30 Nov, 2020
Oslo

Møtte rasisme i helsevesenet

“Ingen ville gitt deg omsorgslønn i hjemlandet”, var beskjeden Kadija Yonis fikk da hun purret på bydelens behandling av søknad om avlastning og omsorgslønn.  

Beskrivelse av hendelsen:

– Slik behandling og ordbruk kan ikke aksepteres. Det er ingen behov for å uttale seg om min etniske bakgrunn, sier Kadija Yonis. Sønnen hennes, som i dag er 17år gammel,  fikk autismediagnosen som toåring.

Familiens livssituasjon er krevende, og sønnens kontinuerlige behov for oppfølging gjør det nærmest umulig for Yonis å komme ut i arbeidslivet. Hun har derfor søkt bydelen hun bor i om omsorgslønn:

– Da jeg søkte avlastning og omsorgslønn i fagsenteret ble det ikke behandlet som lovverket og forskriften sier. Det tok et år å behandle den første søknaden når det egentlig skulle ta noen måneder. Da jeg kontaktet fagsenteret angående søknaden møtet jeg på krenkelse. Tilbakemeldingen jeg fikk var at ”ingen ville gitt meg omsorgslønn eller liknende hvis jeg var i hjemlandet”. Slik behandling og ordbruk kan ikke aksepteres. Det er ingen behov for å uttale seg om min etniske bakgrunn, forteller Yonis.

Fikk ikke beskjed om tvangsbruk 

Ved en annen anledning ble sønnen fulgt hjem av tre ansatte ved skolen han går på. Hun fikk beskjed om at dagen hadde gått rolig for seg uten spesielle hendelser. Men utover kvelden oppdaget Yonis at alt ikke var som det skulle:

– Senere på kvelden da jeg skulle dusje ham, oppdaget jeg ferske blåmerker på venstre skulder. Jeg ringte umiddelbart til en av de som hadde fulgt han hjem og fortalte om det, og ble da fortalt at personalet måtte holde sønnen min fast bak blokken vi bor i, og at han derfor av dette hadde fått disse merkene, forteller Yonis.

Sønnen er i dag et av ni barn i Oslo som har vedtak om bruk av makt og tvang. Personalet har i utgangspunktet plikt til å opplyse om bruk av makt og tvang, og Yonis kalte derfor inn til et møte for å få klarhet i hvorfor dette ikke var blitt gjort denne gangen:

– Som følge av hendelsen ønsket jeg et møte med fagsenteret. Under møtet fikk jeg beskjed fra fagsenterets ledelse om at «foreldre i Afrika kastet barn med psykisk funksjonsnedsettelser ut, og i Norge var det kommunen som tok vare på slike barn». Denne setningen preget meg veldig, noe jeg aldri vil glemme. En slik setning kan aldri forstås som noe positivt, og jeg kan ikke si noe annet enn at dette ikke hører hjemme i det norske samfunn, sier Yonis.

Kjenner seg ikke igjen

Fagsenteret i Bydel Gamle Oslo kjenner ikke til hendelsene:

“Utsagnene er forelagt ansatte i organisasjonen og dette er ikke en kommunikasjonsform som forekommer blant våre ansatte. Bydel Gamle Oslo har klare regler for hvordan kommunikasjon med brukere og foresatte skal foregå. Og slike utsagn vil være uakseptable.  I møte med foreldre ønsker vi å opptre respektfullt og legge til rette for et godt samarbeid. Det arbeides kontinuerlig med veiledning, holdningsskapende arbeid og etisk refleksjon. Vi har ikke tidligere fått klager om rasistisk opptreden eller utsagn”, skriver fungerende enhetsleder Fagsenteret/Bydel Gamle Oslo,  Siri Pettersen.

Kilder:

Kadija Yonis, Ivar Johansens blogg

Sist oppdatert:

30.november 2020