En del premissleverandører i den offentlige samtalen mangler evnen til å se lenger enn egen nesetipp.
Mohamed Abdi
Ekstern Skribent
Mohamed Abdi
Ekstern Skribent
Etter at landets finansminister – fra regjeringspartiet som har vunnet NM i «å bli misforstått» – tok på seg «indianerkostyme», har det igjen blusset opp en debatt om at en del folk i Norge er alt for hårsåre og krenkede. Men hva skjedde egentlig, og hvordan startet denne runden med såkalt «krenkorama», som journalist Esther Moe kaller det i en kronikk i VG?
Det handler også om, tro det eller ei, voksenopplæring.
Jeg tror mye av dette handler om at en del premissleverandører i den offentlige samtalen mangler evnen til å se lenger enn egen nesetipp. Dette forklarer hvorfor folk trekker inn alt fra elgkostyme til togafester. Det handler også om, tro det eller ei, voksenopplæring.
Dette kommer jeg tilbake til senere. Jeg vil først komme med en liten innrømmelse. For en del år siden så ville jeg også reagert som en del har gjort denne runden. Det vil si slik som de Martine Aurdal kaller “den krenkede majoriteten” i sin kronikk.
Da Plumbo-vokalist Lars Erik Blokkhus kom med mokkamann-kommentaren under Spellemannpris-utdelingen i 2012, mente jeg at folk måtte slutte å overdrive og være så krenkede. Men ulikt en del andre folk der ute har mine standpunkter utviklet seg siden da. Først og fremst fordi jeg har satt meg mer inn i disse temaene, og særlig fra perspektivet til det man kan kalle for «de krenkede».
Hvorfor er folk i grunn krenket? Det jeg har lært, er at det å reagere mot noe som man finner krenkende er ikke det samme som å ønske sensur, eller et eksempel på «totalitær tankegang» eller «identitetspolitikk» (et ord som en del folk kaster fra seg i disse dager uten å definere hva de mener med det). Men at man kommer med en motreaksjon. Dette er hva flere norske samer har gjort de siste dagene.
“Dette er et eksempel på kulturell appropriasjon. Jeg vet hvordan jeg føler det når jeg ser en falsk samekofte – det skjærer i øynene.”
Det som skjedde denne runden, er i grunn veldig enkelt å forklare. Siv Jensen – som ikke bare er landets finansminister, men også partileder i FrP – tok på seg «indianerkostyme» i en fest i Finansdepartementet (altså et departement ledet av FrP). VG intervjuet en del folk om dette. En av dem er sametingspresident Aili Keskitalo, som blant annet sa følgende til avisen:
«Dette er et eksempel på kulturell appropriasjon. Jeg vet hvordan jeg føler det når jeg ser en falsk samekofte – det skjærer i øynene. Jeg tror ikke at Siv Jensen ville kledd seg ut i en tullekofte. Hun ville skjønt at det var smakløst. Da skjønner jeg ikke hvorfor hun bruker dette kostymet heller, sier Kesiktalo.”
Kesiktalos fortsetter videre med å vise tilbake til situasjonen for urbefolkningen i USA. Argumentene hennes er ikke så vanskelige å forstå hvis man gidder å sette seg inn i dette. Når hun snakker om falske samekofter som blir solgt, så snakker hun ikke først og fremst om «kulturelt eierskap», men «kulturell utnyttelse» og «respektløshet». Dette er en mer effektiv og forståelig tilnærming til kulturell appropriasjon.
Kort sagt sier Kesiktalo:
1. Det er respektløst å bruke urbefolkningers skikk og tradisjoner som «kostymer», og særlig når disse kostymene er falske (les: cheap rip-offs»).
2. Det er mangel på takt og tone fra landets finansminister.
3. Siv Jensen burde heller opplyse folk om dette enn å oppføre seg slik mot det som er hellige symboler for urbefolkninger.
Man trenger selvfølgelig ikke å være enig i alt det Kesiktalo sier, og det er ikke slik at alle norske samer er enig med Kesiktalo. Men det er verdt å lytte til, fordi det også er en kontekst tilstede.
FrP er det partiet som har hatt mest samefiendtlig politikk og samefiendtlige holdninger etter at fornorskningen endte for godt i Norge på 1980-tallet.
Kesiktalo og mange andre samiske politikere, kulturfolk og samfunnsdebattanter har tidligere kritisert FrP. Den fremste grunnen er at FrP ikke er hvilket som helst parti når det kommer til dette temaet. FrP er det partiet som har hatt mest samefiendtlig politikk og samefiendtlige holdninger etter at fornorskningen endte for godt i Norge på 1980-tallet. Det er et parti som bokstavelig talt har programfestet at de ønsker at Norge skal tre ut av ILO-konvensjonen nr 169 om urfolks rettigheter. ILO-konvensjonen nr 169 er et viktig instrument for å rette opp «blindsonen» som menneskerettighetene kan ha på andre områder: å forstå at man må behandle vår urbefolkning bedre enn det tidligere generasjoner gjorde.
Dette er partiet som har sentrale politikere som gang på gang ikke bare bruker forkastelig og uakseptabel retorikk om vårt lands urbefolkning, men som også truer en av våre eldste minoriteter med alt fra budsjett-kutt og at deres demokratiske organ Sametinget bør legges ned, til at samiske aviser og tidsskrifter ikke bør få en eneste krone. Dette er også et spørsmål om politikk. Dette er også et spørsmål om budsjett.
Hvis det ikke hadde vært for det største regjeringspartiet Høyre, så ville budsjettet som heter «Støtte til samiske formål» – som er på 21 sider (på begge språk blir det 46 sider) – ikke eksistert. Hvis FrP hadde fått det som de ønsker, så ville ikke en eneste krone gått til samisk kultur, tradisjoner og rettigheter. Når partilederen av et slikt parti tar på seg urbefolkningens kjære og tradisjonelle klær som en slags «festlig gimmick», så er hun med på å spytte i ansiktet på dem. Når regjeringen tillater at Oljefondet investerer i Dakota-oljerørledningen, så er man ikke bare med å spytte på ansiktet til urbefolkningen, men man er med på å forgifte deres vann, ergo tilgangen til noe så grunnleggende som rent vann.
Det handler om kulminasjonen av den forakten Frp har til vår urbefolkning.
Dette handlet hele tiden om mye mer enn kostyme. Det handler om kulminasjonen av den forakten Frp har til vår urbefolkning. Det handler om den opphopningen som har funnet sted av krenkelser og manglende respekt for samefolkets suverenitet og menneskeverd. Derfor bør du reagere på det Siv Jensen gjorde. Fordi hun visste godt hva hun gjorde.
Avslutningsvis, til de som kommer løpende med sånt som “Eh er det ikke lov å kle seg ut i toga og kilt eller?”, er det følgende å si: Ble grekere og skotter forsøkt utryddet siden tidens morgen? Nei. Det ble urbefolkningen rundt om på vår klode. De verste eksemplene i dag er selvfølgelig ikke Norge. Men enhver som har snev av innsikt i norsk historie, vet at det er en stor, svart flekk der: Fornorskningen og tvangsassimileringen av samer. Dette bør vi ha i bakhodet neste gang en slik debatt kommer opp igjen.
Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.