Shoaib Sultan

Shoaib Sultan er kommunikasjonsrådgiver for Norsk folkehjelps avdeling for utvikling og humanitært samarbeid, og aktiv lokalpolitiker for Miljøpartiet de Grønne. For mange er h...

Skribent

Det siste halvannet året har vi registrert økt aktivitet fra den nynazistiske gruppen Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM). Derfor har Antirasistisk Senter hatt et økt fokus på fenomenet, og gått gruppen nærmere etter i sømmene.

Etter å ha deltatt på en markering i Fredrikstad i sommer bestemte vi oss for å ta turen til Gøteborg når de skulle marsjere der 30. september. DNM skulle marsjere i Fredrikstad med parolen «Knus Homolobbyen», men etter at mange motmarkeringer var planlagt og politiet ikke gav dem lov, bestemte de seg for å dra til Kristiansand og gjennomføre en ulovlig demonstrasjon der.

Tilbake til demonstrasjonen i Gøteborg: Den var bebudet å bli en stor markering, og nynazister fra hele Norden var ventet. For å bruke deres egne ord, dette skulle bli «massivt» og «episk».

Nazistisk samling

Vi dro fra Oslo grytidlig, og kom frem til møteplassen litt utenfor Gøteborg sentrum tidlig på formiddagen. Møteplassen var satt til parkeringen utenfor et ICA kjøpesenter. Stedet krydde allerede av politi da vi ankom, og etter hvert fyltes den opp med nynazister også. Blant dem vandret mange svenske og utenlandske journalister og tok bilder og prøvde å få noen av nynazistene i tale. I tillegg til dette var det en rekke helt vanlige gøteborgere som bare skulle en tur på kjøpesenteret.

En tydelig beskjed fra politiet om at de ikke hadde lov til å hindre reportere ble møtt med at her bestemte ikke politiet, men DNM.

Stemningen var selvsagt god nynazistene imellom, men for å si det mildt en smule amper mot resten av oss. Noen av kundene som bare skulle på kjøpesenteret, havnet også i amper diskusjon med nynazistene, men de fleste bare skyndte seg forbi. En TV-reporter fortalte hvordan hun hadde blitt jagd vekk fra å filme for tett på, fordi hun ikke hadde pressekort utstedt av nynazistene. En tydelig beskjed fra politiet om at de ikke hadde lov til å hindre reportere ble møtt med at her bestemte ikke politiet, men DNM.

Jeg selv prøvde å spørre om jeg kunne få en av brosjyrene de delte ut. Det snøftet jeg fikk til svar kunne trolig høres hele veien ned til sentrum. Nynazistene opptrådde svært aggressivt, og med stor selvsikkerhet. Jeg stod selv foran kjøpesenteret og fiklet med kameraet mitt da to av dem gikk rett inn i meg. Det å vise aggressjon er tydeligvis viktig, ikke minst foran sine kamerater.

DNM virket også godt organisert med egne sambandsfolk med ørepropper og walkie-talkies, egne sanitetsfolk (opplært av en norsk lege som ledet en nynazist-gruppe på 90 tallet) og egne designerte marsj-vakter. De har også egne mediafolk, og fotografer som tok bilde av alle som var der. De norske medlemmene av DNM, en 10-12 stykker, stod samlet litt for seg selv. Det var som sagt mange mediefolk der, og noen av de som ble godkjent fikk intervjue lederne. Jeg så den norske lederen, Haakon Forwald, bli intervjuet av flere journalister.

Det å vise aggressjon er tydeligvis viktig, ikke minst foran sine kamerater.

Andre medier ble bedt om å holde seg unna. Det florerer av konspirasjonsteorier i miljøet, og disse konspirasjonsteoriene synes å være del av seleksjonskriteriet som legges til grunn for medier som regnes som innenfor eller utenfor. Det jeg mener er at eierinteresser blir problematisert, slik at når de f.eks. kan koble et selskap som eier aksjer i et mediehus til det de ser som “jødiske” selskaper, så er det mediehuset definitivt utenfor.

Nynazistene skulle gå fra oppmøteplassen til det området i sentrum ca 2 km unna der de hadde fått beskjed om at de kunne marsjere. Med min hudfarge var det å gå sammen med nazistene ikke helt aktuelt, så jeg og Mads fra ProjektorPøblene bestemte oss for å dra i forveien til det stedet de skulle marsjere fra. Omtrent 4-500 nazister var på vei ut av parkeringsplassen da vi kastet oss på trikken for å møte dem nede i sentrum. De selv skriver på sine hjemmesider at det var 650 deltagere, det synes noe overdrevet. Jeg har sett tall så lave som 300 i flere medier, de var nok en del flere. Jeg selv mener at 4-500 er et godt estimat, og jeg har snakket med flere erfarne reportere og snakket også med politiets folk på området, og deres anslag var tett på mitt.

En annen verden

Trikketuren ned til sentrum gikk kjapt, men vi kom frem til en helt annen verden enn den vi forlot bare noen minutter tidligere. Her var det et massivt politioppbud, med store deler gjerdet inn. Flere bygg i sentrum hadde heist opp regnbueflagg, og det var et gigantisk folkehav. Mange mennesker var nok tilfeldig forbipasserende, men flere hadde tydeligvis kommet for å ta avstand fra DNM. Stemningen var fantastisk, med sang, slagord, latter og musikk. Jeg har sjeldent snakket med så mange helt ukjente mennesker på så kort tid, og ble møtt med velkomst og samhold hele veien.

Flere bygg i sentrum hadde heist opp regnbueflagg, og det var et gigantisk folkehav.

Vi gikk et langt stykke oppover parallelt med inngjerdingene, og så store folkemengder alle steder. Fra før var det varslet, og ventet, at ca. 10.000 mennesker skulle komme for å demonstrere mot nazistene. Det estimatet var tydeligvis altfor lavt. Ifølge flere folk blant arrangørene jeg kom i snakk med, var det totale antallet deltagere over 20.000 motdemonstranter. Politifolk jeg snakket med kunne ikke gi noe eksakt antall, men bekreftet at det var flere folk enn de hadde ventet i forkant.

Det var et folkehav, men et mangfoldig folkehav. Det var folk i kostymer, folk som kastet glitter, klovner og mennesker i alle farger. Jeg så kvinner i hijab, menn i dress, mange med ansiktsmaling, og enkelte med, etter temperaturen, en heller minimal bekledning. Alle samlet i en gedigen folkefest mot rasisme og nazisme. En feiring av mangfoldet, kjærligheten og samholdet. Rett og slett en stemning til å bli glad av, spesielt etter en deprimerende stund med nazistene.

Bom fast

Vi stilte oss der nazistene skulle starte sin marsj, og jeg observerte dem komme langt bak der i en bakgate. De kom aldri frem til der marsjen skulle starte. Vi fulgte jo med på nyhetene, og hadde også litt kontakt med flere journalister som hadde blitt med nazistene. Det sies at det ble bråk flere steder underveis. Det hadde blitt amper stemning mot enkelte av journalistene, og politiet måtte gripe inn. Så hadde DNM bestemt seg for å ta en annen rute enn det politiet hadde godkjent. Her gikk de på en gruppe antirasister som ropte slagord mot dem.

I DNMs utvidede forståelse av selvforsvar er det å angripe noen som fornærmer organisasjonen med slagord, tydeligvis helt innenfor. Etter ordre fra lederen av DNM, Simon Lindberg, gikk de derfor til angrep på antirasistene.

I DNMs utvidede forståelse av selvforsvar er det å angripe noen som fornærmer organisasjonen med slagord, tydeligvis helt innenfor. Etter ordre fra lederen av DNM, Simon Lindberg, gikk de derfor til angrep på antirasistene. Politiet gikk imellom, og et par politifolk ble skadet av nazistene som bar både bannere og skjold. Rent teknisk hadde de ikke fått lov til å ta disse med, men de valgte å ignorere politiet.

Flere nynazister ble arrestert for å ha angrepet politiet, og lederen deres ble også arrestert. Dette førte til at nazistene nektet å starte marsjen, og krevde at politiet løslot ham og andre nazister som var anholdt. Politiet etterkom selvsagt ikke slike krav, og der stod de altså bom fast.

Det ble flere trefninger med politiet, og politiet måtte ty til bruk av køller og pepperspray. Etter hvert endte nazistene å dra tilbake til kjøpesenteret de hadde startet fra. Stedet de hadde stoppet opp hadde også en ICA butikk like i nærheten, og enkelte svenske antirasister kalte det spøkefullt nazistenes gåtur fra en butikk til en annen, hvor de knapt ble sett av publikum på veien.

Antirasistisk vold

Det har vært mye snakk om «volden fra begge sider», og jeg var på plassen foran hovedinngangen til Liseberg hvor sammenstøtene mellom angivelige motdemonstranter og politiet skjedde. Det var en gruppe på 6-7 maskerte menn som kom inn og kastet steiner og skjøt fyrverkeri mot politiet. Jeg hørte senere at dette hadde skjedd tre ulike steder, så vi snakker om et totalantall på ca. 20 personer. Disse ble møtt med fyrop og prøvd stoppet av flere antirasister, som anklaget dem for å ødelegge for den store fredelige markeringen som foregikk. Politiet forholdt seg rolig og behersket oppe i dette.

Til min overraskelse begynte flere av disse aktivistene å kaste steiner og flasker på antirasistene som prøvde å snakke dem til rette. En mann like i nærheten av meg fikk fyrverkeri som eksploderte rett ved ansiktet hans, og måtte få hjelp av ambulansepersonell som var der. En eldre dame som var veldig høylytt og fordømte dem i tydelige ordelag ble nesten truffet av en flaske de kastet på henne. «De är inte antirasister alls, de vill bara slåss», var hennes tørre kommentar til meg etterpå.

Publikum brøt ut i spontan applaus og hurrarop da politiet kjørte frem med bilene sine og jaget vekk steinkasterne. AFA-miljøet er anklaget for å stå bak, men jeg tror ikke det stemmer. Jeg så nemlig en stor gruppe med AFA-flagg og t-skjorter, men de stod et stykke unna. I ettertid har det vist seg at flere av de som prøvde å lage bråk og angrep politiet er identifisert som tilhørende det høyreekstreme miljøet. Vi vet ikke om det var noen antirasister blant dem, eller om det bare var provokatører. Det vi vet med sikkerhet er at flere av bråkemakerne  var provokatører fra den ekstreme høyresiden som hadde infiltrert motdemonstrasjonen.

Det å bruke forslitte forklaringer som «volden fra begge sider» blir derfor helt feil.

Det betyr på ingen måte at voldsbruk mot politiet ikke er et problem fra enkelte antirasistiske miljøer. Det vi så i Gøteborg var imidlertid i veldig liten grad snakk om «venstresiden» som brukte vold. De vi så var en høyreekstrem side som var aggressiv, voldelig, og som ønsket bråk. Det å bruke forslitte forklaringer som «volden fra begge sider» blir derfor helt feil.

Ypperlig fra politiet

Politiet i Gøteborg fortjener ros for å ha greid å unngå blodbadet som det hele kunne endt opp med, og ikke minst masse ros til antirasistene og de mange vanlige gøteborgere som gikk ut med en klar og tydelig markering mot hatgruppen, og en like klar og tydelig støtte til kjærlighet og mangfold. Det er lett å forstå at dette ikke gir de samme typen overskrifter og krigstyper som gateslag gjør, men det er ekstremt viktig at det kommer frem at dette var det store bildet.

En gruppe jeg vil løfte frem spesielt var klovnene som holdt til helt forrest ved politisperringene.

En gruppe jeg vil løfte frem spesielt var klovnene som holdt til helt forrest ved politisperringene. Et knalltydelig politisk budskap og et ønske om forbud mot rasistiske organisasjoner. Klargjorte anmeldelsesskjemaer som kunne fylles ut mot navngitte nazister for «hot mot folkgrupp». Alt dette iblandet klovnaktig moro og ablegøyer. Hardtslående, knalltydelig, og ikke minst veldig morsomt.

Mangfold 1 – nazister 0

Så hvordan gikk dette, når man gjør opp regnskapet?

Ledelsen i DNM hadde klare mål i forkant. «Den 30 september tar vi över Göteborg för gott och visar att det är en nationell stad.» De mislyktes totalt. De mislyktes også i å samle 1000 av sine folk for marsjen, et mål de hadde satt for denne marsjen. Gøteborg viste seg fra sin mest mangfoldige, åpne og liberale side, folkehavet de møtte talte over 40 ganger så mange antirasister som nazistene, og skuffelsen var å lese i ansiktet på nazistene når de ankom kjøpesenteret hvor de hadde startet dagen.

De mislyktes totalt.

Forklaringene var klare kort tid etterpå, med alle andre som skyldige for at det gikk så dårlig, eller forsøk på å si at dette var ikke mislykket i det hele tatt. De forsøker å spinne historien og søker etter å finne noe positivt for egen del, men det tror jeg er vanskelig om de skal være ærlige med seg selv. Som nevnt var skuffelsen tydelig i ansiktet på DNMs medlemmer etter at marsjen var ferdig.

Gøteborg viste nazistene at de ikke har støtte i det brede lag av folket. Der er det et fundament vi kan bygge videre på.