9 jun 2017 | 

9 jun 2017 | 

Den østerrikske erfaringen

Intervju med professor Birgit Sauer – om de identitære, femonasjonalisme og forbud mot nazisme.

Vi sitter i baren på Hotel Bristol i Oslo etter en lang dag på Antirasistisk Senters konferanse om den nye populismen. Dr. Sauer, som er professor ved Universitetet i Wien, var en av de internasjonale foredragsholderne på konferansen. Hennes foredrag het «Maskulinitet i krise? Den nye høyrenasjonalismen sett fra et kjønnsperspektiv».

I sitt foredrag avla Dr. Sauer Anders Behring Breivik et besøk, og minnet forsamlingen på at han var både en sexist og en rasist.

– Sexismen er en integrert del av ideologien til de høyreekstreme, sier dr. Sauer. – De har en frykt for feminisering av Europa. På samme måte som mange høyrepopulister i USA som ønsker å gjøre Amerika stort igjen, drømmer om 1950-tallet og de gamle kjønnsrollene med mor hjemme og far som eneforsørgeren, er høyrepopulister i Europa blitt utrygge i sin maskulinitet. I stedet for å «gjenoppdage» maskuliniteten, svermer man til den gamle.

I sitt foredrag kom dr. Sauer også inn på den identitære bevegelsen, som har fått noe oppmerksomhet i Norge i det siste i forbindelse med at Martin Sellner, bevegelsens leder i Østerrike, slapp til på scenen på Eldorado bokhandel i Oslo.

– De identitære har et verdenssyn som deler samfunnet inn i folket og «de andre». De andre er feminister, LHBTere, muslimer, innvandrere. De setter opp en fiktiv dikotomi. De fremmer antagonisme mellom «vi» eller «folket» og «eliten». De er anti feminist-eliten, anti kjønnsmangfold utenom når det kommer til innvandrere. Da trer «femonasjonalismen» fram. Da pekes det finger mot liten kjønnsbalanse i de patriarkalske samfunn immigrantene kommer fra.

Tapet av det maskuline hegemoniet leder de identitære til hat mot kvinner og hat mot immigranter.

Dr. Sauer oppsummerte sitt foredrag med at tapet av det maskuline hegemoniet leder de identitære til hat mot kvinner og hat mot immigranter.

Jeg spør dr. Sauer om hennes holdning til de identitære, og om hun mener at vi er forpliktet til å gi dem en plattform. Hun rister på hodet i oppgitthet.

Hun forteller at de identitære oppsto i Frankrike i 2002 som en slags høyreekstrem ungdomsbevegelse. Senere har den spredd seg til bl.a. Østerrike, der bevegelsen har en viss suksess.

– Der ledes den av den unge Martin Sellner. Disse unge identitære har sitt opphav i det gamle nazimiljøet i Østerrike. Jeg vet ikke om du har hørt om Gottfried Küssel, han er en gammel nazist og Holocaustfornekter. Han styrte flere høyreekstreme tyskspråklige nettsider. En av disse var Alpen-Donau. Disse ble stengt av den østerrikske staten. Sellner er vokst ut av dette miljøet.

De hevder at de ikke er rasister, men «etnopluralister». De vil ikke kalle seg nasjonalister, men patrioter. De vil at minoritetsetniske østerrikere skal forlate Østerrike, selv de som er født og oppvokst i landet og har østerriksk statsborgerskap. Jeg kaller dem rasister på tross av at de selv kaller seg etno-pluralister, sier Birgit Sauer.

Jeg kaller dem rasister på tross av at de selv kaller seg etno-pluralister.

– De er aktivistiske. Senest forstyrret de en teateroppsetning på et universitet, et stykke skrevet av nobelprisvinner i litteratur Elfriede Jelinek. Hun hadde laget et stykke om flyktninger og med flyktninger. De forstyrret forestillingen, gikk opp på scenen og griset til med rød maling.

Hva med Martin Sellner, spør jeg. Kan du fortelle litt mer om ham?

– Han studerte statsvitenskap ved vårt universitet. Han tok ingen eksamen, og jeg tror ikke han studerer lenger. Han leder identitærbevegelsen i Østerrike. De sammenligner seg med Green Peace Warriors. De har en båt i Middelhavet. De hevder å kjempe mot «human trafficing», men i virkeligheten ønsker de å skyve flyktninger tilbake.

Hvordan synes du man skal forholde seg spørsmålet om å nekte dem et podium vs. ytringsfrihet?

– Vi burde absolutt ikke gi dem noe podium. De respekterer selv ikke ytringsfriheten, sier hun umiddelbart. – Dette er folk som driver med hatefull tale. Hvorfor skal de ha ytringsrett for det? Når de selv nekter andre ytringsfrihet, har de selv frasagt seg retten til det.

Jeg trekker på den østerrikske erfaringen.

Mener du dette om antidemokratiske partier generelt?

– Ja. Vi må begrense deres synlighet. Jeg trekker på den østerrikske erfaringen, sier hun med et skjevt smil. – Jeg vil ikke gi en plattform til rasister, homofobe, antisemitter eller sexister. Det er der jeg trekker grensen. Frihetspartiet (FPÖ) f.eks. er et parti som er både innvandringsfiendtlig, indirekte antisemittisk (for det er lite stuerent i Østerrike) og muslimfiendtlig. FPÖ ville vi aldri invitere til vårt universitet.

Den nyvalgte presidenten i Østerrike, Alexander Van der Bellen, sa i en tale nylig at vi bør se for oss at alle østerrikske kvinner snart tar på seg hodesjal i solidaritet. Det ble oppstyr. Østerrike har i dag forbud mot å bære hodesjal i domstolene og et generelt forbud mot heldekkende ansiktsmaske, også på gaten. På linje med Belgia og Frankrike. Det er litt latterlig siden vi har så få niqab-kledde kvinner i Østerrike, kanskje bare ti. Men i løpet av sommermånedene kan det være hundrevis. Rike turister fra arabiske land, først og fremst Saudi Arabia, ferierer i Alpene på sommeren og besøker også Wien. Vi hadde en stor debatt om dette siden forretningsstanden i Wien var redd for å miste business.

Etter krigen fikk vi antinazistisk lovgivning.

Hva slags lovregulering har Østerrike mot hatefulle ytringer?

– Etter krigen fikk vi antinazistisk lovgivning. Såkalt NS wiederbetätigung, eller bare wiederbetätigung. Forbud mot gjenopptagelse av nasjonalsosialistiske aktiviteter. Nazipropaganda og nazistiske symboler, som hakekors, er forbudt. Mange er blitt bøtelagt og arrestert, som den tidligere nevnte Küssel. Enkelte partier og organisasjoner med nasjonalsosialistisk budskap er blitt forbudt. Holocaustfornektelse er forbudt. Det er både forbudt å publisere og selge Hitlers Mein Kampf. Østerrike har en strengere lovgivning på dette området enn Tyskland. Vi har organisasjoner som overvåker og rapporterer hatkrim, men det er vanskelig å saksøke noen for dette.

Hvordan jobbes det med å bekjempe hatefulle ytringer mot svarte, homofile og muslimer?

– Det er få som prøver å bekjempe det vil jeg si, svarer Dr. Sauer. – Vi har ombudsmannsystemet som man prøver å bruke.

I forlengelsen av foredraget ditt: Finnes det noen forskning på om det er noen korrelasjon mellom kjønnslikestilling og nivået på demokrati?

– Ja, det finnes globale indikatorer. Vi kan se på kvinneandelen i parlamenter, nivået på utdanning av jenter. Det er en korrelasjon mellom likestilling og stabilitet i demokratiet.

Hva med likestillingen i Østerrike? Jeg vet f.eks. at barnepass er et problem i nabolandet Sveits.

– Dersom en kvinne blir gravid må hun vanligvis slutte i jobben sin. Det er litt bedre i Østerrike. Selv om Østerrike er beskrevet i litteraturen som et «male bread-winner society», med et maskulint velferdssystem og dårlig utbygget barnepass.

Det varierer mellom by og land. I Wien har man f.eks. innført gratis barnehage fra 3 år. På landsbygda derimot har man et mye dårligere offentlig tilbud, med åpningstid fra 8-12. Da kan man bare jobbe deltid.

Det er fortsatt en utbredt holdning i Østerrike at mammaen skal passe barnet, ihvertfall de første tre årene. Undersøkelser viser at et flertall i folket er av denne oppfatningen. Dette er imidlertid et satsningsområde for myndighetene. Man har investert mye de siste ti årene i velferdsordninger for familiene pga den lave fødselsraten, som er på 1, ett eller annet.

Har du noen tall på andelen kvinner som er utearbeidende?

– Ja, ca 70%. De fleste er imidlertid deltidsarbeidende. Vi har sterke fagforeninger i Østerrike. De er imidlertid svært mannsdominert og overveiende hvite menn. De er lite imøtekommende for migranter eller kvinner.

Østerrike er fortsatt et meget konservativt land på likestillingsfronten. Kvinnerepresentasjon i politikken er imidlertid ikke så verst. Kvotering begynte man med allerede på 1980-tallet. Både sosialdemokratene og kristeligdemokratene har mål på 40% kvinneandel. De grønne har 50%.

Hvordan forholder Østerrike seg til immigrasjon?

– Den største innvandrergruppen er tyskere og dernest tyrkere, bosniere og kosovoalbanere. Frem til 2016 fulgte vi Angela Merkel med en svært åpen innvandringspolitikk. Vi har mange nigerianere, syrere og afganere.

Det er bevegelse i den kristeligdemokratiske leiren om å diskutere en koalisjon med FPÖ.

Situasjonen i dag er annerledes. Grensene er så godt som stengt, og det innvandringsfiendtlige partiet FPÖ, Frihetsparitiet, har 30% på meningsmålingene. Vi har parlamentsvalg 15. oktober i år. Og som du husker, fikk Hofer 46% i presidentvalget tidligere i år. Vi var sært lettet over at han tapte. Det er bevegelse i den kristeligdemokratiske leiren om å diskutere en koalisjon med FPÖ.

Kan man sammenligne FPÖ med Sverigedemokratene?

– Jeg kjenner ikke det svenske politiske landskapet så godt. Men FPÖ er et parti stiftet av gamle nazister i 1947. Partiet skiftet navn og ham tidlig på 50-tallet, men fortsatt med de samme menneskene. FPÖ samlet flere gamle naziorganisasjoner.

Helt frem til i dag har de vært små og ubetydelige, bare ca 6%. Få ville stemme på gamle nazister. Vi hadde i realiteten et topartisystem. Jörg Haider endret noe av FPÖs karakter. Og president Kraisky dannet koalisjon med dem.

Er du selv politisk aktiv?

– Ikke partipolitisk. Jeg kan jo ikke stemme her i Østerrike siden jeg er tysk statsborger. Jeg er aktiv i NGOer og støtter en lesbisk venn av meg som stiller for De grønne. Det er fortsatt et problem i Østerrike å være åpent homofil på den politiske arena.

Et siste spørsmål – dine tanker om Frankrike og Marine Le Pen.

– Hun har endret holdning på en del kvinnespørsmål. Hun har hatt en klar feminiseringsstrategi. Le Pen fremstår nå som en rollemodell for kvinner på den ytre høyresiden og attraherer flere kvinner.