Det er knapt ett år siden Antirasistisk Senter fikk støtte gjennom Statens sivilrettsforvaltnings tilskuddsordning for spesielle rettshjelpstiltak. Midlene har gjort det mulig for oss å bistå flere, holde flere foredrag og styrke vårt rettspolitiske arbeid.
Nå foreslår regjeringen å redusere bevilgningen med om lag en tredjedel. Problemet er at begrunnelsen for kuttet ikke treffer dem vi bistår.
Rettshjelpen Antirasistisk Senter yter omfatter både sivilrettslige diskrimineringssaker og bistand til personer som har vært utsatt for rasistisk motiverte straffbare handlinger. Diskrimineringssaker er fortsatt ikke blant de prioriterte sakstypene etter rettshjelpsloven. Det betyr at personer som utsettes for rasisme og diskriminering som hovedregel ikke har krav på fri rettshjelp i slike saker.
At flere oppfyller de økonomiske vilkårene etter den nye rettshjelpsordningen, hjelper lite dersom saken de trenger bistand til, faller utenfor de prioriterte sakstypene.
Rasisme og hatkriminalitet er ikke et marginalt problem
Regjeringen foreslår kuttet samtidig som politiets tall viser et betydelig omfang av hatkriminalitet knyttet til hudfarge og etnisitet.
I politiets årsrapport om hatkriminalitet for 2025 ble det registrert 1123 anmeldelser. Hudfarge og etnisitet var det klart største registrerte hatmotivet, med 686 anmeldelser – 61 prosent av sakene.
Tallene viser bare en del av bildet. Ikke all rasisme og diskriminering rammes av straffeloven, og langt fra alle hendelser blir anmeldt.
Når mange allerede har høy terskel for å oppsøke hjelpeapparatet, bør juridisk bistand være mer tilgjengelig, ikke mindre.
Rettigheter må kunne håndheves
Antirasistisk Senter møter mennesker som har blitt diskriminert i arbeidslivet, på boligmarkedet, i møte med offentlige tjenester og på andre samfunnsområder. Vi møter også mennesker som har vært utsatt for rasistiske handlinger, hatefulle ytringer og annen hatkriminalitet, og som ikke vet hvilke rettigheter de har eller hvor de skal henvende seg.
Etterspørselen etter juridisk bistand er allerede større enn kapasiteten vår. Det siste året har vi styrket oss ved å ansette to jusstudenter. Det har gjort det mulig å følge opp flere saker, samtidig som erfaringene fra enkeltsakene brukes i foredrag, kompetanseheving og rettspolitisk arbeid.
Likevel ser vi et stort udekket behov for rettshjelp blant våre målgrupper. Hver uke får vi henvendelser fra mennesker som trenger juridisk bistand etter å ha opplevd rasisme og diskriminering. For mange er gratis juridisk bistand avgjørende for å kunne gå videre med saken sin.
Vi er heller ikke alene om denne erfaringen. Flere rettshjelpstiltak opplyser at de ikke har sett noen nedgang i antallet henvendelser etter at endringene i rettshjelpsloven trådte i kraft.
Minoritetsvernet trenger rettshjelp
I sin egen handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2024–2027) erkjenner regjeringen at mange ikke vet hvordan de skal bruke rettighetene sine, og at det er behov for tilgjengelig hjelp og veiledning. Samtidig foreslår den å kutte støtten til rettshjelpstiltak som bidrar til å dekke dette behovet.
Et kutt i støtten vil ramme rettssikkerheten og gjøre det vanskeligere for mennesker som utsettes for rasisme og diskriminering å få håndhevet rettighetene sine. Regjeringen må derfor reversere det foreslåtte kuttet og sikre de spesielle rettshjelpstiltakene forutsigbare rammer.
Et diskrimineringsvern som ikke kan håndheves i praksis, er et svakt diskrimineringsvern.