Høringssvar fra Antirasistisk Senter – forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften – krav om ferdigheter i norsk muntlig og bestått prøve i samfunnskunnskap for rett til permanent oppholdstillatelse mv.

Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 20.12.2024 vedrørende forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften. Antirasistisk Senter takker for muligheten til å avgi våre kommentarer.

Noen overordnede kommentarer

Antirasistisk Senter er en uavhengig stiftelse som arbeider for å bekjempe rasisme og diskriminering i Norge. Vår visjon er et kulturelt mangfoldig og sosialt rettferdig samfunn. I over 40 år har Antirasistisk Senter fulgt innvandrings- og integreringsfeltet tett. Gjennom våre tilbud og aktiviteter er vi tett på både fagfolk og grupper som vil rammes av de foreslåtte endringene.

Vi deler departementets ønske om å styrke integreringsarbeidet, men er bekymret for at forslaget om hevede språkkrav for permanent oppholdstillatelse snarere vil hemme enn å styrke integrering, på både system- og individnivå. Dette er også i tråd med nasjonal og internasjonal forskning på feltet, hvor lite tyder på at strengere krav fører til bedre integrering.

Videre er vi bekymret for at forslaget på urimelig vis vil ramme de som allerede er mest sårbare, de med minst medbragt formell kompetanse som allerede har de største utfordringene med å oppnå dagens krav, og medføre at flere vil måtte leve med skadelig midlertidighet over lengre tid. Vi ser dessuten med uro på hvordan det vil forsterke allerede eksisterende økonomisk ulikhet i samfunnet.

Antirasistisk Senter er negative til ytterligere innstramninger på integreringsfeltet, og anbefaler at kravet om at ferdigheter i norsk muntlig heves ett nivå (fra nivå A1 til nivå A2) ikke gjennomføres.

I tillegg til våre kommentarer til det konkrete forslaget er vi også kritiske til listen over høringsinstanser, og stiller oss undrende til at ikke lærerorganisasjonene er oppført på denne.

Nærmere om forslagene

Forslagene som er på høring innebærer endringer i kravene om at en utlending må dokumentere ferdigheter i norsk muntlig og bestått prøve i samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår for å kunne få rett til permanent oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven (utl.) § 62 første ledd bokstavene d og e og utlendingsforskriften (utlf.) §§ 11-9 og 11-10.

Antirasistisk Senter vil her først og fremst kommentere forslaget om at kravet om ferdigheter i norsk muntlig heves ett nivå (fra nivå A1 til nivå A2) for rett til permanent oppholdstillatelse.

Nedenfor følger våre kommentarer.

Skjerpede språkkrav vil svekke integreringsarbeidet

Antirasistisk Senter mener en skjerping i språkkravene som stilles for permanent oppholdstillatelse ikke vil bidra til å styrke integreringsarbeidet, men snarere svekke det.

For det første handler dette om signalene som sendes når man gjør det (enda) vanskeligere å oppnå permanent oppholdstillatelse.

I et integreringsperspektiv er det avgjørende å føle tilhørighet til det landet man bor i. Det vil virke mot sin hensikt å gjøre det for vanskelig å få permanent oppholdstillatelse, ikke minst fordi foreldres tilknytning har stor betydning for at barn klarer seg godt i et nytt land.

Tidligere gjennomførte innstramninger i språkkravene skaper allerede utfordringer, slik det ble advart mot av mange, deriblant Antirasistisk Senter, i høringsrunder som denne. Vi mener også at kostnadene for å søke om permanent oppholdstillatelse, men også andre tillatelser, senkes.

Det er vanskelig å ikke oppfatte forslag om å stramme inn på rettighetene for mennesker som allerede har en avklart oppholdstillatelse i Norge som noe som har til hensikt å gjøre Norge mindre attraktivt for andre som ikke ennå har ankommet. Det oppleves som dypt urettferdig for de som rammes og bidrar snarere til å styrke en allerede eksisterende og svært bekymringsfull mistillit mellom minoritetsgrupper og myndighetene.

For det andre handler vår motstand mot forslagene om at det ikke finnes støtte i forskning for antakelsen om at strengere krav gir bedre integrering, snarere tvert imot.

Det manglende forskningsmessige belegget for slike innstramminger er påpekt ved flere anledninger, blant annet i forbindelse med både innføring av krav og skjerping av disse, som nevnt nedenfor. I denne omgang velger vi å støtte og fremheve høringssvaret fra IMPECT-prosjektet ved Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking ved Høgskulen på Vestlandet. De skriver:

Forslaget vil ramme de svakeste hardest

Forslaget om å heve språkkravet vil gjøre det vanskelig for allerede utsatte grupper å oppnå permanent oppholdstillatelse i Norge. Dette gjelder særlig de som allerede har utfordringer med å tilfredsstille dagens krav, for eksempel de som har med seg lite formell kompetanse, de som bruker et annet alfabet eller de som har lite skolegang og/eller er analfabeter.

Kravene som her foreslås innført vil etter det vi erfarer kunne ramme for mange til at det er tilstrekkelig med en unntaksbestemmelse for å fange opp de som kan falle utenfor.

Skjerpede krav vil medføre at flere vil måtte leve lenger i midlertidighet

Dersom språkkravene for permanent opphold settes for høyt, slik vi antar at det gjøres i forlaget som her er på høring, vil resultatet være at flere vil leve lenger med en midlertidighet hengende over seg.

Med en midlertidig oppholdstillatelse må man søke om fornyet oppholdstillatelse hvert år og leve med en annen uforutsigbarhet og usikkerhet enn med en permanent oppholdstillatelse som er tidsubegrenset, selvstendig og gir et utvidet vern mot utvisning.

Å leve med midlertidighet og usikkerhet er skadelig for den enkeltes psykiske helse, særlig for barn, og kan føre til lavere grad av tilknytning til landet en er bosatt i. Manglende forutsigbarhet og usikkerhet som følger av dette vil også svekke den enkeltes mulighet til og ønske om deltakelse i samfunnet.

Dersom forslaget om å heve språkkravene gjennomføres vil det også føre til at allerede sårbare grupper i samfunnet får enda en gjentakende utgift (gebyr for fornyelse av midlertidig oppholdstillatelse).Det er dessuten allerede en utfordring hva gjelder ulikhet i sysselsetting og stabil tilknytning til arbeidslivet for gruppene som vil påvirkes av disse forslagene sammenlignet med majoritetsbefolkningen. Disse problemene vil sannsynligvis forsterkes dersom de foreslåtte endringene gjennomføres.

Tendensen til en ny økonomisk underklasse styrkes, til skade for både de det rammer individuelt, men også for samfunnet som helhet.

Om høringsinstansene

I listen over høringsinstanser er vi blitt gjort oppmerksomme på at lærerorganisasjonene mangler. Den yrkesgruppen i Norge som jobber mest direkte med innvandrere og språkferdigheter og som derfor besitter uvurderlig kunnskap om hvorvidt det å heve språkkrav er en god idé, er lærerne. Vi stiller oss undrende til at eksempelvis politiets forbund og helsefag og barne- og ungdomsarbeideres forbund står på listen over høringsinstanser, men ikke lærerne.

Med tanke på at lærerne mobiliserte kraftig da integreringsloven var på høring, da språkkravene knyttet til statsborgerskap og permanent opphold ble økt, virker det påfallende at disse stemmene utelates i denne forbindelsen.

Oppsummering

Antirasistisk Senter anbefaler at språkkravene for permanent oppholdstillatelse ikke gjennomføres, men mener tvert imot at det ville skade integreringen, både for den enkelte og samfunnet under ett. Utover dette mener vi det ville rammet de svakeste urimelig hardt og forsterket økonomisk ulikhet.

Vi takker igjen for anledningen til å avgi våre kommentarer.

Med vennlig hilsen,
for Antirasistisk Senter

Umar Ashraf Maria Wasvik
Daglig leder Politisk seniorrådgiver