Vivian Brattsti Sørensen

Skribent

Hvorfor mener så mange at man ikke skal bruke n-ordet?

Spørsmålet bør snus på hodet. Hvorfor i alle dager finnes det fortsatt folk som insisterer på å bruke ord som «neger»? Siden forfatteren av denne teksten synes det er et komplett unødvendig ord, kommer vi stort sett til å bruke «n-ordet» når vi er nødt til å klargjøre hvilket ord vi snakker om. Det er vanskelig å svare ja eller nei på spørsmålet om ordet er rasistisk eller ikke. Det kommer blant annet an på om personen som sier det er klar over hvordan det blir oppfattet. Det som derimot går an å si veldig enkelt, er at det er et ord som er helt unødvendig å bruke.

Det er flere årsaker til dette. Ordet har en svært lang og lite positiv historie. Det er et uttrykk som er knyttet til undertrykkelse, folkemord og tortur.

Noen mener at n-ordet på norsk er nøytralt. Men også i Norge har ordet blitt likestilt med ordet slave, og ikke med ord som mørk, svart eller afrikaner.

Dette ser vi blant annet gjennom uttrykk som “negerarbeid”. Hvis man av en eller annen grunn har behov for å beskrive noen, finnes det langt mer dekkende ord enn dette.

Ordet “negro” betyr opprinnelig svart, men fordi det brukes nedsettende om afroamerikanere og mørkhudete, regnes det i dag som sterkt rasistisk når det brukes om mennesker. Ordet ble dessuten ofte brukt sammen med latterlige bildeframstillinger av svarte afrikanere i vestlig populærkultur. Dette gjelder særlig i USA, der etterkommere etter slavene ofte ble framstilt som barnslige, dumme og morsomme i den hvite majoritetskulturen, og raseskillepolitikken varte til langt ut på 1970-tallet. I land som Sør-Afrika opphørte dette først så seint som i 1994.

Ordet rasisme kommer i utgangspunktet fra tanken om at mennesker kan deles inn i raser, og at noen raser er bedre enn andre. Heldigvis er de fleste i dag enige om at det å dele mennesker inn i ulike raser med ulik verdi ikke er en god idé. Det å bruke ord som definerer mennesker etter hudfarge kan kategoriseres som rasisme. Dette gjelder uavhengig av både avsender og mottakers egen hudfarge. Ofte kan det være nyttig å spørre seg selv om hvorfor det i det hele tatt er nødvendig å referere til noens hudfarge.

Når det kommer til hvorvidt det er greit at noen bruker n-ordet mens det ikke er greit at andre bruker det er det en helt annen diskusjon. Mottakeren er den som må få lov til å definere om hvordan ordet skal forstås, ikke avsenderen. Det vil si at hvis man bruker et ord om seg selv er det lite sannsynlig at man finner det diskriminerende eller hatefullt. Det blir noe helt annet når andre bruker det samme ordet om en selv. Når det er sagt er mange av den oppfatning at dette er ord som ikke har noen plass i et moderne språk samme hvem som sier dem. Siden svært mange vil bli støtt dersom du bruker slike ord, er det en grei regel å ikke gjøre det.

De fleste av oss reagerer når vi blir kalt noe vi ikke liker å bli kalt. Det gjelder uansett hvilken hudfarge man har. N-ordet har så mange negative assosiasjoner at det virkelig ikke er noen grunn til å bruke ordet i det hele tatt. For å si det veldig enkelt så finnes det ikke noe «n-word pass». Hvordan vi bruker språket betyr noe.

Folkemord begynner ikke med at man dreper folk, det begynner som oftest med at man dehumaniserer folkegrupper ved å kalle dem nedverdigende ting.

Det er også et spørsmål om hvorfor man har behov for å bruke ordet. Stort sett alle som bruker n-ordet i 2019 gjør det for å provosere. Det finnes så mange andre ord som er mye mer dekkende, og som ikke har samme negative historie.

Eldre folk kan synes det er unødvendig å måtte tilpasse seg. Det er ganske vanlig å tenke at hvis man ikke mener noe vondt med å bruke et spesielt ord, så er det uproblematisk. Problemet er at det er mottakeren, eller den som omtales, som har retten til å definere om noe oppleves støtende eller ugreit. Spørsmålet er egentlig om det er viktigere å ikke forandre seg, enn å ikke såre andre. Flere argumenter finner du på aldrimer22juli.no eller fordommer.no.

Hva er ikke lov?

Mange som kommer med rasistiske eller fordomsfulle kommentarer eller vitser gjør det av mangel på kunnskap. Mange vitser og tuller uten å tenke på hva det de sier egentlig betyr, uten å kjenne til den historiske bakgrunnen for ordene eller begrepene de bruker, eller at det oppleves sårende. Det er selvfølgelig ingen unnskyldning, men det åpner for at det går an å forklare dem hvorfor det er galt.

Det kan kanskje også være greit å være klar over at vi har en lovgivning som skal forhindre hatprat og hatkriminalitet.

Strafferammen for å uttrykke noe som blir regnet som hatefull ytring er inntil tre års fengsel. Hittil er det ingen som er dømt til lovens strengeste straff for hatytringer, men det er flere som har fått bøter. Hva som hører innunder straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer og diskriminering kan du blant annet lese på lovdata.no om straffelovens §§ 185 og 186. Du kan også lese om dommer som har falt ved å følge lenkene til slutt i artikkelen.

Hvilke ord kan man bruke?

Det er i hele tatt ganske mange ord en kan bruke istedenfor n-ordet, uten at det er rasistisk eller problematisk. Men det som er enda viktigere er å først stoppe opp og vurdere om det er nødvendig å referere til hudfarge i det hele tatt. Vi mennesker defineres jo av mye mer enn hudfargen vår. Man defineres av hvilket geografisk område man har anene sine fra, hvor høy eller lav man er, kjønn, alder, klærne vi går med og mye mer.

Når det er sagt så handler rasisme om kommunikasjon. Det handler om avsenderens intensjon, og enda mer om mottakerens opplevelse av det som blir sagt. Det finnes imidlertid ingen fasit for hva som oppleves som rasistisk, men tenkende mennesker kan allikevel tenke gjennom hvordan mottakeren vil kunne reagere. Et godt eksempel på dette er det når noen sier at de ikke mener noe rasistisk med å bruke for eksempel n-ordet. Selv om man ikke mener det rasistisk er det ganske sannsynlig at den du omtaler vil oppleve det som rasisme.

Hvis du tenker over hva du mener med det du sier og hvorfor du sier det, og samtidig er bevisst på hvordan den du sier det til kan reagere, så vil nok faren for å bli misforstått være ganske liten.

Det har mye å si hvordan ordene blir oppfattet av mottakeren og omgivelsene. «Hviting» vil ikke være spesielt rasistisk å si, i motsetning til «neger» som har en historisk ramme som man ikke kan se bort fra (selv om det faktisk går an å se for seg situasjoner hvor også «hviting» kan regnes som rasistisk). Å bli kalt «bæsj» derimot vil for de fleste oppleves som en negativ betegnelse som spiller på hudfarge, og vil derfor med rette kunne oppfattes som rasistisk. Når det gjelder «potet» kan noen oppfatte dette som rasistisk dersom det spiller på mottakerens hudfarge eller oppfattes slik. Det har dessuten ofte en negativ undertone fordi det tradisjonelt har blitt brukt om mennesker som ikke er spesielt verdensvante. På den andre siden kan man kalle personer som kan brukes til mye forskjellig, for nettopp «potet».

Dersom man omtaler noen på en måte som kan oppfattes negativt med bakgrunn i deres etniske opphav eller utseende, kan det oppfattes som rasistisk eller diskriminerende, uansett om man kalles «pakkis» eller «potetskrell». Hvorvidt man opplever seg utsatt for rasisme eller diskriminering er subjektivt, det vil si at det er den som utsettes som har definisjonsmakten. Det spiller også en rolle hvilken posisjon man har innbyrdes, og om den ene har makt over den andre eller ikke. Tradisjonelt har det vært sånn i deler av verden at hvite har hatt makten over svarte, og da spiller det selvfølgelig en rolle hvilke ord man bruker om hverandre.

Det finnes ingen norsk lov som spesifikt forbyr bruken av ord som «mulatt», men det er ikke det samme som at det er greit å bruke det.

I følge Store Norske Leksikon betyr ordet mulatt «avkom av hvit og svart. Betegnelsen har ofte nedsettende betydning med rasistiske overtoner.» Grunnen til at det har en slik «nedsettende betydning med rasistiske overtoner» er at ordet opprinnelig ikke refererte til barn der foreldrene har ulik hudfarge, men til avkommet mellom et esel og en hest. Ordet brukes dermed på samme måte som «bastard», et begrep man bruker om blanding av dyreraser, og som er sterkt negativt ladet. Er det nødvendig å henvise til etnisitet og hudfarge på en slik måte i det hele tatt? Hvis det er et poeng i sammenhengen, kan man heller si at barnet eller personen som omtales for eksempel har kenyanske og norske aner (hvis det er det barnet har). Noen ganger kan man finne tilsynelatende positiv bruk av uttrykket, for eksempel om «mulattkvinner» som seksuelt attråverdige. Men dette er en eksotifisering av kvinner med mørk hud som i seg selv har både rasistiske og sexistiske trekk.

Det kan ofte føles ganske vanskelig å snakke om vanskelige ting uten å tråkke folk på tærne. Det er jo heller ikke sånn at det finnes et fasitsvar på hva som er riktig å si. Av og til kan det virke som et ord er greit å bruke en dag, for så å være fullstendig respektløst dagen etter. Heldigvis er det ikke helt sånn. Hvis man i det hele tatt er nødt til å referere til hudfargen til noen, er den enkleste løsningen å spørre folk sjøl hva de mener. Hvordan tenker du selv at din hudfarge burde omtales? Ordet svart er relativt nøytralt, men så er det heller ikke spesielt dekkende. Ordene svart og hvit brukes også politisk. Tradisjonell biologisk definert rasedefinisjon opererte med et skille mellom “svarte” og “hvite”, og noen ganger “fargede”. I og med at vitenskapen har slått fast at det bare finnes én menneskerase, har vi heldigvis sluttet med det.

Det er jo ikke sånn at noen er helt hvite, eller helt svarte. Vi har en eller annen hudfarge imellom der alle sammen.

Noen ganger går det an å bruke lys eller mørk for å si noe om mengden melanin i huden. Melanin er hudens brune pigmentstoff. Melaninrike mennesker er altså mørkere i huden enn melaninfattige mennesker. I de aller fleste tilfeller er det som sagt uvesentlig å referere til noens hudfarge. Av og til har man behov for å beskrive noen, og da er det mange som synes det er vanskelig å komme vekk fra hudfarge. I flere engelsktalende land brukes POC som samlebetegnelse for «people of colour». Det brukes også til en viss grad i Norge, men vi har ikke noen god norsk oversettelse av begrepet.

Noen ganger snakker vi om minoriteter. Da er det egentlig like greit å skille mellom folk med minoritetsbakgrunn og folk med majoritetsbakgrunn. Det er heller ikke rasistisk å kalle en innvandrer for en innvandrer. Det som likevel er litt kinkig er at folk bruker ulik definisjon på hvem som er en innvandrer, og ikke minst, hvor lenge man er det. Når går man over til å være norsk? Andre generasjon? Tredje generasjon? Mennesker som er født her har uansett ikke «innvandret». Statistisk Sentralbyrå brukte en definisjon der de eneste medlemmene av kongefamilien som regnes som “norske”, faktisk er Dronning Sonja og Mette Marit. Og det vil jo de fleste mene at blir litt rart.

For mange er man norsk så lenge man bor i Norge, og i alle fall hvis man er født her eller har blitt norsk statsborger.

Til syvende og sist er det jo også sånn at det kommer helt an på i hvilken sammenheng man kaller noen for noen ting som helst. Hvis man bruker ordene for å være slem, eller sånn at det kan oppfattes som nedlatende, er det noe helt annet enn å skulle beskrive hvordan noen ser ut. Og bortsett fra for å beskrive noen har vi sjelden behov for å kalle noen hverken det ene eller det andre.

Trenger du flere argumenter eller mer lesestoff?

Her er en samling lenker som omhandler temaet, og noen lenker til artikler i media om dommer som har falt.

If you truly knew what the n-word meant to our ancestors you’d never use it

Skal du spise meg nå?

N-ordet

Høyesterett: Straffbart å si «jævla neger» i krangel

Derfor skal du unngå “neger”

Dømt i Høyesterett for å kalle dørvakt «jævla neger»