Carima Tirillsdottir Heinesen

Redaktør

–Av en eller annen grunn er det ikke innebygd i den norske folkeskikken at man ikke skal tråkke på samer. Vi skal bare tåle alt, sier Runar Myrnes Balto på telefon fra Tromsø. Balto er leder for Norske Samers Riksforbund, en forening han også sitter som representant for på Sametinget. Mot slutten av 2020 var han en av initiativtakerne bak oppropet #doarváidál #noknu i Tromsø:

– Bakgrunnen for at vi valgte å gjøre dette, var årevis med flere episoder av åpenlys rasisme mot samer i det offentlige rom, og via andre flater. Mange rapporterer om ubehagelige opplevelser basert på at de går i kofte, eller fordi de snakker samisk på gaten, eller andre offentlige steder, forteller Balto.

I desember fortalte NRK om Ann-Marie Dorph som ble utsatt for rasisme fordi hun snakket samisk. 20-åringen var på vei hjem med bussen i Tromsø, da hun traff hun to bekjente. De vekslet noen ord på samisk. Idet hun går av bussen, tok en medpassasjeren kontakt med henne og sa :«Samer hører ikke til noen steder, og i hvert fall ikke på bussen, der alle kan høre språket”. Balto sier hendelsen er et typisk eksempel på hverdagsrasisme mot norske samer:

– Folk med samisk bakgrunn rapporterer stadig om hendelser som dette. Den hendelsen ble på mange måter en utløsende årsak til at vi valgte å utfordre kommunestyret i Tromsø, som vedtok å støtte oppropet. Etterhvert ble flere sentrale aktører, som Tromsø Idrettslag med. Det var en sak som engasjerte, og det ble etterhvert tydelig at rasisme mot samer var noe mange ønsket å ta et oppgjør med. Jeg satt igjen med en følelse av at dette er noe byen sto samlet om, forklarer Balto

Oppropet førte til en massiv kampanje i sosiale medier Nei til samehets – Doarvái dál: 

– Det er enkelt å endre et profilbilde, men det er vel så viktig å følge opp med tiltak i etterkant. Nå forventer jeg at Tromsø kommune tar på alvor at store deler av byens befolkning ikke har en god nok forståelse av den samiske kulturen i byen. Jeg mener det er riktig å begynne med skolen – både lærere og elever må lære tilstrekkelig om samisk kultur, rasisme mot samer, fornorskning og konsekvensene av den, sier Balto.

Fornorskningen var effektiv, og har blant annet ført til at majoriteten av dagens samiske befolkning ikke snakker samisk.

Ifølge rapporten Folkehelseundersøkelsen i Troms og Finnmark– tilleggsrapport om samisk og kvensk/norskfinsk befolkning som kom ut i april i fjor, oppgir en av tre samer å ha blitt utsatt for diskriminering på grunn av sin samiske bakgrunn i løpet av de siste to årene. Diskrimineringen skjer i alle kommuner i fylket, og er særlig utbredt i sosiale medier:

– Jeg tror mange tenker at man ikke kan være rasistisk mot samer fordi de er hvite i huden, og jeg opplever generelt sett at det i dag er mindre bevissthet når det kommer til rasisme mot samer, sier Balto.

Frem til slutten av 1900-tallet bar den offentlige politikken norske myndigheter førte preg av at samer, kvener, og norskfinner skulle assimileres i det norske samfunnet. Fornorskingspolitikken fikk alvorlige negative konsekvenser både for kultur, språk, identitet og levekår. I 2018 etablerte Stortinget Sannhets- og forsoningskommisjonen, en uavhengig kommisjon som skal granske fornorskingspolitikken, og den uretten som ble begått mot de som ble utsatt for den. Formålet er å legge et grunnlag for anerkjennelsen av deres erfaringer i møte med norske myndigheters politikk, og de konsekvensene erfaringene har hatt for dem på gruppe- og individnivå:

– Vi mangler en nasjonal erkjennelse av den fornorskingsprosessen som har vært, og hvilke konsekvenser det hadde for menneskene som ble utsatt for dette. Fornorskningen var effektiv, og har blant annet ført til at majoriteten av dagens samiske befolkning ikke snakker samisk. Det er mye sårhet knyttet til all kulturarven som har gått tapt på grunn av fornorskningen. Men fornorskningen er en prosess som passer dårlig inn i det nasjonale selvbildet Norge har, og man har ikke i tilstrekkelig grad tatt inn over seg at vi har en sånn historie. Så når rapporten fra kommisjonen kommer, hviler det et stort ansvar på sentrale aktører når det gjelder å ta tak i det kommisjonen legger frem, avslutter Balto.