5 okt 2017 | 

5 okt 2017 | 

Løgner og feilaktige påstander

Et oppgjør med Mazyar Keshvaris mange lettvintheter om enslige mindreårige asylsøkere.

Under NRK politisk kvarter i går forteller Therese Einarsson fra Vergeforeningen – Følgesvennen om situasjonen til de enslige asylsøkende barna som får begrenset midlertidig tillatelse frem til fylte 18 år. Therese realitetsorienterer Frps Mazyar Keshvari og Aps Stein Erik Lauvås om brutaliteten rundt behandlingen av disse barna. Hun forteller om grusomhetene flere av disse barna har opplevd før de kommer til Norge, om de som har levd som flyktning i naboland i flere år og ikke har noe tilknytning til hjemlandet, og om venting over flere år i norske mottak.

Hun forteller hva denne ventingen gjør med disse barna, at de er livredde, at barna blir apatiske, mister all håp, forsøker å ta livene sine, og om alle de som forsvinner videre i Europa. Hun forteller om barna som flykter videre, men som vil tilbake til Norge, som er redde og fullstendig overlatt til seg selv i ukjente parker i Europa.

Therese er klinkende klar og tydelig på hvor uforsvarlig og skadelig alt dette er overfor barn, hvor arrogant det er å ignorere alarmer som i en årrekke har kommet fra fagfolk om at disse tillatelsene burde avskaffes. I tillegg forteller hun hvor vanskelig det er å akseptere at man setter til side hensynet til barnets beste, til fordel for et argument som ikke kan dokumenteres, nemlig antagelsen om at slike tillatelser fører til at færre legger ut på flukt. Det finnes ingen dokumentasjon eller bevis som støtter denne påstanden.

Det er flaut og en skam for Keshvari, at han igjen tyr til løgn og feilaktige påstander for å begrunne sine løse påstander.

Det er godt å se at Lauvås fra Ap nå ønsker å utarbeide sårbarhetskriterier, det er et skritt i riktig retning at han ønsker å få ned midlertidigheten. Samtidig som det er provoserende at Keshvari igjen begynner med det samme vrøvlet sitt, istedenfor, for engangsskyld, å snakke om hensynet til barnets beste. Igjen beviser han at det er for mye å forvente fra Frp og deres politikere!

Istedenfor å ta til seg det faktum at flere av disse barna som gis slike tillatelser, kommer fra krigsherjede land, som har opplevd potensielt traumatiske opplevelser, som trenger trygghet og forutsigbarhet, som er sårbare. Istedenfor alt dette, begynner Keshvari å vise til «uforholdsmessig antall asylsøkere som kom til Norge i 2015».

Det er flaut og en skam for Keshvari, at han igjen tyr til løgn og feilaktige påstander for å begrunne sine løse påstander. Vi vet alle at 2015 var et år hvor det generelt kom flere flyktninger til Europa sammenlignet med årene før. Det har ingenting å gjøre med Norges «signalpolitikk». Det handler om den humanitære situasjonen i verden. Det handler om at mennesker flyktet fra krig, konflikter og humanitær nød. Det at Keshvari forsøker å undergrave det, snakke om at barn kommer til Norge uten at de har beskyttelsesbehov, det er overhode ikke greit!

Det at Keshvari forsøker å undergrave det, snakke om at barn kommer til Norge uten at de har beskyttelsesbehov, det er overhode ikke greit!

Keshvari hevder også at han bryr seg om sårbare grupper, at han bryr seg om hensynet til barnets beste. Samtidig kommer han med urealistiske og uforsvarlige løsninger om å opprette omsorgssentre i Afghanistan. Keshvari burde realitetsorientere seg om situasjonen i Afghanistan, før han skal fremstå som en ekspert i dette feltet. I tillegg må han ta seg sammen og slutte å kvele viktige hensyn som er forankret i menneske- og barnerettighetskonvensjoner.

Problemet er ikke at flere vil få permanent oppholdstillatelse ved at man begrenser bruken av midlertidige tillatelser. Problemet er at flere får sine rettigheter brutt, flere blir kastet ut til land i konflikter, flere ser seg nødt til å flykte på nytt ved at vi øker bruken. Og dét burde denne diskusjonen handle om.

Flere av disse barna som får begrenset tillatelse til fylte 18 år har beskyttelsesbehov, i tillegg til at de er sårbare. Midlertidige tillatelser derimot, skulle brukes overfor barn som ikke har noen andre grunner til å få bli i Norge enn at de ikke hadde forsvarlig omsorg ved retur. Det må vi ikke glemme!