Usman Khan

Ekstern Skribent

Flere verger/representanter blir erklært som uegnet, andre tør ikke engasjere seg, og de som engasjerer seg blir møtt med sanksjoner og tilsnakk.

Hva innebærer det egentlig å være en representant og verge? Vi trenger én gang for alle å ta en skikkelig debatt om rollen til vergene og representantene til enslige asylsøkende barn.

Lars Akerhaug skriver på Minervanett den 09.08.17 at verger og representanter til enslige asylbarn som har kjempet en kamp for barna, har handlet utenfor mandatet de er gitt av myndighetene. Dette baserer han blant annet på en masteroppgave som ble levert til Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Der fremkommer det at vergene har engasjert seg og uttrykt en sterk bekymring rundt de medisinske aldersundersøkelsene som tilbys asylsøkende barn.

Akerhaug fremstiller det som om dette er utenfor vergenes mandat. På hvilken måte mener han at vergene har trådt utenfor mandatet?

På hvilken måte mener han at vergene har trådt utenfor mandatet?

I artikkelen på Minervanett sier fungerende avdelingsdirektør i asylavdelingen i UDI, Torun Mølstad at det er viktig at representantene har forståelse for sin rolle, og at de forholder seg til regelverket som er lagt for representanter. Eldbjørg Sande, leder for vergeavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo, sier følgende:

«representanten skal forholde seg til det regelverk som til enhver tid gjelder for behandling av asylsaken, og ivareta rettigheter basert på dette. Representanten må også forklare regelverket for barnet, ikke gi vedkommende falske forhåpninger og være tydelig på hvilke konsekvenser det kan ha dersom barnet ikke medvirker til å avklare tvil rundt bla identitet og alder. Evt. uenighet representanten måtte ha knyttet til bruk av alderstester mv skal ikke frontes i denne rollen, og representanten skal ikke «bruke» barnet for å fremme disse.»

La oss se litt nærmere på vergerollen. Fylkesmannen, som er ansvarlig for vergeoppdrag, skriver følgende på sine hjemmesider:

«[Barna] trenger en juridisk erstatter for foreldrene, som taler barnas sak i forhold til utlendingsmyndighetene, skole, helsevesen, asylmottak, omsorgssenter med mer.»

Representanten har altså ikke i oppgave å forsvare eller være en advokat for utlendingsmyndighetene eller staten, men skal være en som taler barnas sak. Dette skal selvfølgelig skje innenfor det norske lovverket, men hvis man mener at barnas rettsikkerhet er truet eller at deres rettigheter etter FNs barnekonvensjon ikke ivaretas, da er det faktisk representantenes plikt å kritisere det. Barnekonvensjonen er dessuten en del av det norske lovverket, og ved motstrid går det foran annet lovverk etter Menneskerettsloven §3.

I tillegg sier Utlendingsloven § 98d følgende:

«Representanten skal ivareta den mindreåriges interesser i asylsaken og ellers utføre de oppgaver som tilkommer en verge i henhold til annen lovgivning. (…) Representanten skal påse at den mindreåriges omsorgsbehov blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte, men representanten har ikke ansvar for den mindreåriges forsørgelse og daglige omsorg.»

Selv Utlendingsloven sier at representanten skal ivareta interessene til den mindreårige i asylsaken.

Selv Utlendingsloven sier at representanten skal ivareta interessene til den mindreårige i asylsaken. Dette kan man forstå slik at representantene også skal påse at forvaltningens metoder for å avgjøre en asylsak er i tråd med barnets rettigheter og barnets beste. Sistnevnte skal også være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som berører barnet. Hvis det er i den mindreåriges interesser at hun/han unngår å gjennomgå en usikker aldersundersøkelse, er det faktisk representantens oppgave å si fra om det. Dette kommer jeg tilbake til.

Videre, hentet fra www.vergemal.no:

“Vergen skal sikre at:

• alle vedtak som gjøres er til barnets beste, og eventuelt påklage vedtakene på barnets vegne
• barnet blir hørt
• barnet får passende omsorg, bosted, utdanning, språklig støtte og helsestell
• oppholdstillatelse fornyes
• barnets eventuelle inntekt og formue blir forvaltet”

Barnets beste skal som nevnt være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barnet, og alle vedtak som gjøres skal være til barnets beste. Hvis representanten mener at et vedtak er fattet på feil grunnlag, eller at det ikke er til barnets beste, skal representanten da klage på vedtaket, gjennom advokaten. Det kan også innebære å påklage metoder som har påvirket vedtaket, deriblant usikre medisinske aldersundersøkelser eller andre virkemidler som man mener bryter med barnets beste eller deres rettigheter.

Hvis representanten mener at et vedtak er fattet på feil grunnlag, eller at det ikke er til barnets beste, skal representanten da klage på vedtaket, gjennom advokaten.

Videre: «Representanten er ikke ansvarlig for selv å gi barnet omsorg i form av mat, klær, husly eller lignende, men har ansvaret for å følge opp at mindreårige og deres behov blir ivaretatt. Det være seg i forhold til asylsak, omsorg på mottak eller i bofellesskap, økonomi, helse, skolegang, familiegjenforening eller andre saker.»

“Nærmere bestemt vil dette si at du som representant skal være

• en rettslig representant
• en talsperson og forhandler
• en formidler og brobygger

Med rettslig representant menes at du er den mindreåriges representant i foreldrenes sted. Dette omfatter ulike typer møter hvor din tilstedeværelse og/eller underskrift er påkrevd.

Med talsperson og forhandler menes at du skal være en målbærer for den mindreåriges rettigheter, men også for hennes eller hans ønsker og behov. Rollen som talsperson kan innebære at du må si fra eller sende skriftlige klager til ulike offentlige instanser.

Med formidler og brobygger menes at det kan være nødvendig å forklare den mindreårige hva som foregår i ulike situasjoner og hvordan systemet fungerer.”

Hvis vi skal se nærmere på punktene over, er det slik at en rettslig representant skal påse og etterstrebe at den mindreåriges rettigheter ivaretas, og at rettsikkerheten ikke er truet eller forringes. Videre skal representanten være en talsperson og forhandler. Det innebærer at representantene faktisk skal fremme barnas behov og ønsker. Hvis myndighetene fører en politikk som strider med barnets ønsker og behov, og som representanten anser som ikke til barnets beste, da må faktisk representanten kritisere det. Representanten er en voksenperson som skal tale barnas sak, ikke myndighetenes sak. Rettssikkerheten til barna skal ivaretas, ikke praksisen til utlendingsmyndighetene.

Representanten er en voksenperson som skal tale barnas sak, ikke myndighetenes sak. Rettssikkerheten til barna skal ivaretas, ikke praksisen til utlendingsmyndighetene.

Videre skal representanten være en formidler og brobygger. Det innebærer at representanten skal forklare den mindreårige hvordan systemet fungerer og hva som foregår. Som formidler ligger et ansvar i at representanten er ærlig med den mindreårige, og at representanten selv har tillit til det systemet som representanten skal være en brobygger for. Hvis det er deler ved systemet som svekker barnas sak eller som bryter deres rettssikkerhet, må representanten faktisk engasjere seg for at dette bedres, og at det er til barnets beste.

De medisinske aldersundersøkelsene har vært et hett tema innenfor asylinstituttet. Enslige mindreårige asylsøkere skal tilbys en medisinsk aldersundersøkelse ved tvil om alder. Disse undersøkelsene er imidlertid ansett, og av en rekke medisinske fagfolk erklært, som uegnet til alderstesting. De forteller kun et estimat om den fysiske utviklingen, men ingenting om den kronologiske alderen. I tillegg innebærer slike tester en feilmargin på opptil seks år.

De medisinske aldersundersøkelsene har vært et hett tema innenfor asylinstituttet.

Disse skulle altså brukes som et supplement til øvrige aldersvurderinger, deriblant psykososiale vurderinger. Videre skulle de brukes med varsomhet. Likevel så man at nærmest alle de mindreårige som ankom Norge i 2015 gikk gjennom disse undersøkelsene. Nå er slik testing imidlertid avsluttet etter at barnelegen fra Barnesak AS trakk seg etter at undersøkelsene ble erklært som uetisk av Legeforeningen. Kort tid etter ble også tanntestingen avsluttet.

La oss se litt på regelverket rundt aldersundersøkelser:

Utlendingslovens §88 sier følgende: «Dersom det i en sak om asyl eller i en sak om oppholdstillatelse for et familiemedlem ikke er mulig å fastslå med rimelig sikkerhet om utlendingen er over eller under 18 år, kan utlendingen anmodes om å la seg undersøke for å klargjøre alderen. Resultatet av undersøkelsen skal vurderes i forhold til de øvrige opplysningene i saken.».

I situasjoner hvor ingen har betvilt hvorvidt barnet er mindreårig, altså over eller under 18 år, er det i strid med utlendingsloven å kreve aldersundersøkelse av barna. I slike situasjoner er det på sin plass at representantene nekter å underskrive på at barna skal kunne gå gjennom disse undersøkelsene, fordi disse undersøkelsene er frivillige.

Likevel ser man flere eksempler på at UDI krever samtykke på at medisinske aldersundersøkelser skal gjennomføres. Når vergene nekter, blir man truet med at dette kan påvirke utfallet i saken. Ergo er det egentlig et tvungent samtykke. Når det ikke er grunnlag for at barna skal gjennom aldersundersøkelse, sier altså selv loven at de skal slippe det. Da er man ikke “uegnet” som verge om man nekter å samtykke til at disse undersøkelsene skal gjennomføres. Dette fremgår tydelig både av ordlyden i lovparagrafen og forarbeidene!

Hva er det Fylkesmannen i Oslo og Akershus mener er utenfor vergenes mandat? Hvilke lovverk mener Fylkesmannen at vergene nekter å følge? På hvilken måte engasjerer vergene seg mer enn nødvendig?

Hva er det Fylkesmannen i Oslo og Akershus mener er utenfor vergenes mandat? Hvilke lovverk mener Fylkesmannen at vergene nekter å følge? På hvilken måte engasjerer vergene seg mer enn nødvendig?

Fylkesmannen må forstå det viktige skillet mellom verger og et organ som UDI, som er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og deres instrukser. UDI-ansatte er pålagt å følge den praksisen de til enhver tid er instruert om å følge, men dette kan ikke forventes av voksenpersoner som har fått tildelt en rolle med å ivareta de mindreåriges rettigheter, behov og ønsker. Verger og representanter skal på lik linje med befolkningen for øvrig følge norske lover og regler, men en praksis som strider med barnets beste og deres rettigheter er det på sin plass å både kritisere, ta avstand fra og utfordre.

Her har vergene og representantene vært i forkant av hva Fylkesmannen egentlig selv burde engasjert seg i. Flere mindreårige har for eksempel måtte gjennomgå medisinske aldersundersøkelser, uten at det har foreligget noe som helst tvil om hvorvidt barnet er over eller under 18 år. Hvorfor har ikke Fylkesmannen engasjert seg for at utlendingsmyndighetene skal begynne å følge utlendingslovens §88 under aldersundersøkelser?

Jeg er redd Fylkesmannen nå forsøker å overføre sin feighet over til verger og representanter.

Jeg er redd Fylkesmannen nå forsøker å overføre sin feighet over til verger og representanter. Metodene Fylkesmannen bruker er imidlertid i seg selv veldig feige. Sanksjoner mot voksne mennesker, og å erklære dem som uegnet for å utføre rollen de er tildelt, er i hvert fall ikke den riktige veien å gå.

Det er på tide å ha en skikkelig debatt. Hva er det egentlig Fylkesmannen mener er vergenes og representantenes rolle? Hva innebærer det å være den mindreåriges rettslige representant, talsperson, forhandler, brobygger og formidler? Hvordan går vergene utenfor sitt mandat?