Rune Berglund Steen

Rune Berglund Steen begynte på Antirasistisk Senter som kommunikasjonsansvarlig i 2010, og ble leder i 2013. Tidligere har han blant annet arbeidet for Norsk Organisasjon for Asyl...

Redaktør

Etter brutale terrorangrep som det vi sist så i Stockholm, har dette blitt etablert som den eneste angivelig rasjonelle og fornuftige tilnærmingen: Å stadfeste at terroren har noe/mye/alt med islam å gjøre, og å fordømme sterkt alle som skulle påstå noe annet. Det skal på en måte hamres inn, så alle muslimer kan føle seg litt skyldige.

Dette utgjør en sirkelgang som i alle fall ikke bringer oss noe videre.

Det er i grunnen veldig enkelt: Hvis noen begår onde handlinger i kristendommens navn, er min første reaksjon at “Dette er ikke kristendom!” Slik vil mange kristne reagere. Det er ikke et deskriptivt utsagn så mye som normativt. Det er ikke en fornektelse av at de som har begått ugjerningene selv kan regne seg som kristne, eller av at de kan mene at de på et eller annet absurd vise fremmer kristendommen, men en erklæring om sterk avstandtagen fra disse forestillingene. Å si at noe ikke er kristendom, er ikke en svak avstandtagen i slike tilfeller, men en sterk. I gamle dager ville man regnet det som en anklage om kjetteri.

For mange muslimer utgjør terror selve motsatsen til islam.

Og slik er det utvilsomt mange muslimer mener det når de sier at terror ikke har noe med islam å gjøre, eller at terrorister ikke er muslimer. For mange muslimer utgjør terror selve motsatsen til islam. Det må de nesten få lov til å mene, og til å uttale. Mer enn det: Det er noe vi i de fleste tilfeller bør verdsette. Jo flere som sier at dette er uislamsk, jo bedre.

Man kan bare tenke på hvordan man i USA bruker det som en fordømmelse at noe er “un-American”. Det betyr ikke at de personene som står for det “uamerikanske” ikke skulle være amerikanere. Noen har brukt uttrykket om ulike handler fra president Trump. Når man kaller Trumps handlinger uamerikanske, mener man ikke å fornekte at Trump er amerikaner, eller engang at han dessverre har en del støtte i folket. Man mener simpelthen å ta avstand på tydelig vis, med en form for avstandtagen som er rotfestet i verdier.

Også i niqab-debatten nylig var det flere som ga uttrykk for at “niqab ikke er en del av min islam”. De fleste vil selvsagt forstå at dette er en positiv uttalelse. Det er en verdimessig avstandtagen til niqab, og et forsøk på å forme islam i mer liberal retning.

Mener jeg dermed å påstå at terrorister ikke eksempelvis kan finne muligheter i muslimske tekster for å begrunne sine handlinger? Nei, det mener jeg altså ikke. Islamistiske terrorister vil oppfatte sine barbariske handlinger som et uttrykk for islam, og som innsats for å fremme islam, og de vil sitere hemningsløst alt fra islamske tekster som de mener på noe vis kan brukes for å støtte dette synet. Derimot mener jeg at islam, som enhver religion, er en kamp om tolkninger og vektlegginger, og hvor muslimer flest vil mene at terroristers vanvittige tolkninger står i strid med det som er islam for dem – ja, i strid med det som er islam for de langt fleste av verdens muslimer, som altså aldri har begått eller vil komme til å begå terror.

Kan det være noen som går så langt i å benekte at terror har noe med islam å gjøre, at det blir en form for virkelighetsfornektelse, og ansvarsfraskrivelse på islams vegne? At det blir en sovepute, så man slipper å forholde seg til problemet med terror? Ja, det kan det selvsagt være, og det er det riktig å reagere på. Men det er grunnleggende feil å oppfatte det slik hver gang en muslim sier at dette ikke har noe med islam å gjøre.

Samtidig er det noen av islamkritikerne som trekker det like langt i motsatt retning – som hevder at det terroristene representerer er det virkelige islam.

Samtidig er det noen av islamkritikerne som trekker det like langt i motsatt retning – som hevder at det terroristene representerer er det virkelige islam. Jeg ser dessverre ikke at reaksjonene på slike vanvittige påstander er like hyppige.

Vi har alle, i ulike sammenhenger, et ansvar for å motvirke voldelige og hatefulle ideologier. Det gjelder muslimer i møte med terror begått i islams navn, slik det gjelder ikke-muslimer i andre sammenhenger. Da er det viktig at man faktisk gjenkjenner det når det er akkurat hva muslimer gjør.