journalistene og bidragsyterne, ofte fra å presentere synspunkter som bestrider det etablerte perspektivet, eller fra å presentere alternative synspunkter. Og de neglisjerer systematisk fakta som bestrider deres egne oppfatninger.

Gruppetenkningen i Resett synes å ha oppstått fordi antagelsen om at innvandring utgjør en alvorlig og umiddelbar trussel, i stor grad styrer gruppens aktivitet.

I tillegg til å opptre som en dysfunksjonell arbeidsgruppe i spørsmålet om innvandring, har tankemønsteret beskrevet i denne artikkelen en langt alvorligere konsekvens. Som følgende eksempler illustrerer, dette er for øvrig et gjennomgående trekk, er ytringene på Resett preget av total mangel på empati og omsorg for andre. I februar publiserte nettstedet en artikkel, hentet fra NTB, om en kurdisk mor og hennes tre døtre som mistet livet i brannen i Ytrebygda 4. januar 2020. I kommentarfeltet til artikkelen dukker disse kommentarene opp: «De er mer utsatte for å være kriminelle også.» Skrevet av Harry. Mens S. H. K. ytrer følgende: «Haha good one! Nailed it totally!

Etter skytemassakren i Hanau, hvor ni personer ble drept og flere såret av en person med fremmedfiendtlige holdninger, publiserer Resett følgende oppslag, hentet fra NTB: «Merkel om Hanau-angrepet: – Rasisme er en gift». I kommentarfeltet til artikkelen finner vi ingen empati med ofrene eller deres pårørende. I stedet opprettholder nesten hele gruppen sin fiendtlige oppfatning, og kommentarene er preget av beskyldninger, arroganse og forakt:

Dersom Merkel og andre politikere hadde stått for en edruelig asyl- og innvandringspolitikk, hadde vi sannsynligvis unngått om ikke alle, så i hvert fall de fleste av den type tragiske hendelser som den som fant sted i Hanau. Spytter du i ansiktet på folk ved å forvandle nærmiljøet deres til det ugjenkjennelige gjennom masseinnvandring, vil det før eller senere klikke for en og annen, og resultatet blir voldshandlinger. B. N.

Hvorfor fordømmer ikke globalist Merkel ekstremt hat og rasisme mot hvite tyskere også, som blir utsatt for noe av den aller verste voldelige terroriseringa i fra innvandrer gjenger også da». Bitten.

Dette er en konsekvens av hennes feilslåtte politikk. Folk blir rasende av at hun har destruert landet deres, med invasjon av folk som egentlig verken passer inn eller aksepterer det tyske samfunnet. Angela Merkel bærer hele ansvaret for masakren. F. B.

Tankemønsteret som preger nettavisen Resett i spørsmålet om innvandring, synes å virke hemmende og skadende på redaktørenes, journalistenes, kommentatorenes, bidragsyternes og de sympatiserende lesernes positive psykiske helse.

Det er ikke uvanlig at en person som lider av paranoide forestillinger opptrer med forakt og kritikk, og viser mangel på vennlighet og hensyn. Eller utviser konstant mistenksomhet og mistro overfor andre, uten tilstrekkelig grunn, og leser truende meninger inn i harmløse hendelser. Det er heller ikke uvanlig at en person med paranoide vrangforestillinger bærer nag. Ifølge forskning på grupper kan disse symptomene også gjelde grupper som styres av vrangforestillinger.

Tankemønsteret som preger nettavisen Resett i spørsmålet om innvandring, synes å virke hemmende og skadende på redaktørenes, journalistenes, kommentatorenes, bidragsyternes og de sympatiserende lesernes positive psykiske helse. Ifølge psykologen Marie Jahoda kjennetegnes positiv psykisk helse av «en positiv selvoppfatning, evne til å være aktiv og utnytte sine evner, være en integrert person, foreta selvstendige valg, kunne handle uten å isolere seg fra andre, ha realitetssans og evne til empati og å kunne skape dype og ekte relasjoner til andre mennesker.»

De fleste av sakene og ytringene om innvandring publisert på Resett viser tydelig mangel på nettopp dette.

 

 

 

 

 

Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.