Redaksjonen

Skribent

Antirasistisk Senter var nylig i Stockholm, og møtte to av Vänsterpartiets medlemmer i Riksdagen, Ali Esbati (som også er tidligere styremedlem i Antirasistisk Senter) og partiets flyktningpolitiske talsperson, Christina Höj Larsen.

– Hvordan er utviklingen i den svenske innvandringsdebatten?

– Vi ser en politisk utvikling i samme retning som i Danmark og Norge. I den offentlige debatten er det en veldig merkbar endring til det verre. Dette er ekstra merkelig fordi en hel del objektive faktorer går bra. Økonomisk går det ekstremt bra i Sverige, det er enda høyere budsjettoverskudd enn prognosert. Industrien går opp, arbeidsledigheten går ned. Blant minoriteter – spesielt kvinner – øker sysselsettingen fortest. Sysselsettingsnivået blant dem som har vært i Sverige i mer enn fem år, er høyere enn OECD-gjennomsnittet for innenriksfødte i de landene.

Industrien går opp, arbeidsledigheten går ned.

– Det tar i snitt 8-9 år å komme seg på plass i arbeidslivet. At det tar tid, innebærer ikke et systemkollaps. Det tar tross alt 20 år for de som er født her.

– Da Sverigedemokraterna først kom inn i Riksdagen, ble de holdt på avstand av de andre partiene. Hvordan har dette utviklet seg?

– SD tas gradvis inn i varmen, fortsetter Esbati. – At tidligere leder for Moderaterna, Anna Batra, åpnet opp for samarbeid, var en game changer. Det sosiale her i Riksdagen har endret seg, nå er det mye latter når SD og Moderaterna sitter sammen. Sentrumspartiene er ikke helt med på det, i alle fall foreløpig. Moderaterna har dessuten en ytterfløy med aggressive figurer med gjennomslag i media.

– Socialdemokraterna trekker i samme retning, med sin problemorienterte retorikk i innvandringsdebatten. Fagforbundene forholder seg passive, sier Christina Höj Larsen.

– SD har utviklet en ny økonomisk politikk, fortsetter hun. – De har manglet en bredere politisk plattform enn innvandring, men har jobbet for å utvide denne. SDs oppslutning var sterkt preget av mannlige velgere før, det er en bredere kjønnsforfordeling nå.

Socialdemokraterna trekker i samme retning.

En del av bakgrunnen for vårt besøk, er Sylvi Listhaugs reise til Rinkeby under den norske valgkampen. Hvordan vurderer dere utfordringene der?

– Problemene i områder som Rinkeby handler primært om arbeidsledighet og trangboddhet. Det man trenger, er klassisk rettferdighetspolitikk, sier Höj Larsen.

Les gjerne også vårt intervju med Frida Nordlöf, som jobber som politi i Rinkeby.

– Også andre politiske forhold, som fritt skolevalg, har spilt negativt inn. Jeg gikk på Tensta skole [Tensta grenser til Rinkeby], som pleide å være svært god, men med fritt skolevalg søkte de sterkeste elevene seg bort. Kvaliteten på skolen sank, og nå er den nedlagt.

Det man trenger, er klassisk rettferdighetspolitikk

I Norge er det mye fokus på kriminalitetsbildet i Sverige. Lytter man til de innvandringskritiske og innvandringsfiendtlige aktørene, kan man nærmest få inntrykk av at situasjonen er helt ute av kontroll.

– Faktum er at den dødelige volden har minket betraktelig siden 1980-tallet, svarer Esbati. – Skytingene i Göteborg som får mye oppmerksomhet, handler om gjengkrig. Tar man inn noen få personer, går antallet skyteepisoder ned. Den statistiske økningen i seksualforbrytelser skyldes trolig i stor grad ny forståelse av problemet, ikke bare en forverring av det faktiske omfanget. Man anmelder forhold nå som man ikke anmeldte tidligere, noe som i seg selv er positivt.

Hvordan er debatten om nynazistene i Sverige? I Finland har Den nordiske motstandsbevegelsen nylig blitt forbudt i den laveste rettsinstansen. I Norge er det liten støtte for et slikt forbud.

– Det er ikke en debatt her. Heller ikke Vänsterpartiet har gått inn for et forbud. Debatten handler mer om noen begrensninger, som hvor de skal få lov å marsjere, sier Esbati.

– Det var en endring i hvordan politiet håndterte nynazister i 2011. Fram til da pleide politiet i større grad å ta dem inn. Nå får de marsjere mer fritt, sier Höj Larsen.

Les gjerne også vår inngående artikkel om Rosengård.