Carima Tirillsdottir Heinesen

Redaktør

SNL-artikkelen har i flere omganger vært preget av strid. Ikke uten grunn: Dette er den artikkelen mange forholder seg til når de søker svar på hva begrepet «rasisme» faktisk betyr. Få debatter gjentar seg selv så mye som debattene om rasisme-begrepet. Dermed blir også definisjonen i oppslagsverket som gjennom mange år har vært en hjørnestein i norsk samfunnsliv, Store Norske Leksikon, så viktig. Den 20. desember 2018 endret det tradisjonsrike oppslagsverket Store Norske Leksikon (SNL) sin oppslagsartikkel om rasisme.

Endringen skjedde blant annet på bakgrunn av en oppdagelse gjort av forfatter, idéhistoriker og tidligere redaktør i Ny Tid, Dag Herbjørnsrud.

– Den nye artikkelen er virkelig bra. Den er tydelig på at det ikke eksisterer distinkte menneskeraser, og at disse snarere er kulturelle oppfinnelser. Ideen om menneskeraser har heller ingen støtte i moderne biologi. Rasetenkningen er nemlig en vrangforestilling og pseudovitenskap. Vi har hatt slike forestillinger siden midten av 1700-tallet, så det er viktig å ta det på alvor, sa Herbjørnsrud til Antirasistisk Senter da artikkelen, som er utarbeidet av Torgeir Skorgen, Mikkel Berg-Nordlie og Ingunn Ikdahl, ble publisert.

Artikkelen inneholdt omstridte og utdaterte teorier, blant annet en formulering om at “kaukasoide og negroide populasjoner har utviklet seg relativt separat”, og teksten refererte litteratur som argumenterte for IQ-forskjeller mellom ulike “raser”.

Herbjørnsrud sier den nye artikkelen er viktig fordi den også får frem at rasisme rammer både samer, muslimer, jøder, rom, romanifolk, og melaninrike– og fordi den viser hvordan rasismen har endret form siden andre verdenskrig.

– Både skoleelever og folk flest kan slik få vite hvordan både Benjamin Hermansen-drapet, 22. juli terroren, og dagens Eurabia-konspirasjoner mot muslimer har sitt utgangspunkt i rasistisk tenkning, sier Herbjørnsrud.

Oppdagelsen Herbjørnsrud gjorde, gjaldt endringer foretatt i oppslagsverkets nettartikkel om rasisme over en periode på flere år. I artikkelen ‘Rasisme’ omdefinert i Store norske leksikon argumenterte han i desember 2018 for at oppslagsverkets rasismeartikkel fra 2003, skrevet av Torgeir Skorgen, var blitt gradvis endret i retning av en artikkel som ble forkastet i 2002.  Store Norske Leksikon sin artikkel om rasisme har tidligere skapt debatt, også den gang ledet an av Herbjørnsrud. I boka Blanke løgner- skitne sannheter som Dag Herbjørnsrud og Stian Bromark ga ut i 2002, satte de søkelys på oppslagsverkets artikkel om rasisme, som sosiologiprofessor Sigurd Skirbekk hadde ansvar for, og en endring han foretok i 1998.

Artikkelen inneholdt omstridte og utdaterte teorier, blant annet en formulering om at “kaukasoide og negroide populasjoner har utviklet seg relativt separat”, og teksten refererte litteratur som argumenterte for IQ-forskjeller mellom ulike “raser”.

Blant kildene Skirbekk benyttet i artikkelen, var også bøker av den omstridte psykologiprofessoren J Philippe Rushton, som på daværende tidspunkt var ansatt ved Western Ontario University i Canada. Rushton, som selv er vokst opp som hvit sørafrikaner under apartheid på 1940- og 1950 tallet, argumenterer for at mennesker kan deles inn i tre raser. Ifølge Herbjørnsrud og Bromark mener han blant annet at svarte sør for Sahara har en IQ på 70, og at Nazi-Tysklands militære styrke nok skyldtes soldatenes rene genpool (Herbjørnsrud og Bromark s. 128-129)   “Skirbekks beskrivelse av raseutvikling, intelligensforskjeller, rasismefenomener, og holocaustuttalelsene i Store Norske samsvarer på flere områder med Rusthons fremstilling,” skriver Herbjørnsrud og Bromark i boka.

Etter kritikken i Blanke løgner-skidtne sannheter og en påfølgende mediedebatt, ble det i 2002 besluttet at Skirbekk ikke lenger skulle ha ansvaret for rasismeartikkelen i oppslagsverket:

“Da kritikken av Skirbekk kom fram forrige uke, bekreftet vi fra første stund at den ville spille inn i vurderingen av valg av fagmedarbeider når arbeidet med ny utgave tar til. La det ikke herske noen tvil: Vi vil ikke bruke Sigurd Skirbekk som fagmedarbeider i leksikonets nye utgave, og en annen fagkonsulent vil få ansvar for å revidere rasismeartikkelen på fritt og selvstendig grunnlag,» skrev daværende redaktør for Kunnskapsforlaget Petter Henriksen i et innlegg i Dagsavisen.

Etter mange år med kontroverser og debatt, er det ingen tvil om at SNL per i dag har en svært god artikkel om dette temaet, til nytte for mange.

Oppdraget gikk til førsteamanuensis Torgeir Skorgen, forfatter av boken Rasenes oppfinnelse. Rasetenkningens historie (2002).I 2003 ble Skorgens oppdaterte artikkel publisert. I Dagsavisen-artikkelen Setter punktum for rasebegrepet fastslo Skorgen at «raseteoriene er pseudovitenskap ..Vi blir innbilt at menneskeheten er delt inn i raser. Troen på dette er svært utbredt både blant leg og lærd. Derfor føler vi behov for å slå fast hvor nytt, vilkårlig, spekulativt og manipulerbart rasebegrepet er.» Men dette satte ikke punktum for konfliktene knyttet til rasismeartikkelen. I 2014 og 2015 ble artikkelen endret på vis som brakte fram igjen noen av de gamle kontroversene knyttet til Skirbekks tekst, som hadde blitt forkastet tolv år tidligere. Den intense debatten som fulgte, bidro til at oppslagsverket igjen endret artikkelen – denne gangen til dagens versjon.

Etter mange år med kontroverser og debatt, er det ingen tvil om at SNL per i dag har en svært god artikkel om dette temaet, til nytte for mange.

https://snl.no/rasisme