22 jun 2017 | 

En lang historie med angrep på homofile

Det er dypt problematisk hvis nynazister får marsjere for å fremme et budskap om å fengsle og drepe homofile.

Først publisert i VG 22. juni 2017.

En del av prinsippene som det internasjonale samfunnet etablerte etter annen verdenskrig, framstår dessverre som svekket i norsk offentlighet. Den gang var det en sterk opplevelse av at det var visse typer ytringer som hadde bidratt til å forvolde så mye skade, at samfunnet hadde rett til å beskytte seg selv, og sine borgere, mot dem. At ytringsfriheten har noen begrensninger, er derfor tydelig etablert i det internasjonale menneskerettsapparatet.

Når eksempelvis nynazister nå om dagen gjør krav på en offentlig plattform, er mange raske til å forsvare dem, tilsynelatende uten å se hen til hva nynazistene ønsker å bruke plattformen til. Jeg har vondt for å se for meg at mange i 1945 vil ha tenkt at det man virkelig trenger for at demokratiet skal være reelt, er gode arenaer for nazistisk propaganda.

Jeg har vondt for å se for meg at mange i 1945 vil ha tenkt at det man virkelig trenger for at demokratiet skal være reelt, er gode arenaer for nazistisk propaganda.

Det har vært mye oppmerksomhet rundt at Den nordiske motstandsbevegelsen har ønsket å marsjere i Fredrikstad. Politijuristene kom i utgangspunktet fram til at det ikke var grunnlag for å nekte dem dette. Politiets beslutning ble forsvart av ledende, uavhengige jurister.

Mitt inntrykk er at noen av disse debattene går på autopilot. Jeg spør meg om alle som deltar i debatten, faktisk har satt seg inn i hva dagens nynazister står for, og hva som var budskapet i akkurat denne demonstrasjonen.

Den varslede hovedparolen var «Knus homolobbyen». Dette slagordet er klistret utover alt propagandamaterialet nynazistene har spredt, inkludert en nokså militant mobiliseringvideo. Det høres kanskje ut som en litt usmakelig, men juridisk sett kurant ytring, godt innenfor hva som er vernet av ytringsfriheten.

Men hva betyr dette slagordet i nynazisters munn? Er «knuses» bare et krast ord, eller har det en gitt mening? Det kan hjelpe å ha med seg forhistorien her, hvor homofile var blant dem som ble myrdet i konsentrasjonsleirene.

Det er heller ikke slik at vår tids nynazister er ordknappe i hva de mener om homofile. I tråd med den nazistiske arven mener Den nordiske motstandsbevegelsen at homofili er en sinnslidelse og et tegn på samfunnets forfall.

De ønsker altså å kaste lederne i organisasjoner som FRI og Skeiv verden i fengsel.

De mener også at homofili bør forbys i det offentlige rom, og at skeive organisasjoner bør kriminaliseres særskilt. De ønsker altså å kaste lederne i organisasjoner som FRI og Skeiv verden i fengsel. Alt dette er tydelig listet opp i politiske erklæringer.

Men de vil mer enn det. Dette er hva lederen i Den nordiske motstandsbevegelsen, Simon Lindberg, skriver i en artikkel fra oktober 2016:

«En narkotikalangare däremot som från början försett missbrukaren med det beroendeframkallande giftet ska givetvis straffas hårt, i synnerligen grova fall med döden. Här kommer homosexlobbyn in för precis som knarklangaren förstör de människors liv genom att sprida sitt gift.»

Smak litt på den. Som lederen forklarer, er homofile generelt å anse som svake mennesker som lar seg lede inn i fordervelsen av sine ledere, nemlig «homolobbyen». Det er derfor homolobyen skal «knuses» – fordi den forderver samfunnet, på linje med narkolangere. Ut fra denne formuleringen betyr ikke dette bare at de skal fengsles. Det sies i nokså klare ordelag at de i «spesielt grove tilfeller» skal straffes med døden.

Det sies i nokså klare ordelag at de i «spesielt grove tilfeller» skal straffes med døden.

Dette er hva parolen som nynazistene ønsker å bære gjennom Fredrikstads gater, faktisk betyr. Dette er den parolen som politiet ikke så noen juridiske problemer med. Og dette er den parolen ytringsfrihetsteoretikere mener ikke er til hinder for en slik marsj. (Les mer om nynazistenes syn på homofile i Magnus Erikssons artikkel.)

Det er også paradoksalt at politiet mener det er motdemonstrantene som utgjør en trussel mot ro og orden, ikke nynazistene. Dette er forferdelig naivt. Den nordiske motstandsbevegelsen er av det svenske sikkerhetspolitiet regnet som den farligste høyreekstreme gruppen i Sverige. Den kjente svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp ved Försvarshögskolan, har uttalt at de «definitivt» må regnes som en terrororganisasjon.

Det er snakk om en militant og delvis paramilitær gruppe, hvor medlemmer gjentatte ganger er tatt for lagring av våpen og sprengstoff. De er kjent for å bruke vold mot meningsmotstandere, inkludert bruk av sprengladninger mot en bokhandel og mot flyktningboliger, det man normalt kaller terror.

De har også gått direkte til angrep på svensk politi.

De har også gått direkte til angrep på svensk politi, spesielt i et uvanlig drøyt tilfelle på Medborgarplatsen i Stockholm i januar i fjor. Flere nynazister ble i etterkant dømt. Denne gruppen er det politiet tenker man kan stole på ikke vil utgjøre en trussel mot ro og orden. Man kan også ha med seg at svenske nynazister mer generelt har en lang historie med drap, angrep, tortur og sprengninger rettet mot homofile.

Samtidig som politiet forbød den varslede demonstrasjonen på grunn av frykt for motdemonstrasjonene, åpnet politiet for at nazistene skal få marsjere en annen dag. Hvis det skjer, er det avgjørende at nynazistene møter fredelig, sivil motstand.

For alle som ikke ønsker at en voldelig nynazistisk gruppering skal vokse seg sterkere i Norge, ville det være et alvorlig tilbakeslag hvis de får gjennomføre en suksessfull marsj uten motmarkeringer.

Hvis politiet på noe vis legger til rette for at nynazister skal marsjere uten at landets borgere får anledning til å markere sin avsky, vil det være en undergraving av borgernes demokratisk funderte ytringsfrihet, og av vår soleklare rett og plikt til å ta til motmæle.