Vi takker for muligheten til å gi innspill til forslag om ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold og vil i det følgende avgi våre kommentarer.
Antirasistisk Senter anerkjenner alvoret i problemstillingene loven retter seg mot, og vi støtter arbeidet med å styrke beskyttelsen av alle som utsettes for vold, trusler, tvang og kontroll. Samtidig er vi bekymret for at lovforslaget vil bidra til å opprettholde og styrke stereotype koblinger mellom etnisitet, kultur og vold, noe som kan ramme allerede utsatte minoritetsgrupper uforholdsmessig hardt.
Utover egne kommentarer støtter vi MiRA-senterets høringssvar.
Våre hovedinnspill følger under.
1. Overordnet vurdering – risiko for etnifisering og stigmatisering
Lovforslaget slik det foreligger etablerer en egen lov og egne definisjoner for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Selv om intensjonen er å styrke innsatsen mot alvorlige overgrep, bekymrer det oss at denne strukturen får som konsekvens at akkurat disse formene for vold behandles som noe fundamentalt annerledes enn andre former for vold i nære relasjoner.
Dette innebærer en reell fare for:
- – at vold kategoriseres etter etnisitet eller kulturell bakgrunn,
- – at minoriteter møtes med særskilte tiltak som oppleves som mistenkeliggjørende,
- – at stereotypier om “innvandrerkultur” og “æresvold” forsterkes, og
- – at likeverdig tilgang til beskyttelse og tjenester undergraves.
Vi vil understreke at negativ sosial kontroll og æresmotivert vold kan forekomme i enhver befolkningsgruppe. Det forekommer i kristne trossamfunn, konservative miljøer, lukkede kollektiver og andre sosiale sammenhenger som ikke omfattes av integreringspolitikkens virkeområde. Et lovverk som i praksis primært kobler problematikken til innvandrerbefolkningen, er derfor grunnleggende problematisk.
Vårt klare råd er at dette fenomenet bør behandles innenfor de etablerte rammene for vold i nære relasjoner, fremfor i et særskilt lovverk.
2. Lovforslagets formål – tjenestenes behov settes over de utsattes rettigheter
Departementet presiserer at lovforslaget ikke gir nye rettigheter til utsatte, og heller ikke etablerer nye plikter for det offentlige. Lovens primære funksjon er derimot å sikre at tjenestene som inngår i den særskilte innsatsen får et tydelig rettslig grunnlag for:
- – behandling av personopplysninger,
- – deling av sensitive og taushetsbelagte opplysninger, og
- – etatssamarbeid på tvers av sektorer.
Vi stiller spørsmål ved hvorfor lovgivningens tyngdepunkt ligger i å løse forvaltningsmessige og administrative utfordringer, fremfor å styrke de rettslige og praktiske verktøyene for dem som faktisk utsettes for vold og kontroll.
Lovgivning bør ikke primært tjene statlige organers behov for å formalisere praksis.Lovgivning bør først og fremst beskytte individets rettigheter.
3. Personvern – risiko for uforholdsmessige inngrep mot minoriteter
Lovforslaget foreslår å gi en rekke aktører – inkludert Bufdir, IMDi, UD og spesialutsendingene – hjemmel til å behandle og dele svært sensitive opplysninger om utsatte og deres familier. Dette gjelder bl.a. opplysninger om:
- – helse
- – religion
- – familiestruktur og konflikter
- – migrasjonshistorikk
- – oppholdsstatus
- – mistanke om straffbare forhold
Det er særlig grunn til å være bekymret når dette kobles til integreringsfeltet. Minoritetsbefolkningen er allerede gjenstand for mer overvåking og kontroll enn majoritetsbefolkningen, og konsekvensene av feilvurderinger eller misforståelser er større.
Vi mener kriteriene for deling av opplysninger – «når det er nødvendig» – er for brede, for skjønnsbaserte og for lite rettssikkerhetsorienterte. Det kreves langt tydeligere rammer enn det som foreslås.
Videre må departementet avklare hvordan det sikres at:
- – opplysninger ikke brukes i utlendingssaker, politisaker eller andre formål utover det de ble samlet inn for,
- – utsattes tillit til hjelpeapparatet ikke svekkes, og
- – minoriteter ikke utsettes for uforholdsmessige inngrep i privatlivet.
4. Risiko for at identiske kontrollmekanismer i majoritetsmiljøer overses
Forslagets struktur og begrepsbruk kan forsterke en underliggende forestilling om at negativ sosial kontroll og æresmotivert vold først og fremst er et “innvandrerproblem”.
Dette overser at:
- – strenge kontrollregimer og utilbørlig tvang også forekommer i majoritetsmiljøer,
- – kristne trossamfunn som Jehovas vitner har dokumenterte utfordringer knyttet til sosial isolasjon og sanksjoner,
- – strenge religiøse og ideologiske fellesskap kan utøve kontroll som er identisk med fenomenene loven beskriver.
Vi ber departementet klargjøre hvordan loven skal anvendes og forstås uavhengig av etnisitet og religiøs eller kulturell tilhørighet. Hvis ikke risikerer loven å bidra til skjev og diskriminerende praksis.
5. Prinsipielle spørsmål vi mener departementet må besvare
Hva er den faglige og rettslige begrunnelsen for å regulere negativ sosial kontroll separat fra annen vold i nære relasjoner? Vår forståelse er at dokumentasjonen som presenteres ikke viser at fenomenet ikke kan ivaretas innenfor eksisterende lovverk.
Hvordan har departementet vurdert risikoen for etnifisering og diskriminerende effekter av å etablere en særskilt lov?
Hvorfor tar lovforslaget i så stor grad utgangspunkt i tjenestenes behov for behandlingsgrunnlag for personopplysninger, og i så liten grad i de utsattes rettigheter og behov for beskyttelse?
På hvilken måte har man vurdert risikoen for at informasjonsdeling kan brukes utover formålet, særlig inn i utlendingssaksbehandling, politioperativ virksomhet eller barnevernssaker?
Hvordan sikrer departementet at vold og kontroll i majoritetsmiljøer blir identifisert, prioritert og behandlet likt?
6. Anbefalinger
Antirasistisk Senter mener at lovforslaget bør omarbeides betydelig. Først og fremst bør departementet:
- – vurdere om en egen lov er nødvendig, eller om innsatsen bør integreres i det etablerte rammeverket for vold i nære relasjoner,
- – styrke rettssikkerheten og personvernet, særlig med tanke på minoriteters sårbarhet for overinvolvering fra myndigheter,
- – sikre universelle definisjoner og tiltak som ikke knytter fenomenene til bestemte etniske grupper,
- – begrense og presisere hjemlene for datadeling, og sørge for tydelig kontroll og tilsyn,
- – utvikle tiltak og kompetanseheving som anerkjenner at negativ sosial kontroll også forekommer i majoritetsmiljøer.
Avslutning
Vi anerkjenner behovet for å styrke arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Samtidig understreker vi at dette arbeidet ikke må bidra til å legitimere eller forsterke stereotypiske forestillinger om minoriteter. Et trygt og rettferdig lovverk må være basert på likebehandling, ikke særbehandling basert på kultur eller opprinnelse.
Antirasistisk Senter står gjerne til disposisjon for videre dialog om lovforslaget og de menneskerettslige og antirasistiske perspektivene som berøres.
Med vennlig hilsen,
Umar Ashraf, daglig leder
Maria Wasvik, politisk seniorrådgiver