Linn Landro

Redaktør

6 millioner jøder. Torturert, sultet, drept. Barn, kvinner, menn. Ungdommer. Spedbarn. Og skeive, homofile, kunstnere, akademikere, politiske meningsmotstandere med mange fler. Utslettet.

– Hva skal du i sommerferien?

– Nei du, jeg er ikke helt sikker. Men jeg har skaffet meg en del knallgod rødmaling, hvit- og svartmaling og tenkte jeg skulle male et stort, flott naziflagg på en offentlig plass i Norge.

– Nei du, det var spennende planer. Vi skal bare til Kreta og besøke Lollo og Bernie.

Eller: Er det noe helt alvorlig galt med deg?

«Eg skulle på jobb og såg plutseleg eit svært hakekors. Målinga var framleis blaut, så eg går ut frå at det var ganske ferskt», forteller vitnet Knut Erik Sele i saken hvor noen tullinger i Gloppedalsura, Rogaland, har lagt svette og tårer i arbeidet med et håndmalt naziflagg på en fjellvegg denne uken.

Dei som har gjort dette må vera hjernedaude.

I Gloppedalsura var det i april 1940 en kamp mellom den norske hæren og tyske invasjonsstyrker. Det var et slag hvor 89 tyske soldatar ble drept og såret. I tillegg til det malte hakekorset var det skrevet «Refugees not welcome» på et skilt ved en lokal kafé like ved.

Hvordan er folk som maler naziflagg på steinvegger i Norge det herrens år 2017 egentlig skrudd sammen? Det intervjuede vitnet Knut Erik Sele sier det best:

– Dei som har gjort dette må vera hjernedaude.

Minutter etter at det ble meldt ifra om hærverket var det høytryggspyler på plass for å fjerne det. Takk og lov for at dette ligger i ryggmargrefleksen hos de fleste.

Tenk å gjøre seg så flid med å male noe så forjævlig.

Naziflagget. Malt med en knallrød og elegant farge. Sirlig malt. Kan godt hende at er det brukt en hjemmelaget sjablong på selve hakekorset i svart. Så en hvit sirkel nøye malt rundt. Det skal litt til for å beholde symmetrien, men det er altså oppnådd til nærmest perfeksjon.

Deretter en litt mer asymmetrisk og skjev rød kvadrat utenpå. Den er skjev i ytterkantene. Men her også er presisjonen ganske god. Nøye malt inntil den hvite, ganske pent utformede sirkelen i hvitt. Tenk å gjøre seg så flid med å male noe så forjævlig. For du visste hvordan Hitler sitt flagg så ut, ikke sant? Det er ikke sånt man glemmer, er det vel?

Og hvis barn og ungdom ikke vet hva nazitiden var, og hvordan naziflagget ser ut, må vi snakke om dette og illustrere det oftere.

Vi skal ikke glemme. Aldri igjen.

Der står det skapet, ser du det?

Akkurat som med 22. juli. En høyreekstrem terrorist. Hva enn han heter nå. Han er alltid Behring Breivik, en grotesk morder og terrorist.

Det skal du vite, det skal du aldri glemme. Aldri igjen.

Vi skal selvfølgelig ikke gi sånne premietullinger mer oppmerksomhet enn nødvendig. Men skapet må pekes på gang på gang. Der står det skapet, ser du det? Vi har satt det der. Hele det norske samfunnet, nesten alle oss. Og det får du aldri gjort noe med, det lover jeg deg.

Vi kommer til å fjerne resultatene av de banale, men forseggjorte møkkaaksjonene nynazistene gjennomfører. Vi må snakke oftere med ungene våre om at de må ta stilling til hat og hatefulle uttrykk. Vi må snakke om nazisme og nynazisme. Om fascisme.

Vi må snakke om hva en økning i flyktninger til Norge egentlig innebærer. Er det grunn nok til å begynne å hate og terrorisere folk og gå helt i vranglås? Nei. Det er ikke det.

Er ikke klistremerker og malerier litt barnslig da?

De som føler seg kallet til å motarbeide hatpropagandaen bør innstille seg på å følge med på vegger og stolper i bybildet. «Refugees not welcome»-klistremerker har dukket opp mange steder i landet. I blant annet Kristiansand, i Trondheim, i Bergen, i Drøbak, i Horten, i Moss, i Lyngdal på Karmøy, på Sunnmøre og andre steder. Gjett hvem som står bak klistremerkeaksjonen? Den såkalte «norske motstandsbevegelsen»:

Nynazistene som blir lei seg når folk kaller dem nynazister.

Er ikke klistremerker og malerier litt barnslig da? Er ikke det litt stusselig måte å promotere seg? Nei. Budskapet, skremselen og hatet når ut til mange. Se derfor på det som din oppgave å skrape bort disse klistremerkene. Men vær forsiktig, og gå gjerne frem med en metallgjenstand. Noen kan ha festet barberblad under limet.

Vi må diskutere om det var riktig av politiet i Fredrikstad å ikke omgående forbød nazimarsen til den såkalte «nordiske motstandsbevelsen» i ytringsfrihetens navn. Som Magnus Eriksson presiserer vedrørende marsjen: Det var ikke bare et homofiendtlig men også meget sterkt antisemittisk demonstrasjonstog som skulle gå gjennom gatene i Fredrikstad.

Hatretorikken som Frp har tatt med seg langt inn i regjeringsarbeidet er vi nødt til å snakke om. Fremmedgjøringen, den kyniske og undertrykkende fremgangsmåten for å nå innvandringspolitiske mål. Vi må snakke om hvordan Høyre har tillatt Frp å sette agendaen for så og si all innvandringspolitikken i regjeringsperioden.

Denne dritten skal ikke få vokse og gro.

Linn W. Rosenborg skrev et innlegg i forbindelse med sabotasje og tagging på snublesteinene i fjor. Stoplesteinene er et kunstprosjekt av den tyske kunstneren Gunter Demnig. Prosjektet hedrer jødene som ble ofre for nazismen. Demnig lager steinene i messing og fylles ut med personens navn, fødselsår, når personen ble deportert og personens dødsdato.

Stenene plasseres utenfor ofrenes bosted før deportasjon. Hun oppsummerer skadeverket på steinene slik:

– Er det mulig å være så patetisk og historieløs?

Svaret er ja. Men noen kan lære historie. La oss bidra til det. Mens vi viser hvor det skapet står. Hver eneste gang vi har mulighet. Denne dritten skal ikke få vokse og gro. Aldri igjen.