Shoaib Sultan

Shoaib Sultan er kommunikasjonsrådgiver for Norsk folkehjelps avdeling for utvikling og humanitært samarbeid, og aktiv lokalpolitiker for Miljøpartiet de Grønne. For mange er h...

Skribent

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) har gjennomført en ny undersøkelse om holdninger til jøder og muslimer. En del av kritikken mot deres forrige holdningsundersøkelse var at den antisemittismen blant muslimer ikke ble tatt opp. Denne gangen er undersøkelsen bredere.

Det er to elementer her. Det ene er en flerdimensjonal tilnærming hvor man tar tak i dette på et kognitivt, emosjonelt og sosialt nivå. Spørsmålene om det kognitive dreier seg om fordommer og konspirasjonsteorier. Det emosjonelle, eller affektive som er uttrykket rapporten bruker, handler om følelser som antipati og sympati. Det sosiale handler om graden av sosial avstand, altså om man vil ha problemer med å ha en person fra en gitt gruppe som nabo, inn i venneflokken etc.

Mange av de forestillingene man ser på handler jo ikke om hat, men er antisemittiske eller islamofobe likevel.

Det andre elementet er befolkningsgruppene. Det er tre kategorier: Storsamfunnet, norske jøder og norske muslimer. Undersøkelsen tar tak i holdninger Storsamfunnet har om jøder og om muslimer. Rapporten tar også tak i holdninger blant muslimer og jøder om hverandre.

Noen ord om ord og uttrykk. Jeg ser mange som diskuterer dette i mediene og på sosiale medier blander inn jøde- og muslimhat inn her. Det er feil. Mange av de forestillingene man ser på handler jo ikke om hat, men er antisemittiske eller islamofobe likevel.

Det store bildet

Det er noen klare tendenser i rapporten. Antisemittismen i det norske samfunnet synker. Langs alle akser. Antisemittisme blant muslimer er klart høyere enn i samfunnet for øvrig, men i all hovedsak dreier dette seg om den kognitive dimensjonen. Forestillinger om jøder og penger, makt og innflytelse har rotfeste blant flere muslimer enn samfunnet forøvrig. Avstanden er mindre på den emosjonelle dimensjonen. Resultatene på den sosiale dimensjonen er mer eller mindre de samme for muslimer som for samfunnet for øvrig.

Holdningene til muslimer i storsamfunnet innebærer en høy grad av skepsis og islamofobiske holdninger og tilløp til konspirasjonsteorier. Jevnt over ligger disse tallene mye høyere enn på antisemittisme. Det er høy grad av negative følelser til muslimer og mange ønsker stor sosial avstand til muslimer. Tallene her er noe lavere enn forrige gang, så det er en svak positiv utvikling, men fortsatt er det et stort mindretall med slike holdninger.

Forestillinger om jøder og penger, makt og innflytelse har rotfeste blant flere muslimer enn samfunnet forøvrig.

Blant jødene er det jevnt over mye mer positive holdninger til muslimer enn i befolkningen for øvrig.

Noe av det mest skremmende og problematiske er folk som svarer bekreftende på spørsmål som handler om å rettferdiggjøre av vold mot muslimer eller jøder på grunn av forhold andre steder. I tillegg er det svært problematisk med folk som svarer “vet ikke” på slike spørsmål.

Partipolitiske skillelinjer

Noe av det interessante med rapporten er at man har brutt ned både islamofobiske og antisemittiske holdninger også langs partipolitiske skillelinjer. Her har Fremskrittspartiet (Frp), og i noe mindre grad Høyre (H) en stor utfordring. Tabell 50 og 51 på side 102 i rapporten viser utbredelsen av negative holdninger langs partipolitiske akser, med FRP velgerne på topp på både islamofobi og antisemittisme, med H sine velgere nokså tett etter på islamofobi og på tredje plass på antisemittisme.

Holdningene til muslimer i storsamfunnet innebærer en høy grad av skepsis og islamofobiske holdninger

Her kan det være på sin plass å si noe om mitt eget politiske parti, MDGs høye plassering på antisemittisme, som nr to etter Frp og før H. Forskerne advarer i rapporten mot tallene for små partier, all den tid det er veldig få personer, og derfor skal man være forsiktig med å overfortolke tallene. Likevel, jeg ønsker å ta dette opp i partiet uansett, og ser det som en anledning til å ta tak i fordommer som eksisterer. Slikt ønsker vi ikke.

Tallene i disse tabellene er jo veldig mye mer usikre, og ekstra usikre for de små partiene på grunn av få respondenter, men for den sittende regjeringen bør de i alle fall være grunn til ettertanke. Utfordringen til FRP og i noen grad til H går på å adressere disse holdningene blant egne velgere. Det handler om en tydelig kommunikasjon ut. Kanskje spesielt går utfordringen til partilederne Siv Jensen og Erna Solberg, samt de to fagstatsrådene Sylvi Listhaug og Solveig Horne.

FRP har også en utfordring med at flere av deres tillitsvalgte utrykker nettopp de konspirasjonsteoretiske negative holdningene til muslimer som kommer frem i rapporten. Jeg synes at det å stille spørsmål ved om Listhaug har et problem med å ha muslimske naboer slik vi så på Dagsrevyen 5.12.2017, ikke er så relevant. Det overrasker på ingen måte at hun ikke har det!

Utfordringen til FRP og i noen grad til H går på å adressere disse holdningene blant egne velgere.

Jeg synes det er mer relevant å spørre henne om hva hun tenker må gjøres for å ta tak i holdningene blant egne tillitsvalgte og hvordan kommunikasjonen bør gå med velgerne. Høyre bør også se litt på hvordan man skal ta tak i utfordringen med holdninger blant egne velgere. Det er for så vidt noe alle partier bør, men jeg tenker på disse to både fordi de ligger så markant høyere enn de andre, og fordi de sitter i regjering.

En utfordring til muslimer

Det er også en utfordring for norske muslimer i undersøkelsen. Det kan være mange grunner til forskjellen mellom muslimers holdning til jøder og motstatt, slikt som utdanningsnivå og den særegne jødiske erfaringen som gjør denne gruppen bedre i stand til å motstå konspirasjonsteorier om andre grupper.

Jeg mener imidlertid at muslimene her får et oppspill for å sette fokus på antisemittisme, spesielt de mange konspirasjonsteoriene som finnes om jøder, og bekjempe det. Ikke bare samfunnsmessig, men muslimene befales jo å konkurrere om å gjøre det gode i Koranen, her er det altså en anledning til å jobbe med holdningene, gjerne i konkurranse med våre jødiske fettere og kusiner.

muslimene befales jo å konkurrere om å gjøre det gode i Koranen, her er det altså en anledning til å jobbe med holdningene, gjerne i konkurranse med våre jødiske fettere og kusiner.

Rapporten er viktig, og regjeringen skal ha takk for å ha bestilt den. En slik rapport i seg selv er dog ikke nok. Det er først når vi får flere slike rapporter over tid og kan si noe fornuftig om utviklingen, at vi har et nyttig verktøy. Avslutningsvis, rapporten peker også på viktigheten av å få på plass en handlingsplan mot islamofobi, det mener jeg kan være både viktig og nyttig.