19 May 2017 |  - Ekstern skribent

19 May 2017 | 

En kortlevd toppsak

Media fokuserer på frykt heller enn å gi korrekt, edruelig informasjon til folket.

Gunnar Roland Tjomlid

Ekstern Skribent

Gunnar Roland Tjomlid

Ekstern Skribent

I går ble en person drept og ca. 20 ble skadet da en bilist kjørte inn i en folkemengde på Times Square i New York. I starten var det toppsak i alle nettaviser, sånn i tilfelle det var terror (man vil jo gjerne være først ute med det som kanskje blir ukens snakkis), men da det viste seg å ikke være det likevel, forsvant saken fort ned til omtrent en notis langt nede på forsidene.

Ruspåvirket fører som tar liv, er ikke noe å gå rundt og være redd for. Det er ikke noe folk bekymrer seg over i hverdagen. Derfor gir det heller ikke leserklikk og verdi for aviser å skrive om.

Likevel er det slik at kjøring i beruset tilstand, først og fremst alkohol, men også av andre stoffer, tar rundt 10 000 liv i USA hvert år. Det er nesten 30 personer hver eneste dag. Omtrent 2000 av disse er fotgjengere som drepes av motorkjøretøy med en beruset person bak rattet. Altså 5-6 personer hver dag.

For her er realiteten: Frykt selger.

Terror er grusomt, og relativisering av risiko er ikke noe argument mot å ta problemet med f.eks. radikalisering på alvor. Men slik relativisering er samtidig helt kritisk for å informere folk nok til å kunne justere sin interne risikovurdering, og til å foreta gode valg for å være trygg, eller velge ledere som prioriterer riktig for å holdet folket trygt.

Intensjon spiller selvsagt en faktor. Overlagt drap føles mye skumlere enn hva uhell gjør. Men utfallet er det samme. Og i begge tilfeller finnes det som regel gode forebyggende tiltak som kan iverksettes. Spørsmålet er om man skal sette inn kampen mot det som føles skumlest, eller det som i virkeligheten er mest farlig.

Det er fascinerende både å se hvordan politikere bevisst eller ubevisst kan bruke fullstendig feilaktige risikoperspektiver for å få gjennom sin politikk, men også hvordan media velger å fokusere på frykt heller enn å gi korrekt, edruelig informasjon til folket.

Og det forkvakler fullstendig befolkningens risikovurderinger og følelse av frykt.

For her er realiteten: Frykt selger. En person drept av terror er verdt usedvanlig mye mer i annonsekroner enn en person drept av en fyllekjører. Det er den brutale og kyniske virkeligheten media opererer i.

Og det forkvakler fullstendig befolkningens risikovurderinger og følelse av frykt. Det er ødeleggende for samfunnet og fører oss på helt ville veier i valg om hvem og hvordan samfunnet vårt skal ledes og utvikles.

I boken min “Håndbok i krisemaksimering” som kom ut i høst, skriver jeg mye om hvordan media forpurrer vår risikovurdering gjennom sin selektive nyhetsrapportering. Boken er fylt med statistikk og eksempler på hvordan dette slår ut i praksis. Fra “farlig” solkrem og skummel atomkraft til “giftige” jordbær og innvandrere i Oslo. Ikke bare på individnivå, men også politisk.

Overfallsvoldtekter og gruppevoldtekter er eksempelvis relativt nye fenomener i Norge, og slike saker får derfor betydelig større dekning enn andre typer voldtekt. Det er nytt og skremmende, og det selger. Men de utgjør under en prosent av alle voldtekter som faktisk skjer, og for ofrene er ikke graden av traumatisering eller voldelighet nødvendigvis verre.

De tror at å bekjempe den ene prosenten med tilnærmet totalitære tiltak løser hele problemet.

Så når media overrapporterer bare denne lille fliken av virkeligheten, gir det folk et totalt feilaktig bilde av hvem som voldtar og hvor risikoen er størst. Det gjør igjen at mange roper etter tiltak som er fullstendig feilslåtte, fordi de tror at å bekjempe den ene prosenten med tilnærmet totalitære tiltak løser hele problemet.

Tilsvarende oppgir media dobbelt så ofte en persons etniske opprinnelse hvis nyheten har et problemperspektiv, sammenlignet med om den er positiv eller nøytral. En ekstremist har alltid ikke-vestlig bakgrunn, mens en flink norsk rapper med afrikansk opprinnelse som gjør det bra i USA, eller en god norsk fotballspiller med somaliske foreldre, er bare norsk.

Jeg etterlyser at media tar større ansvar for å gi balansert og korrekt informasjon, fordi media har enorm makt over folks virkelighetsoppfatning. Det betyr ikke at media skal være redde for å skrive om virkelige problemer, men det betyr samtidig at de må ta hensyn til relativ risiko, vinkling, hvilken informasjon som vektlegges, og fontstørrelse når de formidler dette.

Hvis ikke, gjør de ikke folk mer opplyste, men mindre opplyste.

Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.