19 mar 2017 | 

Etnisitet: et fint ord for rase

Etnisitetsbegrepet kobler sammen hudfarge og kulturelle verdier.

Etnisitet er et ullent begrep. Som vi vet så sluttet man å snakke om menneskeraser etter 1945. Etnisitet er et antropologisk begrep om kulturell tilhørighet. I offentligheten derimot, er det et pent ord for rase.

Begreper er viktige. De former hvordan vi snakker om verden, som igjen påvirker hvordan vi ser på verden. Begrepsdebatt bør ikke være forbeholdt forskere og andre akademikere. I den globalpolitiske situasjonen vi befinner oss i, er ord makt. Det heter ikke «flyktning» lenger, nå snakker vi om «migranter».

Hva er egentlig etnisitet?

La oss se litt på denne definisjonen fra Store Norske Leksikon:

Etnisk gruppe, gruppe som innenfor et større samfunn selv betrakter seg som en gruppe i forholdet til andre, og som også blir identifisert som en egen folkegruppe av andre.

Etnisitet viser altså ikke til objektive kulturforskjeller, men er sosialt og kulturelt definert. Grunnlaget for etnisk kategorisering er det som oppfattes som medlemmenes mest grunnleggende og allmenne identitet: opprinnelse og kulturell bakgrunn.

Etnisk identitet kan komme til uttrykk på ulike måter: i språk, dialekt, særegne kulturtradisjoner og skikker, klesdrakt, næringsvei eller levevis. I lagdelte samfunn kan etniske grupper samtidig danne sosiale sjikt – som for eksempel mange kastegrupper i India, svarte og hvite i USA og svarte, «fargede» og hvite i Sør-Afrika.

Dette er ganske langt unna den måten vi ellers bruker etnisitetsbegrepet på. Etnisitet blir fort en mer fiksert identitet, som omfatter både hudfarge, kulturell bakgrunn og språk. I realiteten er det snakk om hvordan en gruppe selv definerer seg i forhold til andre.

Du kan ikke ”se” noens etnisitet

En som er som meg, født og oppvokst i Norge, med en norskfødt forelder og en utenlandskfødt, er etnisk norsk (med noe attåt). En som er adoptert, og ikke har noen kulturell tilhørighet til fødselslandet, er per definisjon etnisk norsk. Det samme gjelder for alle som har vokst opp med norsk kultur, i Norge, og identifiserer seg med dette.

Min mor er fra Nord-Norge, og er ”etnisk norsk”. Min far er fra Marokko, men har ikke bodd der siden han flyttet til Frankrike i ung alder. Hans morsmål er arabisk, men slekta er berbere. Jeg er halvt kulturelt araber og halvt etnisk berber. Jeg har også dobbelt statsborgerskap, fransk og norsk. Det betyr at jeg formelt sett er fransk og norsk. Gir disse begrepene mening nå?

Gir disse begrepene mening nå?

At media, politikere og andre samfunnsaktører slenger om seg med etniske merkelapper der det passer, er svært problematisk. Ja, det mangler et rasebegrep, og det er en grunn til det. Rasebegrepet omfatter ikke bare fysiske kjennetrekk, men kobler dem sammen med intellektuelle og personlige egenskaper. Etnisitetsbegrepet kobler sammen hudfarge og kulturelle verdier. Forskjellen er ikke veldig stor. Jeg diskuterte en gang dette med økende islamhat med en bekjent som er bosnisk muslim. Hun, som blond og blåøyd, oppfattet ikke å bli tolket som muslim, mens jeg, med svart hår og mørke øyne, har opplevd å bli tolket som muslim, selv om jeg ikke er det.

Å konstruere begreper som kategoriserer mennesker kun på bakgrunn av fysiske kjennetrekk, er noe vi kun trenger hvis vi mener at denne typen kategorisering er relevant.

Hva slags farge noen har på huden er stort sett kun relevant hvis det er snakk om D-vitaminmangel, solbrenthet, eller hvis noen blir plaget eller diskriminert på grunn av hudfargen sin. Hva slags navn du har betyr noe når en som ikke har hørt det før, skal prøve å stave det.

Holdninger, verdier, selvforståelse og identitet er ikke fikserte størrelser, men komplekse og sammensatte individuelle trekk som virker sammen, og som kan endre seg. Det finnes ikke noen entydig, norsk etnisitet som du fødes og dør med. Det finnes noen fellestrekk, der variasjonene er store. Kultur er foranderlig, og vi er alle medlemmer av et samfunn som stadig er i endring.

Individ eller etnisk?

”Etnisitet” er noe som ofte nevnes som en karakteristikk når noen har begått en kriminell handling. Det finnes en interesse i deler av befolkningen for hva slags kulturell bakgrunn for eksempel voldtektsmenn har. Dermed må man ha et begrep som kan brukes til å beskrive det publikum interesserer seg for.

Da det ble kjent at en med nordafrikansk bakgrunn sto bak massakren i Nice i fjor, ble dette tydelig. Han hadde ingen tilknytting til noe religiøst samfunn, men på grunn av hans navn og utseende ble det snakk om en potensiell ”hurtigradikalisering” inn i islamistisk voldsideologi. Det var snakk om en svært psykisk ustabil person som hadde blitt forlatt av kona si. I Anders Behring Breiviks tilfelle la man derimot svært stor vekt på hans psykiske helse.

Å forklare en persons handlinger utfra personens kulturelle tilhørighet kan være relevant, men bare hvis det er konkrete aspekter ved denne tilhørigheten som kan forklare noe. Å redusere personer til etnisiteter er problematisk på flere måter. For det første så fratar det personen muligheten til å bli oppfattet som et individ. Individualitet er en kjerneverdi i vårt samfunn, og en viktig del av vår selvforståelse og forståelse av andre.

For det andre så utelukker det muligheten til å finne reelle forklaringer på hvorfor man gjør som man gjør. Sosial ulikhet, psykiske lidelser, personlighet, traumer, talenter, interesser, verdier og så videre blir utelukket som forklaringsenhet når en person reduseres til bærer av en ”etnisitet”. I tilfeller der det har skjedd noe kriminelt, kan det være et stort hinder for framtidig forebygging og forståelse av store samfunnsproblemer og utfordringer.

Etnisk utlending og etnisk mat

Jeg hørte begrepet ”etnisk utenlandsk” bli brukt i en nyhetssending på en norsk kanal. Hva i all verden er en etnisk utlending? Etnisitet er en grensemarkør mellom ”oss” og ”dem”, og det er ofte de som havner i ”dem”-kategorien, som etnifiseres. Mens det finnes en eksklusiv, norsk etnisitet, er det greit nok med en sekkebetegnelsen ”etnisk utlending” for alt fra svensker til japanere, eller? Forresten så er det kanskje ikke en svenske man ser for seg hvis man hører noen si ”etnisk utlending”.

Hva i all verden er en etnisk utlending?

”Etnisk mat” er en betegnelse som brukes, både i Norge andre steder, om mat fra andre steder i verden. Det gir kanskje mening å kategorisere Tikka Masala som ”etnisk” og potet, pasta og ris som ”vanlig” mat i 2017. Men det er bare sånn det ser ut fra vårt ståsted. Den urnorske poteten kom fra Sør-Amerika på 1700-tallet, pastaen er italiensk, og risen kommer fra Asia.

Riv ned ord-muren

Det er en effektiv strategi å sette opp språklige murer mellom dem vi liker og dem vi ikke liker. Negative betegnelser og myter rundt ”de andre” kan over tid være med på å legitimere diskriminering. Vi så det under kolonitiden og med jødeforfølgelsen, og vi ser det nå med den enorme likegyldigheten rundt flyktningene som fryser i hjel i Europa, og de som drukner i Middelhavet. Vi som ikke ønsker en slik språklig mur, må gjøre det vi kan for å rive den ned.

Hvilke begreper vi bruker, og hvordan vi bruker dem er noe som angår oss alle. Bevisstgjøring rundt ordvalg er krevende, og det tar tid. Det fine er at språket er noe som brukes, opprettholdes, og endres av oss. Det er vi selv som bestemmer om vi vil godta feilaktig og misvisende bruk av etnisitetsbegrepet.