27 apr 2017 | 

Partilederens ubehagelige taushet

Siv Jensen forblir taus om radikaliseringen av en av sine egne.

I påsken hadde Kent Andersen, FrP-politiker og document.no-bidragsyter, en uvanlig drøy kronikk i Dagbladet. Kronikken var et militant tilsvar til en tidligere kronikk fra Sebastian Stein. Dette er formuleringer som oppsummerer mye av budskapet:

«islams 1400-årige historie med nådeløs krig mot frihet, demokrati, kvinner, homofile, kristne, jøder og vantro.»

«Deres hodeløse samfunnseksperiment «flerkultur» eliminerer all sikkerhetstenking, pulveriserer alt ansvar, knuser all velferd, oppløser alt av kulturelt samhold, og er i ferd med å rive samtlige land i Europa i filler.»

«Dere vil fortsatt ha mer innvandring, mer globalisme, mer grenseløshet, mer islam, mer selvbedrag, mer meningssensur, mer mobbing av islamkritikere, og mer flerkultur.

Mer av alt det farlige, som har skapt dette forferdelige.»

Det er ikke antydning til nyanser her, ikke snev av moderasjon, bare en tung eim av den samme ensrettetheten som man finner hos ekstremister på islamistisk side.

Det er ikke antydning til nyanser her, ikke snev av moderasjon, bare en tung eim av den samme ensrettetheten som man finner hos ekstremister på islamistisk side.

Andersen huskes av mange som Christian Tybring-Gjeddes medforfatter av Drøm fra Disneyland, en kronikk hvor man fant noe av den samme aggresjonen som nå synes å være høynet enda noen hakk. Andersen mente senere at han hadde lært noe etter terrorangrepene 22. juli. Den lærdommen synes nå å ha forduftet.

Andre steder har Andersen gått enda hardere til verks. Andersen har blant annet tatt til orde for «enorm maktbruk mot muslimske enklaver» i en artikkel på document.no i januar i år. Også anklagen mot meningsmotstandere om landsforræderi sitter løst i dette innlegget. Dette er dypt antidemokratisk.

Han tar videre til orde for «organiserte borgervern: Bevæpnede vektere, eller en bevæpnet nasjonalgarde», eller «en moderne, halvmilitær styrke underlagt politiet», osv. Det er en retorikk som er egnet til å motivere til voldsbruk.

Noe av det skumleste er likevel tilløpene til en alternativ virkelighetsforståelse – ideen om at det faktisk finnes «muslimske enklaver», nærmest som fiendtlige områder hvor det er et akutt behov for en kontroll som må utøves med militære eller kvasi-militære midler.

Dette er alt annet enn «sunn, demokratisk religionskritikk», som han kaller det i sin siste kronikk i Dagbladet. Det er ekstremistisk tale, hvor meningsmotstandere reduseres til hatobjekter, og hvor den radikale frykten for «den andre» gjør avsenderen blind for den faren hans egen virkelighetsforståelse representerer for samfunnets trygghet og stabilitet.

Retorikk som den Andersen har kommet med vil typisk kunne fange sikkerhetspolitiets interesse, slik den også bør.

Minervas Jan Arild Snoen var svært tydelig i sin reaksjon på innlegget på document.no. Han trakk parallellen til Anders Behring Breiviks retorikk, og Breiviks rettferdiggjørelse i manifestet av de grusomhetene han begikk. Som Snoen også skrev: «Kommentarfeltet under artikkelen er verdt å lese, selv om det ikke akkurat er egnet til å gjøre dagen lys. Andersen er ikke alene, for å si det forsiktig.»

Som Sofia Rana og Linn Nikkerud har vært inne på i en kronikk i Klassekampen: Kent Andersens ekstreme uttalelser demonstrerer at det er nødvendig å snakke mer om radikaliseringsprosesser blant enkelte – jeg understreker enkelte – innvandringsmotstandere. Dette er ikke et billig, retorisk poeng. Retorikk som den Andersen har kommet med vil typisk kunne fange sikkerhetspolitiets interesse, slik den også bør. I dette tilfellet kommer den ekstreme retorikken fra en politiker i FrP.

Det betyr i praksis at partiet som har ansvar for å motvirke radikalisering i Norge, stilltiende godtar radikalisering av en av sine egne.

Det som er naturlig når en politiker uttaler seg slik, er å spørre partilederen om dette er innenfor partiets linje, og noe partiet ønsker å være bekjent av. Det gjorde vi. Nestleder kommunikasjon ved Antirasistisk Senter, Ervin Kohn, tweetet et spørsmål til Siv Jensen om hun er enig i Andersens kronikk. Hun har ikke svart. Deretter har SVs leder Audun Lysbakken spurt. Jensen har stadig ikke svart.

Det betyr i praksis at partiet som har ansvar for å motvirke radikalisering i Norge, gjennom ledelsen av Justisdepartementet, stilltiende godtar radikalisering av en av sine egne.