30 okt 2018 | 

Farlig retorikk

Shoaib Sultan

Shoaib Sultan er spesialrådgiver med fokus på ekstremisme ved Antirasistisk Senter, og aktiv lokalpolitiker for Miljøpartiet de Grønne. For mange er han også kjent som tidlige...

Skribent

De siste dagene har vi sett tre voldelige episoder i USA med utgangspunkt i høyreekstreme miljøer. Disse kan kobles til et stadig giftigere debattklima med harde utfall og skyttergravsretorikk som blir stadig verre.

Først fikk vi rørbombene som ble sendt til en rekke ledere for demokratene, til nyhetskanalen CNN, og til folk som den ungarsk-amerikanske filantropen og forretningsmannen George Soros, et yndlingsmål for konspirasjonsteorier fra ytre høyre. Hva hadde alle disse felles? At de har vært mål for den sittende amerikanske presidenten Donald Trumps verbale angrep. Påpekning av dette førte imidlertid til at Fox News, Trump og andre stemmer fra ytre høyre, gikk i fullstendig vranglås, og begynte å fable om dette som en mulig «false flag»-operasjon. Altså at Demokratene hadde sendt bombene til seg selv, for å stille presidenten og republikanerne i dårlig lys kort tid før mellomvalget i USA i november. Enkelte fortsetter med disse teoriene selv etter at terroristen ble arrestert.

Da politiet arresterte mannen som viste seg å stå bak bombene, var det en ivrig støttespiller for Trump.

Da politiet arresterte mannen som viste seg å stå bak bombene, var det en støttespiller for Trump. Han hadde vært veldig aktiv på ulike arrangement med å rope slagord mot CNN etc., og med en varebil som var nedklistret med støtteerklæringer til Trump og angrep på alle han kritiserer. Ingen av bombene eksploderte, så selv om han skremte mange mennesker, kostet det ikke menneskeliv. Trump avfeier enhver kobling av hans egen retorikk til at noen følger den opp.

Den andre hendelsen er det ikke mange som har fått med seg. En hvit ekstremist prøvde først å bryte seg inn i en kirke med hovedsakelig svarte medlemmer. Da han ikke lyktes med det, gikk han inn i en butikk og skjøt og drepte en eldre svart mann, på parkeringsplassen skjøt han en eldre svart kvinne. Han støtte på en annen hvit mann, som hadde hørt skytingen og kom løpende. Denne mannen var selv bevæpnet. «Hvite skyter ikke hvite» skal Gregory Bush ifølge enkelte ha sagt til den andre mannen før han løp vekk, mens andre sier at den andre mannen prøvde å stoppe Bush og at han skjøt vilt rundt seg. Ingen av dem ble skadet i utvekslingen. Bush var også en støttespiller av Trump, men hva som trigget akkurat denne hendelsen er ikke så enkelt å identifisere. Vi følger med på rettssaken når den kommer, mer vil forhåpentligvis kommer frem der.

Den tredje hendelsen var den som krevde flest menneskeliv, og skjedde da en rasist gikk inn i en synagoge i Pittsburgh og begynte å skyte rundt seg. 11 mennesker ble drept i dette antisemittiske terrorangrepet. Trump har fordømt dette. Problemet er imidlertid at det er nettopp retorikken fra Det hvite hus som fyrer opp under de konspirasjonsteoriene disse ekstremistene reagerer på bakgrunn av. Den vedvarende aktive og passive støtten fra Trump til antisemittiske krefter er et problem. I tillegg til Trump selv er det riktig å legge en del av ansvaret på de andre politikerne som ikke står opp mot Trumps virksomhet.

I dette spesifikke tilfellet var det et hat mot HIAS (Hebrew Immigrant Aid Society), en jødisk organisasjon som i sin tid ble skapt for å hjelpe jødiske flyktninger, men som i dag jobber for å hjelpe andre flyktninger å finne seg til rette, etablere seg og integrere seg. Denne menigheten var sentral i arbeidet til HIAS, og ble angrepet på grunn av dette. Da Robert Bowers angrep synagogen var det med bakgrunn i en kompleks konspirasjonsteori som Trump har bidratt til i betydelig grad, med fokus på en karavane med flyktninger fra Honduras som ifølge høyreekstremister vil være opptakten til en nedslaktning av hvite amerikanere. Ja, en gruppe på noen få tusen hjelpeløse kvinner, menn og barn tenkes altså å utgjøre en eksistensiell trussel mot verdens største militærmakt.

Da Robert Bowers angrep synagogen var det med bakgrunn i en kompleks konspirasjonsteori som Trump har bidratt til i betydelig grad.

Dermed kunne Bowers se sin nedslakting som et preemptivt angrep. Hvorvidt Trump selv er en antisemitt eller ikke, blir i den sammenhengen helt irrelevant, når hans retorikk og argumentasjon tydelig bygger opp under en høyreekstrem konspirasjonsteori. Flere jødiske ledere ber nå Trump holde seg unna.

På hver sin måte viser disse tre voldshandlingene, eller terrorhandlingene om man skal kalle ting ved deres rette navn, problematikken med hatretorikk fra politikere. Dette er ikke en ukjent problemstilling i den norske debatten heller. Sist uke hørte vi Ap-leder Jonas Gahr Støre i debatt med nestleder i FrP og forfatter av «Der andre tier», Sylvi Listhaug. Støre forsøkte gang på gang å utfordre Listhaug på hennes retorikk og hva slags holdninger den bidrar til. Det ble avfeid med klaging over at han slo henne «i hartkorn» med massemorderen Anders Behring Breivik, noe som selvsagt er en drøy forenkling av Støres kritikk. For øvrig: Hvorfor «massemorder» – hvorfor ikke «terrorist»? Kanskje fordi begrepet «terrorist» så mye tydeligere viser det politiske bakteppet bak handlingene? Listhaug, ganske likt Trump, ser rett og slett ikke koblingen mellom egen retorikk og holdningene den danner grunnlag for.

Så er det en viktig forskjell. Listhaug har, om enn etter press, tatt sterk avstand fra de som bruker hennes retorikk for å piske opp hat. Trump har ikke egentlig vært i nærheten av en slik avstandstagen. Han viste heller til at det angivelig fantes «gode mennesker» på begge sider den gang nazistene marsjerte i Charlottesville ifjor, og antinazister sto mot dem.

Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.