8 Mar 2024 | 

JobbX hyller kvinnedagen: Intervju med Begard Reza

JobbX tar dagen i ære og løfter frem minoritetskvinners stemmer og vekten av interseksjonalitet innenfor feminismen.

Sanghita Duttaroy

Skribent

Sanghita Duttaroy

Skribent

Teksten er skrevet sammen med Melina Nemati og Shadi Ghanfili.

 

Kvinnedagen den 8 mars er en av de største internasjonale dagene der vi feirer kvinners sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske prestasjoner og markerer viktige kamper vi står i for alle kvinners rettigheter og for likestilling mellom kjønnene. Mange av kampene har vi lykkes med takket være feminismen. Feminisme er ofte betraktet som en fellesbetegnelse for idelogi, idetradisjon, etikk, politikk og akademisk virksomhet som fokuserer hovedsakelig på likestilling og rettferdighet blant kjønnene.

Det var først når alle kvinner, fra alle samfunnsklasser og aldre stod sammen, skuldre til skuldre, vi fikk til forandring.

Når kvinner, alene eller i små grupper, kjempet for sine rettigheter rundt om i verden, ble de ikke lyttet til. Det var først når alle kvinner, fra alle samfunnsklasser og aldre stod sammen, skuldre til skuldre, vi fikk til forandring.

Vi har kommet et stykke på veien i kampen for likestilling og rettferdighet, men vi er langt ifra i mål. Statistikk viser at 1 av 4 kvinner i Norge, har vært utsatt for vold etter 18 års alder. I tillegg er det rundt 178 land som fremdeles har diskriminerende lover som hindrer kvinner i å delta både i arbeidsmarkedet og i økonomien på lik linje som menn.

Vi har intervjuet den inspirerende antirasisten og feministen, Begard Reza.

I den vestlige verden er det særlig kvinner med minoritetsbakgrunn som er utsatt. De blir ikke bare diskriminerte på grunn av sitt kjønn, men også på grunn av etnisitet, religion, alder, seksuelle legning, funksjonsevne, og sin økonomiske og sosiale status. Dette kalles for interseksjonalitet, altså hvordan sosiale kategorier samvirker og påvirker personers leve- og livsvilkår (Thun, 2023).

Vi har intervjuet den inspirerende antirasisten og feministen, Begard Reza.

Begard er generalsekretær for organisasjonen Salam, en frivillig organisasjon som jobber med å fremme et trygt og inkluderende miljø for LHTBQ, og andre ikke kjønns-normative med muslimsk bakgrunn i Norge.

Begard deler sin historie om hvordan hun, som 11 åring, søkte seg frem til feminismen som et middel til å utfordre forskjellsbehandling av sine foreldre, mellom henne og hennes tvillingbror i barndommen. Hun var heldig som hadde gode voksne rundt seg og som inspirerte henne til å ta plass og gjøre sin stemme hørt. Hun nevner spesielt en voksen som jobbet på en fritidsklubb. Når Begard fortalte om alle drømmer og mål hun hadde i livet til han, med stor usikkerhet på om hun skulle klare å nå dem svarte han: Hvorfor tror du Shakespeare klarte det? For at han turte! Dette har Begard alltid båret med seg. For henne representerer Shakespeare den hvite mannen, som kan, fordi han vil, men fremfor alt, for at han tør.

Mange kvinner med minoritetsbakgrunn har en oppfatning av at de må gi opp sin religion eller kultur for å ta plass i feminismen i dag, men det er ikke sant

Begard prater engasjert om vekten av å fremme interseksjonalitet i feminismen.

En viktig del av interseksjonalitet i feminismen er å adressere utfordringene minoritetskvinners møter, som i helsesystemet. Stereotyper om smertetoleranse og mangel på kulturell sensitivitet fører til mangelfull behandling og ibland helt fatale konsekvenser. Begard trekker særlig frem mangelen av psykologer med minoritetsbakgrunn. Det samme blir uttrykt av psykologen Usman M. Chadury ved RPH Stovner, som forteller at psykiske lidelser er stigmatisert i flere innvandrermiljøer. I likhet med Begard, argumenterer Chadury for at mangfold, og representasjon kan bidra til et mer forsterket psykisk helsetilbud, og større aksept for psykisk helsetjenester, og dermed bidra til at det er mindre tabu og stigma knyttet til å oppsøke disse tjenestene (Ischasen 2022).

Kvinner med minoritetsbakgrunn tjener betydelig mindre enn sine majoritetssøstre, om de blir kalt inn til intervju.

Mange kvinner med minoritetsbakgrunn har en oppfatning av at de må gi opp sin religion eller kultur for å ta plass i feminismen i dag, men det er ikke sant, sier Begard. Du skal ikke gi opp noe, ta heller med deg alt av din religion og kultur. Bidra til å inkludere din virkelighet i bevegelsen. Hun understreker viktigheten av interseksjonalitet i feminismen og hvordan manglende representasjon av minoritetskvinners stemmer svekker bevegelsens helhet. Vi lever i en global verden og ved å inkludere alle kvinners stemmer, står vi sterkere i alle våre kamper, både din og min! Dette kaller Begard for internasjonalt søsterskap. Ved å ikke ta betraktning til minoritetskvinner stemme, vil utfallet ifølge Begard være at feminismen mister et viktig perspektiv fra ressurssterke kvinner som har mye å bidra med.

Vi lever i en global verden og ved å inkludere alle kvinners stemmer, står vi sterkere i alle våre kamper, både din og min!

Begard oppmuntrer minoritetskvinner til å ta plass i feministiske bevegelser og ikke vente på andre. Hun deler sitt eget inspirerende øyeblikk, hvor hun ble oppfordret til å våge, og understreker viktigheten av å ta det første steget. Hun argumenterer for at minoritetskvinner må inkludere seg selv for å sikre at deres erfaringer blir hørt, forstått og utfordret.

For er det noe kvinnedagen og feminismen representerer, er det kraften av hva vi kan få til når vi står samlet, alle kvinner, uansett etnisitet, religion, alder, seksuelle legning, funksjonsevne og økonomisk eller sosial status.

 

Foto: Tore Meek

Kilder:

Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.