Mahad Abib Mahamud

Ekstern Skribent

Jobben min, boligen min, vennene mine, dagliglivet mitt. Livet mitt er ødelagt. Jeg greier ikke å svelge dommen som stemplet meg som løgner.

Det er enda vanskeligere å akseptere å bli dømt uten konkrete bevis.

Det var jeg som hadde konkrete bevis, ikke forvaltningen.

Dagene er like for meg. Jeg har mistet rettighetene mine. Jeg er rettsløs og statsløs. Jeg har verken ID, pass, jobb eller inntekt. I tillegg sitter jeg med masse regninger. Jeg har også mistet retten til å stemme.

I dag er jeg statsløs i Norge.

Ifølge forvaltningen har jeg ikke eksistert siden 2008. Jeg mistet alt, pengene jeg har skattet og de opptjente pensjonspoengene mine. Denne saken har påført meg belastninger både fysisk og psykisk. Jeg lever et usikkert liv. Jeg vet ikke hva som vil skje i ettermiddag eller i morgen. Jeg sover lite og spiser dårlig.

Mine spørsmål er: Hva har forvaltningen eller regjeringen tenkt å gjøre med meg? Hvor lenge skal torturen jeg blir utsatt for, fortsette? Når og hvor vil den ta slutt? Jeg vil leve som alle andre. Jeg unner ingen å bli statsløs.

Statsløshet er et helvete, spør du meg.