Sven Henriksen

Ekstern Skribent

«Ka skulle vi gjort uten havet, skulle vi bært båtan?» sier vi i Nord-Norge.

Som sønn av en sjømann og barnebarn av en fisker har havet alltid hatt en sentral plass i livet mitt. Havet gjør som det vil, det gir og det tar. Alle som bor ved havet har respekt for det og kjenner dets luner.

I fjor da jeg skulle på en filminnspilling ble jeg hentet av en ung gutt da jeg landet i Ålesund. Jeg trodde han var en helt «vanlig» ungdom som hadde skaffet seg en liten jobb som sjåfør for å tjene litt penger mens han studerte, men da vi begynte å prate skjønte jeg at det var han ikke. Han jobbet ombord i en båt som reddet flyktinger utenfor den afrikanske kysten. Han hadde også vært på mer «vanlige» oppdrag i Karibien, men dette var altså det han jobbet med nå. Nå var han hjemme en periode for å hvile.

«Da jeg dro ned til Middelhavet på første oppdraget» sa han «tenkte jeg ikke noe særlig over hva jeg skulle være med på, det var bare en jobb..» Han fortalte videre at før han reiste var han en vanlig ung gutt som likte fest og moro med guttegjengen, treffe damer og ha det fint. Mennesker på flukt var bare noe han hadde en litt perifer kjennskap til.

Når du hører de desperate skrikene til en mor som ikke finner det lille barnet i bølgene er det som om det går kniver gjennom deg.

«Men allerede på den første turen ble livet mitt snudd på hodet. Når du hører de desperate skrikene til en mor som ikke finner det lille barnet i bølgene er det som om det går kniver gjennom deg. Du skjønner at dette er mennesker i sin ytterste nød. Du forstår også at ingen ville legge ut på denne reisen om de ikke var helt nødt.»

Bilturen vi hadde sammen varte en drøy time, og samtalen er en av de næreste og mest oppskakende jeg har hatt med et fremmed menneske.

Mennesker som ser verden ut gjennom et lite nøkkelhull mener i disse dager at båter fra Norge som redder flyktninger fra å drukne i Middelhavet bør hentes hjem fordi disse båtene sender «feil signaler» til migranter som vil ta seg til Europa og selvfølgelig Norge.

I går gikk Tybring-Gjedde (FrP) ut og mente at disse båtene nesten er blitt ferger som tar folk opp fra havet og «hjelper» dem inn i Europa, og han påstår at dette vet flyktningene og er derfor ikke redde for å legge ut på den farefulle reisen over havet. Hans enkle logikk er videre at om vi beordrer båtene hjem vil ingen reise til Europa og derfor ikke drukne. Og om disse båtene ikke straks hentes hjem vil millioner av migranter som er på jakt etter et bedre liv flomme inn over Europa, og det skjønner jo alle? Om noen få år vil vår unike kultur forsvinne, tenk på det, nå som vi snart skal feire 17. mai.

Selvfølgelig vet jeg at det snart er valg, men dette blir for desperat.

Jeg tenker at nå har et parti som sitter i regjering sunket så dypt det kan synke. Nå sier man i klartekst at noen mennesker er verdt mindre enn andre, og at om folk er så dumme at de betaler for å dra på tur over havet når de vet at de kanskje kommer til å dø så er det ikke Norges problem, vi må tenke på egen kultur og velferd.

På mange måter er jeg litt lettet.

Jeg har mange gode bekjentskaper, noen er nesten venner som er medlem av FrP, og jeg har alltid tenkt at det er noen tullinger i alle partier, men når man står og sier det Tybring-Gjedde gjorde i går, og attpåtil føler seg krenket og griper til offerrollen når han får motstand er bunnen nådd. Midt under landsmøtet slapp FrP katten ut av sekken, de vil for enhver pris og med alle midler hindre mennesker i nød fra å komme til Norge.

Selvfølgelig vet jeg at det snart er valg, men dette blir for desperat. Når man topper dette med at Sylvi Listhaug vil fengsle flere barn og voksne på Trandum og stramme inn enda mer i den strengeste asylpolitikken i Europa har partiet i klartekst fortalt oss hvem de er og hva de står for. Det er til å gråte av. At de vil legge ned blåtrikken i Oslo blir liksom bare noe man trekker litt på smilebåndet av i forhold.

«Å sende båtene hjem vil overhodet ikke stanse strømmen av mennesker som flykter fra Afrika,» sier politiet.

Takk Gud eller Allah eller hvem det nå er som styrer all denne galskapen for at norsk politi som arbeider i Middelhavet tilbakeviser hele FrP’s «logikk» rundt dette som det reneste sludder. «Å sende båtene hjem vil overhodet ikke stanse strømmen av mennesker som flykter fra Afrika,» sier politiet.

FrP durer videre med sine kristne verdier, norsk kultur og velferd. Ja, logikken er enkel, for at vi skal ha det bra må andre han det verre. Om de drukner, vel…

God 17. mai.