Tidligere direktør i UDI (Utlendingsdirektoratet) Frode Forfang fremstiller asylretten og Spanias regularisering som drivere for ukontrollert migrasjon. Da blandes årsakene til at mennesker reiser, med hvorfor de kommer akkurat nå og må bruke asylsystemet og livsfarlige ruter.
Før ankomstene spredte det seg meldinger om at grensen var åpen. En høyesterettsdom ble fremstilt som om alle som kom, ville få bli. Den ga ikke rett til opphold, men til ordinær behandling fremfor summarisk avvisning. Feilinformasjonen forklarer tidspunktet, ikke viljen til å risikere livet.
EU betaler Marokko og andre stater for å holde bestemte mennesker unna. Dermed får de samme statene et sterkt politisk pressmiddel. Europas migrasjonspanikk er blitt en geopolitisk akilleshæl.
Det grunnleggende problemet
Europa forsøker heller ikke å stanse all migrasjon. Europa er avhengig av arbeidsinnvandring, men arbeiderne nektes lovlige veier inn. Mange presses inn i en papirløs tilværelse der arbeidsgiverne tjener, mens arbeiderne bærer risikoen.
Spanias regularisering gjelder mennesker som lever og arbeider der. Den er det eneste fornuftige alternativet til fortsatt utnyttelse og rettighetsløshet, men bare en midlertidig løsning.
Det grunnleggende problemet er et rasialisert mobilitetsregime. Europeere tar retten til å reise for gitt. Mennesker fra bestemte deler av verden nektes den samme friheten. Selv reelle flyktninger får bare tilgang til asylretten hvis de overlever reisen.
Forfang advarer om at kaos kan styrke ytre høyre. Faren er reell. Men løsningen kan ikke være å svekke rettighetene før de rekker å gjøre det. Da har de allerede vunnet.
Ceuta viser ikke at asylretten er problemet. Det viser et rasialisert regime som skaper farlige ruter og bruker dem til å legitimere mer kontroll. Det er et argument for å forsvare asylretten, regularisere dem som er her, og skape reelle, lovlige alternativer.
Først publisert i Aftenposten 20.08.26