Sofia Nesrine Srour

Ekstern Skribent

Nå som jeg har landet litt etter en hektisk boklanseringsuke, har jeg endelig tid til å rante litt om dette statsbudsjettet.

Onsdag feiret vi JURK som vinner av Jenteprisen 2017. Dagen etter kommer nyheten om Regjeringen foreslår å kutte i støtten til diverse rettshjelpstiltak, som rettshjelpsordningene JURK og JussBuss.

Regjeringen vil til sammen kutte støtten til forskjellige organisasjoner som gir gratis rettshjelp til utsatte grupper med 15 millioner kroner.

For en skam. Det er det dette budsjettet er.

Kutt i livsviktig rettshjelp for mange er et svik mot samfunnets mest utsatte, de som har minst og de som er mest såbare.

Kutt i livsviktig rettshjelp for mange er et svik mot samfunnets mest utsatte, de som har minst og de som er mest såbare. Hva er det man har tenkt når man når man kutter så kraftig i budsjettet til organisasjoner som JURK og JussBuss at de risikerer å måtte legge ned? Også Gatejuristene er utsatt, og da vil Barnas Jurist og Gatas Økonom måtte legge ned de også.

JURK har gitt kvinner i Norge gratis rettshjelp siden 1974. De opplyser kvinner om deres rettigheter og driver viktig forebyggende arbeid.

Rettshjelpsordninger som JURK, JussBuss m.fl. ser faktisk de mest utsatte menneskene i samfunnet: de som ikke har de nødvendige ressursene til å oppsøke hjelp og er derfor avhengige av gratis rettshjelp.

Et så kraftig kutt i et så viktig arbeid, sier meg bare at staten ikke tar våre utfordringer på alvor.

Et så kraftig kutt i et så viktig arbeid, sier meg bare at staten ikke tar våre utfordringer på alvor. Skal vi fortsette å gi til de som har og kutte hos de som trenger? Fortsette å øke ulikhetene og klasseforskjellene? For hva skjer nå med disse menneskene som er avhengige av en hjelp de kanskje ikke lenger kan få? Hvordan skal disse få hevde sin rett?

Disse rettshjelpstiltakene er livsviktige for mange. Regjeringen sender nå ut et signal at arbeidet som drives ikke er viktig, dermed er man ikke opptatt av at alle skal inkluderes i dette prosjektet om å skape et “bærekraftig velderdssamfunn”, slik man skriver på www.statsbudsjett.no.

Og er det noe som bør provosere oss alle, så er det hykleriet og dobbeltmoralen. I år la Regjeringen frem en handlingsplan mot negativ sosial kontroll og har vist et stort engasjement for dem de ikke så sjeldent kaller “innvandrerkvinner”. Man vil bekjempe sosial kontroll og frigjøre “innvandrerkvinnene” fra skam- og æreskulturer, men kutter i støtten til noen av de organisasjonene som faktisk jobber for å bedre hverdagen til flere av disse kvinnene? Man vil hjelpe de utsatte, men kutter i ordninger som gjør nettopp det? Som når man kutter i støtten til Mira-senteret – en av de viktigste arenaene vi har mot sosial kontroll.

Man vil hjelpe de utsatte, men kutter i ordninger som gjør nettopp det?

Dobbeltmoralen er jeg for lengst kjent med. Spesielt når man engasjerer seg for kvinner i minoritetsmiljøer, men ikke engang nevner interseksjonalitet og antirasistisk kvinnekamp.

Om det er noe vi trenger, så er det faktisk å styrke den frie rettshjelpen og gi økt støtte til alle som jobber med samfunnets mest sårbare. Er det noe vi trenger, så er det å inkludere alle i denne velferdsstaten. Er det noe vi mangler, så er det evnen til å innse viktigheten av samarbeid, og økt forståelse av ulike menneskers utfordringer på tvers av kulturer og økt tverrkulturell kompetanse.

Vi har allerede en lang vei å gå. Kuttes det i støtten er veien blitt enda lengre og avstanden mellom menneskene i dette samfunnet større.

Dette er bare trist, og det bør gjøre oss alle sinte.