7 Oct 2019 |  - Ekstern skribent

7 Oct 2019 | 

Statsbudsjettet: Enkelte gode nyheter, men mye som gjenstår

Dersom regjeringen er så opptatt av like rettigheter for alle, mener jeg de bør ta en ekstra kikk på rettighetene til asylbarn.

Anders Sørlien

Ekstern Skribent

Anders Sørlien

Ekstern Skribent

Regjeringen har i dag lagt frem sitt forslag til statsbudsjett for 2020, og det er flere forslag til endringer på asyl- og integreringsfeltet.

For å ta det positive først:

– Antallet kvoteflyktninger videreføres med 3000 også i 2020.

Det skal nevnes at Norge ikke har tatt imot færre asylsøkere siden 90-tallet, men i en tid der det aldri før har vært flere mennesker på flukt og det blir stadig vanskeligere å flykte, er det bra at Norge viderefører antallet kvoteflyktninger på 3000. Dermed er Norge blant landene som tar imot flest kvoteflyktninger per innbygger.

– Gebyret for familiegjenforening reduseres med 25 prosent – fra 10 500 kr til 7 800 kr.

Norge har ifølge UNHCR verdens høyeste gebyr for å søke familiegjenforening og det er bra dette nå reduseres med hele 25 prosent. Retten til familieliv er en grunnleggende rett, som også er nødvendig for å sikre en vellykket integrering. Studier har vist at det å være adskilt fra familien som flyktning er noe av det mest traumatiserende man kan oppleve – det fører til angst, uro og atferdsproblemer for barn og redusert livskvalitet og dårlige betingelser for jobb og integrering for voksne.

– Gratis heltidsplass i barnehage for 2- og 3-åringer i asylmottak innføres.

Tidlig innsats gjør at flere barn kan få like muligheter og er viktig for å redusere sosiale forskjeller. Det er faktisk noe av det mest lønnsomme vi som samfunn kan gjøre, og derfor er det veldig positivt at 2- og 3- åringer i asylmottak nå får gratis heltidsplass i barnehage. Trolig er det nettopp disse barna som trenger dette aller mest – barns utvikling settes nemlig ikke på pause selv om de bor på asylmottak.

Retorikk og ord betyr mye – derfor mener jeg det er svært uheldig at våre skattepenger brukes for å fremme hat, rasisme og diskriminering mot norske medborgere.

Mindre positivt:

– Human Rights Service (HRS) får videreført støtten på 1,8 mill. kroner.

I en tid der fordommer og hat mot innvandrere generelt og muslimer spesielt er et økende problem, er det synd regjeringen velger å videreføre støtten til HRS. Det er ikke slik at folk på egenhånd bestemmer seg for å være redd for eller hate en bestemt gruppe mennesker. Retorikk og ord betyr mye – derfor mener jeg det er svært uheldig at våre skattepenger brukes for å fremme hat, rasisme og diskriminering mot norske medborgere. Retten til å uttrykke hatefulle synspunkt innebærer tross alt ikke en rett til å få disse finansiert av staten.

– Regjeringen foreslår å fjerne ulike «særfordeler» for flyktninger – blant annet retten til pensjon fra første dag etter oppholdstillatelse, og botidskravet for arbeidsavklaringspenger og uføretrygd heves fra tre til fem år for flyktninger.

Det er god grunn til at flyktninger bør ha særskilte rettigheter – folk som flykter fra krig og forfølgelse har ikke mulighet til å ta med seg ytelser fra hjemlandet. Det er ikke diskriminering at de får dette – det er rettferdig. Trolig vil denne endringen bare føre til ytterligere sosial utestengelse – ikke bare for flyktningene selv, men også deres barn og familier.

Enslige asylbarn mellom 15 og 18 år har ikke like rettigheter som andre barn uten omsorgspersoner i Norge, og disse barna utsettes for ulovlig forskjellsbehandling.

Dersom regjeringen er så opptatt av like rettigheter for alle, mener jeg de bør ta en ekstra kikk på rettighetene til asylbarn.

Enslige asylbarn mellom 15 og 18 år har ikke like rettigheter som andre barn uten omsorgspersoner i Norge, og disse barna utsettes for ulovlig forskjellsbehandling. Flere organisasjoner, FNs barnekomité, samt flere evalueringer og rapporter anbefaler at alle enslige asylbarn bør få et tilbud under barnevernet – ikke bare de under 15 år, som har vært under barnevernets omsorg siden 2008.

Retten til barnehage er knyttet til at du er bosatt i en kommune, og retten til videregående skole er knyttet til oppholdstillatelse i Norge. Ifølge barnekonvensjonen og andre internasjonale forpliktelser, kan ikke Norge uten videre ha ulike regler for barn med og uten oppholdstillatelse når det gjelder så grunnleggende rettigheter som retten til utdanning.

I regjeringens forslag til statsbudsjett 2020, er det på asyl- og integreringsfeltet flere positive nyheter å finne. Men dersom regjeringen for alvor ønsker å gjøre noe med fordommer og hat mot muslimer, bør man slutte å gi statsstøtte til HRS. Og er man opptatt av like rettigheter til alle, bør regjeringen sikre asylbarn like rettigheter som norske barn.

 

 

Foto: Ben Andreas Harding (www.flickr.com)

Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.