Hatkriminalitet er ikke bare ulovlig, det er også ødeleggende, både for enkeltpersonen som opplever det, og for samfunnet for øvrig. Det er derfor spesielt viktig at hatkriminalitet rapporteres og tas på alvor, slik at vi som samfunn kan bekjempe problemet sammen. Da må sakene frem i lyset.
Anne Marie Mollen
Skribent
Anne Marie Mollen
Skribent
Hatkriminalitet er ikke bare ulovlig, det er også ødeleggende, både for enkeltpersonen som opplever det, og for samfunnet for øvrig. Det er derfor spesielt viktig at hatkriminalitet rapporteres og tas på alvor, slik at vi som samfunn kan bekjempe problemet sammen. Da må sakene frem i lyset.
Slik situasjonen er i Norge i dag, vet vi at det finnes store mørketall for opplevd hatkriminalitet. Det er veldig mange som ikke sier ifra, av flere forskjellige grunner. Det kan være at de ikke tror politiet vil ta dem på alvor, at de frykter represalier fra gjerningsmannen, eller at de ikke orker å fortelle om det som skjedde. Samtidig vet vi at saker som har blitt anmeldt til politiet, ikke alltid blir registrert som hatkriminalitet.
Fordi hatkriminalitet er et relativt nytt begrep, har ikke Norge fått på plass en god praksis for hvordan man skal håndtere denne formen for kriminalitet. Derfor må vi legge press på staten for å få dette på plass. Det aller første steget er å få en god oversikt på hvor mye hatkriminalitet som finnes i landet, hvem som er ofrene, hva slags overgrep som utføres og hvor det som oftest skjer. På den måten vil vi få et bedre grunnlag for at politiet kan utvikle en praksis som tar offeret på alvor og som kan forebygge hatkriminalitet i samfunnet. Spesielt Oslo politidistrikt har vært tydelige på at de ønsker å prioritere dette problemet.
Ved å si ifra kan du bidra til å bygge opp kunnskapene som kan bidra til en bedre håndtering av slike alvorlige saker. Vitner til hatkriminalitet kan også anmelde saken og rapportere det til oss.
I Sverige er registreringen og oppfølgingen av hatkriminalitet kommet mye lenger enn i Norge. Mer enn 5000 saker i året anmeldes til politiet i Sverige som hatkriminalitet. I Norge er tallene på mellom 200 og 300 saker i året. Det kan være flere grunner til dette, men en hovedårsak er bedre praksis i Sverige for rapportering av hatkriminalitet. Eksempelvis: Når en sak anmeldes til det svenske politiet, vil stikkord i saken varsle om at det kan være hatkriminalitet, og saken vil da etterforskes som sådan. Vårt mål er derfor å få praksisen i Norge på nivå med Sverige.
Vi oppfordrer alle som opplever hatkriminalitet til å anmelde det til politiet, men ønsker uansett at du også rapporterer det til oss. Ønsker du råd før du anmelder til politiet, kan du også ta kontakt med oss for en samtale, tips og råd. Vi har selvfølgelig taushetsplikt.
Her kan du lese om hvordan du anmelder saken til politiet.
Her kan du fylle ut skjema til oss om opplevd hatkriminalitet.
Hvis du ønsker å vite mer om hatkriminalitet kan du lese mer om det her.
Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.