Vi publiserer notater om partier og grupper på ytre høyre. Dette notatet tar for seg den antiislamske gruppen SIAN.
Sofia Rana
Skribent
Sofia Rana
Skribent
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) er en norsk gruppering som selv beskriver seg som anti-islamsk. Organisasjonen ble først etablert som «Aksjonskomiteen mot bønnerop» i 2000, men skiftet navn til Forum mot islamisering samme år.
De skiftet navn igjen i 2008, til Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), da det var flere andre organisasjoner i Europa som brukte «Stopp islamiseringen» som navn. Organisasjonens mål er ifølge deres egne vedtekter «å motarbeide, stoppe og reversere islamiseringen av Norge». De mener islam er en totalitær politisk ideologi og bevegelse som strider mot lovverket i det norske samfunnet, og ønsker å stoppe bygging av moskeer og hindre muslimsk innvandring.
Foreningen påberoper seg å bygge på demokratiet, rettstatens prinsipper og FNs menneskerettighetserklæring. På nettsidene deres kan man lese at «Islam er en totalitær politisk ideologi og bevegelse som er i strid med Grunnloven og lovverket i det norske samfunnet. Islam strider også mot demokratiske og menneskelige verdier i hele verden ved det islamske lovsystemet sharia».
Videre hevde de at de ønsker å samarbeide med «demokratiske krefter i andre land som bekjemper islamiseringen». Grunnen til at organisasjonen ønsker dette, er ifølge deres nettsider at «islam er en trussel mot vår fred og frihet. Ikke bare i Norge, men over hele verden følger ufred med islam. Siden 11. september 2001 har muslimske terrorister utført mer enn 38 000 dødbringende angrep verden over. Islam er et komplett politisk system for samfunnsstyring, i religiøs forkledning».
Antirasistisk Senter mener gruppen kan omtales som høyreekstrem, gitt hvordan det er vanskelig å se for seg at det de jobber for vil kunne gjennomføres innenfor demokratiske og ikke-voldelige rammer.
Ifølge vedtektene er SIAN en ikke-voldelig organisasjon, og nazister eller rasister kan ikke oppnå medlemskap. De påstår også å ta avstand fra rasisme, da «islam ikke er en rase», at de «tar avstand fra politisk tankegods som strider mot demokratiske og humanistiske idealer, og er heller ikke imot muslimer som mennesker, da muslimer er islams første ofre». De påstår de ikke er mot muslimer, men de peker stadig vekk ut muslimer og antatte muslimer som «deporteringskandidater», og velger gjentatte ganger å holde provokasjonmarkeringene sine i flerkulturelle områder.
SIAN har en mindre militant framtoning enn tradisjonelle høyreekstreme grupper, men retorikken kan tolkes som indirekte oppfordrende til vold på linje med den vi kjenner hos andre lignende grupperinger. Antirasistisk Senter mener gruppen kan omtales som høyreekstrem, gitt hvordan det er vanskelig å se for seg at det de jobber for vil kunne gjennomføres innenfor demokratiske og ikke-voldelige rammer.
Arne Tumyr var SIANs første leder. Han ledet organisasjonen frem til 2014 og er fortsatt sentral og ofte synlig i gatebildet på demonstrasjoner. Tumyr var lokallagsleder for Human-Etisk Forbund (HEF) i Bergen og senere Vest-Agder. Det endte med brudd mellom Tumyr og HEF da flere var imot hans syn på islam og ikke anså det som religionskritikk. I forbindelse med rettssaken mot Anders Behring Breivik sa Tumyr i flere intervjuer at han tok avstand fra terroristens handlinger, men sluttet seg til enkelte av hans islamkritiske innspill, blant annet at «islam er en trussel mot det europeiske og det norske samfunn».
Stig Andersen fungerte som leder i SIAN fra 2014-2019, frem til nåværende leder Lars Thorsen tok over. Andersen fremstår som aggressiv når han blir konfrontert med hvor hatefullt budskapet SIAN står for faktisk er, og når han holder taler på organisasjonens markeringer. Andersen sto på liste for det høyreekstreme partiet Alliansen for Stortingsvalget i 2021. I en nå slettet video publisert på Facebook i september 2021 hevder han imidlertid å ha gitt opp politisk arbeid da han mener bevegelsen han tilhører ikke får gjennomslag. Andersen uttrykte skuffelse over valgresultatene til Alliansen og Demokratene, samtidig som han er redd SIAN vil oppløses når Lars Thorsen gir seg fordi «ingen har kunnskap eller baller nok til å ta over arbeidet».
..tryggere med Breivik enn med muslimene
Lars Thorsen tok over som leder i 2019. Samme året ble han dømt til 30-dagers betinget fengsel og en bot på 20 000 kroner for hatefulle ytringer, som retten kom frem til var brudd på straffelovens §185. Bakgrunnen var en demonstrasjon foran Stortinget i september 2018, der det ble delt ut løpesedler og holdt appeller. Etter en aktiv sommer med markeringer i 2020 ble Thorsen invitert på Debatten på NRK, for å diskutere SIAN og ytringsfrihet. Der navnga Thorsen flere muslimske aktivister og samfunnsdebattanter som han mente bør tvangsdeporteres fra Norge.
Fanny ”Anna” Bråten er sammen med nåværende leder Lars Thorsen, og har lenge vært en sentral del av organisasjonens ledelse som nestleder. I dag står hun oppført som organisasjonens sekretær, og fremstår stadig som en viktig frontfigur på deres markeringer. Bråten har tidligere uttrykt støtte til 22. juli-terroristen. Hun har skrevet i sosiale medier at man er «tryggere med Breivik enn med muslimene», og at han på sikt «bør slippes ut for å rydde opp». Hun fortsatte lenger ned i kommentartråden: «Er mange gullkorn i manifestet hans». Bråten har sagt om polske nynazister at “(disse) gutta vi kan stole på” og om nynazistene i Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM): “Menn, dette er MANNFOLK”.
Bråten ble, sammen med Thorsen, anmeldt for hatefulle ytringer i 2019, men ble frikjent. Bråten påstod i retten i fullt alvor at hun ikke kjente til innholdet i brosjyrene som samboeren hennes Lars Thorsen hadde skrevet, og som hun bidro til å distribuere. Thorsen tok på seg ansvaret for hatet de begge deler. I dommen heter det «På bakgrunn av det strenge beviskravet i straffesaker mener retten at det ikke er tilstrekkelig bevist at Bråten var kjent med hvilket materiale Thorsen delte ut den aktuelle dagen. Det er heller ikke bevist at Bråten har styrket Thorsens forsett».
Bråten var dessuten tiltalt for innholdet i en appell holdt på Eidsvolls plass den 1/9-18. Bråten ble også frikjent for dette, med begrunnelsen: «Det er rettens oppfatning at appellen inneholder en del irrasjonelle ytringer, og en del av dem er vage og gir lite mening. Dette gjelder særlig det som er gjengitt i tiltalen. Det er ikke tvilsomt at flere av ytringene i appellen er grove, sterkt nedsettende og usmakelige. De er egnet til å «forhåne noen, fremme hat, forfølgelse eller ringeakt». Selv om det er benyttet liknende karakteristikker som i brosjyrene mener retten at appellen er av en annen karakter. Appellen retter seg ikke like direkte mot muslimer og islam, i tillegg til at den er mer rettet mot politikere og Stortinget. Meningsinnholdet i appellen er etter rettens syn ikke veldig tydelig og det kreves noe refleksjon hos tilhøreren. Slik retten ser det skiller appellen seg en del fra sammenlignbare saker i rettspraksis».
Ellen Due Brynjulfsen er nestleder i SIAN, og i tillegg grunnlegger og tidligere leder av mikropartiet “Selvstendighetspartiet”. Selvstendighetspartiet er nå avviklet og har slått seg sammen med Demokratene. Det er usikkert om Due Brynjulfsen er med. Due Brynjulfsen har vært registrert på forumet til DNMs nettside Frihetskamp, og etter det Antirasistisk Senter erfarer også på forumet tilhørende nynazisten Ronny Bårdsens nettbutikk Nordenstil (som for øyeblikket er nede og har vært det en stund).
Blant konspirasjonsteoriene som utgjør det viktigste fundamentet for SIAN er Eurabia, blant annet promotert av 22. juli-ideologen Peder Nøstvold Jensen, bedre kjent som bloggeren Fjordman. Teorien knyttes til den jødiske forfatteren Bat Ye´Or (pseudonym for Gisèle Littman, født Orebi), og bygger på en forestilling om en påstått fremtidig islamisering av Europa.
Eurabia-teorien er beskrevet av forskere som en ekstremistisk konspirasjonsteori som går ut på at Europa og de arabiske landene vil slutte seg sammen for å gjøre livet umulig for Israel og etter hvert islamisere hele Europa. For dem som tror på konspirasjonen er hver utvekslingsstudent eller samhandling mellom Europa og den muslimske verden ledd i en prosess som i det lange løp vil bringe Europa under islamistisk styre. Troen på at alle muslimer egentlig er radikale islamister, slik SIAN implisitt hevder når de snakker om “gode muslimer, er sentral, hos både Ye´Or og Fjordman-Jensen.
Deportasjon som “løsning” går igjen i flere appeller gruppen har holdt i forbindelse med sine markeringer, og hvor motdemonstranter, både som gruppe og som enkeltindivider, har blitt pekt ut som kandidater for deportasjon.
Fjordman og representanter for SIAN har argumentert for repatriering av europeiske muslimer, ikke ulikt argumentasjonen om “tilbakevandring”, et begrep som er sentralt i den såkalte identitærbevegelsen. De identitære er imidlertid nærmere knyttet til en annen konspirasjonsteori, teorien om “The great replacement”, befolkningsutskiftningsteorien. Denne har mange overlapp med teorier om Eurabia, men kan sies å være mer generell. Mens Eurabia først og fremst peker ut én tydelig syndebukk, en ytre fiende, muslimene, kan fundamentet for befolkningsutskiftningsteorien lettere ses i sammenheng med klassisk, rasistisk retorikk og hvit overlegenhet, der fokuset like mye er på det indre fellesskapet og en felles identitet.
SIAN tar til orde for vilkårlige deportasjoner av muslimer og meningsmotstandere og beveger seg i grenselandet mellom disse konspirasjonsteoriene. For eksempel argumenterte Thorsen for deportasjon av en rekke navngitte, norske muslimer under hans deltakelse på NRKs Debatten 3. september 2020, med den begrunnelse at de er “gode muslimer”. Deportasjon som “løsning” går igjen i flere appeller gruppen har holdt i forbindelse med sine markeringer, og hvor motdemonstranter, både som gruppe og som enkeltindivider, har blitt pekt ut som kandidater for deportasjon. De som følger SIAN vil dessuten ha lagt merke til hvordan kommentaren “UT!” gjentas både skriftlig og muntlig av både aktive og sympatisører). Det er svært vanskelig å se for seg at noe slikt ville være mulig å gjennomføre uten bruk av vold. Det er nærliggende å forstå dette som at SIAN langt på vei tar til orde for etnisk rensning, i større eller mindre skala.
Tumyr og SIAN har sponset Fjordman-Jensen økonomisk. På tross av at Fjordman-Jensens visjoner om systematisk deportasjon av muslimer fra Norge og Europa er blitt karakterisert som fascisme av forfattere og samfunnsdebattanter og umulig kan gjennomføres uten massiv bruk av vold, har SIAN-representanter ivrig forsvart ham. At dette er etnisk rensning imøtegås ved å påpeke at muslimer ikke er en etnisk gruppe; den implisitte oppfordringen til vold blir derimot ikke problematisert. Tumyr og Jensen, lyder svaret, er teknisk sett ikke rasister; hatet retter seg mot en religiøs gruppe, ikke et folk.
De seneste årene har det blitt vanligere å se SIAN-medlemmer i samrøre med kjente nynazister og aktivister og sentrale medlemmer av DNM. Et eksempel på dette er at ekstremister med tilknytning til andre miljøer/organisasjoner deltar på deres arrangementer, de har kontakt i sosiale medier, og deler hverandres innhold.
Under SIANs torgmøte i Drammen 15. juni i 2019 var hele fire personer tilknyttet DNM blant vaktene. Disse var den tidligere Vigrid-nazisten Laila Charlotte Jakobsen, Grim Lodenkine og to andre personer Antirasistisk Senter kjenner identiteten til, deriblant en tidligere kommunestyrerepresentant fra KrF (!). Kjente medlemmer av DNM frekventerer dessuten SIANs facebookgruppe, og er aktive både i kommentarfeltene og gjennom egne innlegg. For eksempel har den mangeårige nynazisten Ronny Bårdsen, som også er aktiv i DNM, drevet omfattende reklame for sitt klesmerke Nordenstil i gruppa. Flere i SIANs ledelse har blitt sett med t-skjorter fra Bårdsens firma, deriblant tidligere leder Stig Andersen.
Motstandsbevegelsen er en nasjonalsosialistisk organisasjon. De fokuserer på jøder, fremfor muslimer.
Tidligere SIAN-aktivist Lena Andreassen, som også er kjent fra Norwegian Defence League og Pegida har nylig hoppet av bevegelsen, brutt kontakt med SIAN og uttalt at hun angrer på deltakelsen sin. Det bør imidlertid nevnes at hun også tidligere har hoppet av, for så å finne tilbake til SIAN. Som aktivist i SIAN framsto Andreassen som særlig aktiv i dette samrøret. I sosiale medier har hun oppmuntret aktivitetene deres og skrevet støtteerklæringer. Lena Andreassen og den tidligere Oslo-læreren Max Hermansen, sistnevnte tilsynelatende blant dem som er skeptiske til å knytte for tett kontakt med nynazistene, har blitt sett sammen med nevnte Laila Charlotte Jacobsen, Richard Eide, Henrik Aarseth og Alliansens Dag Erik Karlsen, alle med tilknytning til den nordiske motstandsbevegelsen. Jacobsen har seinere vært aktiv i både DNM og SIAN, og i en artikkel på Frihetskamp (DNMs nettsted) kan hun visstnok sees på aktiviteter sammen med Tommy Nyberg og DNMs rede 1 (Østlandet).
I et innlegg på organisasjonens nettsider har Thorsen skrevet en tekst som respons på et innlegg i Utrop skrevet av den tidligere pastoren Britt Kvaran Elli. Elli gjør et forsøk på å trekke likheter mellom tankegodset til Breivik, DNM, SIAN og Human Rights Services Hege Storhaug. Thorsen skriver følgende: «Motstandsbevegelsen er en nasjonalsosialistisk organisasjon. De fokuserer på jøder, fremfor muslimer. SIAN har medlemmer som er hvite, gule, brune og svarte. Noen er kristne, noen er jøder, noen er ikketroende, noen er exmuslimer. Ingen av disse vil føle at Elli treffer blink med sin artikkel. SIAN ønsker å bevare et sekulært demokrati med mindretallsbeskyttelse. Vi vet at noe slikt ikke kan eksistere i et samfunn dominert av muslimer. Svakheten ved dette demokratiet er at det forsvinner i det øyeblikk vi får et muslimsk flertall. Tatt i betraktning den pågående demografiske krigføringen, er det derfor åpenbart at vi har det travelt med å fatte noen beslutninger som i historisk kontekst vil fremstå som brutale». Videre blir det ikke gjort noe forsøk på å ta avstand fra de nasjonalsosialistiske ideologiene og til dels forsvares Breivik sine ideer. Dette kombinert med samrøret mellom SIAN og kjente medlemmer av DNM gjør at vi trygt kan plassere SIAN med andre høyreekstreme organisasjoner.
Hans Peter Tranøy ved Universitetet i Oslo og Anders Ravik Jupskås, nestleder for Senter for ekstremismeforskning (C-REX), Universitetet i Oslo har gjennomført en undersøkelse blant medlemmene i SIAN. Det er alltid vanskelig å anslå hvor mange medlemmer slike organisasjoner har, men det er trolig noen hundretalls registrerte medlemmer. Ifølge undersøkelsen er 85% av medlemmene menn, over halvparten er over 60 år og over tre fjerdedeler av medlemmene er over 50 år. Halvparten har universitets- og høyskoleutdanning og de tjener mer enn gjennomsnittsbefolkningen. Over tre fjerdedeler har vært eller er medlemmer av andre frivillige organisasjoner, og kun én fjerdedel er single.
Medlemmene har ingen lokal forankring og er geografisk sett spredt utover hele landet, kun en fjerdedel oppgir å møte likesinnede som grunn til medlemskap.
Mange melder at det er få negative reaksjoner fra omgivelsene når de forteller om medlemskapet i SIAN, men på gatenivå er det allikevel kun den harde kjerne som opererer. I tillegg er mange aktive i organisasjonens Facebook-gruppe der det deles informasjon om aktiviteter og markeringer. Medlemmene har ingen lokal forankring og er geografisk sett spredt utover hele, kun en fjerdedel oppgir å møte likesinnede som grunn til medlemskap. 9 av 10 oppgir derimot mulighet til å påvirke den politiske utviklingen i landet som en viktig grunn for deres medlemskap.
Jo mer kontroversielle SIAN blir dess flere melder seg inn, noe som også gjør det krevende å vurdere de beste motstrategiene. Noen mener et beste er å ignorere, men da risikerer man at den muslimske befolkningen vil føle seg sviktet, og at SIAN-representanter kan dele ut brosjyrer, snakke med mennesker og dermed normalisere sitt ekstreme budskap. For hard konfrontasjon kan igjen føre til mer medieoppmerksomhet, men dette kan virke demotiverende for medlemmer som kunne tenke seg å delta fysisk.
SIAN er ikke en folkebevegelse, de er knapt nok en gjeng. Vanligvis er de aldri mer enn en håndfull mennesker som demonstrerer. Men hatet de sprer er voldsomt, og tiltrekker seg antirasistiske motdemonstranter. De har også et større omland av tilhengere, spesielt i sosiale medier. I overkant av 10 000 følgere (per september 2021) er nokså mange, gitt hvor ytterliggående SIANs budskap er. Samtidig er det deres fysiske markeringer i nabolag og gater og på torg som har skapt mest oppmerksomhet.
Demonstrasjonen på Furuset i 2016 foregikk før arrangementene til SIAN ble kjent for folk flest. På denne tiden var det ikke like stort politioppbud eller franske gjerder. Denne markeringen gikk greit for seg og motdemonstrantene sto med ballonger og roser og ropte og overdøvet. Til slutt eskorterte politiet SIAN vekk og torget på Furuset ble tatt tilbake.
Senere har SIAN blitt mer kjent i offentligheten, særlig også på grunn av aktiviteter i sosiale medier, men også fordi de hyppigere frekventerer folks nabolag, helt spesifikt nabolag der mange av innbyggerne har minoritetsbakgrunn. Noen av de mest kjente hendelsene var en markering på Mortensrud i juni 2020, da SIAN ble eskortert vekk av politiet etter at det ble kastet egg på Lars Thorsen. I august samme år holdt SIAN markering på Furuset. Her utartet det også, dels på grunn av politiets mangelfulle håndtering av ungdom som reagerte på ekstremister i eget nabolag. Videre har det vært markeringer og motmarkeringer som i stor grad har gått rolig for seg, men dessverre er det de som medfører uroligheter som får mest oppmerksomhet.
Som et resultat av motdemonstranters strategi om å overdøve budskapet deres med støydemonstrasjoner, har SIAN i stadig økende grad valgt å benytte seg av visuelle effekter under markeringene sine. I løpet av sommeren 2020 var dette en tydelig strategi fra SIANs side, noe de viste ved å blant annet å brenne, rive i stykker og spytte på koraner. Disse markeringene ble av SIAN selvomtalt som «krenkefest».
Både i 2020 og i 2021 har SIAN avholdt såkalte adventsaksjoner hvor de brenner koranen på ulike steder og legger ut video av det i etterkant.
I 2020 ble det på søndager i adventtiden påtent flere koraner på steder SIAN anså at hadde særlige problemer med lovstridig oppførsel fra «venstreblivne» og muslimer, på Mortensrud i Oslo, i Hamar og utenfor politihuset på Grønland i Oslo.
Den 19. desember 2021 under en uannonsert markering utenfor rådhuset i Oslo ble flere koraner påtent. To sikkerhetsvakter ved rådhuset ble angrepet av SIAN-aktivister, da de forsøkte å slukke flammene med vann. Den ene vakten ble sprayet i ansiktet med rød maling, den andre ble utsatt for rasistisk sjikane. Sprayingen førte til en øyeskade som heldigvis var forbigående. Forholdet ble anmeldt av vaktene.
Den 13. oktober 2021 ble fem mennesker drept og tre skadet på Kongsberg, da en mann knivstakk og skjøt tilfeldige mennesker med pil og bue. Politiet pågrep og siktet en 37 år gammel mann for drapene, og det ble raskt kjent at han over lengre tid hadde slitt med psykisk uhelse.
Det kom også frem at mannen selv hadde uttalt i en video han la ut på Youtube at han hadde konvertert til Islam. Den lokale moskeen på Kongsberg bekreftet at mannen hadde oppsøkt dem noen få ganger i løpet av en kort periode, men at de oppfattet at det ikke hadde med Islam å gjøre, eller at mannen var muslim.
Hei muslim, gi tilbake grisen dere tok fra oss (barneavd.) på aykehuset. Slutt å hån norsk mat og kultur. This is Norway love it or leave it. Russ 2012 Fruck Jihad.
Politiet gikk etter kort tid ut med at de anså sykdom som bakgrunnen for angrepene, og at konverteringen ikke kunne anses som særlig seriøs. Likevel måtte politiet den 15. oktober gripe inn og avbryte en aksjon utenfor moskeen i Kongsberg. En gruppe på fire personer, hvorav det ble bekreftet at to tilhørte SIAN, hadde stilt seg opp med et banner med teksten «Terror som normaltilstand nei takk» og SIANs logo. Da de ble bortvist etterlot de seg et grisehode og en koran.
Å etterlate seg grisehoder utenfor moskeer er ikke en ukjent aksjonsform for SIAN, noe de tilkjennegir på organisasjonens egen hjemmeside. I mai 2012 la den nå avdøde SIAN-aktivisten Dan Eivind Lid et avkappet rødmalt grisehode utenfor en moské i Kristiansand. På grisehodet var det festet en lapp der det sto: «Hei muslim, gi tilbake grisen dere tok fra oss (barneavd.) på aykehuset. Slutt å hån norsk mat og kultur. This is Norway love it or leave it. Russ 2012 Fruck Jihad.»
Politiet ila i første omgang Lid et forelegg på 20.000 kroner – subsidiært 40 dagers fengsel basert på den såkalte «blasfemiparagrafen» (tidligere straffelovens §142, opphevet i 2015). Senere ble dette endret til straffelovens §390a: «For ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred.»
Retten kom så fram til at denne lovparagrafen kan ikke en organisasjon eller sammenslutning påberope seg. To ganger ble Dan Eivind Lid dømt i Kristiansand tingrett og to ganger ble dommen opphevet av Agder lagmannsrett, før saken så ble henlagt.
Representanter for SIAN møter ofte opp på antirasistiske arrangementer, panelsamtaler og lignende. Publikum har meldt om provoserende og truende atferd. Antirasistisk Senter hadde i forbindelse med lanseringen av skolenettsiden aldrimer22juli.no et arrangement på Håndverkeren kurs- og konferansesenter i Oslo i april 2018. Lars Thorsen, deltok på arrangementet. Han filmet arrangementet uten tillatelse, fram til han ble bedt om å forlate lokalet i pausen. En del av bakgrunnen for at han ble bedt om å forlate lokalet, var at Lars Thorsen skal ha opptrådt truende/skremmende ovenfor en appellant ved et tidligere arrangement arrangert av Antirasistisk Senter, «Min Fugelli avtale», på Saga kino 22. mars. Fornærmede Mina Adampour anmeldte dette forholdet til politiet.
I 2017 vakte det oppsikt da SIAN fikk delta med stand på Arendalsuka. Fredag 16. august fikk de beskjed om å pakke sammen og forlate arrangementet, etter at det skal ha forekommet slåsskamper ved standen deres. De skal også ha fått advarsler som skal ha handlet om konfliktnivået ved standen deres tidligere den uka. Flere mente de hadde kommet med rasistiske og provoserende ytringer mot forbipasserende. Antirasistisk Senters delegasjon fikk selv oppleve den konfronterende atferden deres. I 2019 ble organisasjonen nektet å ha stand på Arendalsuka med begrunnelse om at organisasjoner som sprer hatefulle ytringer og har en aggressiv oppførsel kan ha en ekskluderende og lammende effekt på andres deltagelse og engasjement. Under Arendalsuka 2021 var SIAN til stede og hadde «show» der de gikk gjennom byen «utkledd som muslimer». I forkant av dette showet hadde sentrale personer plaget aktivister ved Rødts stand.
Ved en markering i Kristiansand i desember 2019 holdt Lars Thorsen en appell. Følgende er de groveste uttalelsene fra denne appellen:
Muslimer demoniseres ved generelt å fremstilles som morderiske “barbarer”:
“I dag så fokuserer vi på Koranen som motivasjonsfaktor for de barbarene som har drept 270 millioner mennesker i islams erobringskrig mot resten av menneskeheten.”
Islam beskrives som en “folkemordmaskin”, og muslimer er farlige og noen som skal kunne ta livet av “oss”:
“Islam, den dehumaniserer ikke-muslimer, og det gjør’n for at det skal bli enklere for muslimer å ta livet av oss. Det er en metodikk som er vanlig ved design av folkemordmaskiner. For islam, den deler menneskeheta inn i to, det er muslimer og så er det alle de andre, oss og dem.”
“Islam har bare én problemløsningsmetodikk, og det er vold.”
“Faktum er at hvis all åndskrafta di blir satt inn på å følge en ond drapsmanual, da – da – risikerer du å bli like moralsk bederva som islams oppfinner. Vold, det er varemerket til islam. Det preger Koranen og det preger islams historie. Det vil også prege og ødelegge Norge dersom vi lar det skje.”
Muslimer dehumaniseres:
“Koranen sanksjonerer seksualpredatoratferd og Koranen befaler sine følgere å være morderzombier.”
“Det er ingen land som blir berika av et livssyn som oppmuntrer til morderzombie – og seksualpredatoratferd.”
“Og årsaken, det er at Profeten Mohamed var en morderzombie. Profeten Mohamed var en seksualpredator.”
“Muslimer dreper hverandre som fluer, og det er Muhameds skyld.”
“Blant annet så har muslimene rett til å drepe sine egne barn. Det er 18:74 som hjemler det.”
Muslimer er ikke en del av Norge:
“Derfor så passer ikke islam inn her. Det er derfor islam ødelegger samfunnet vårt.”
”For å ha færrest mulig destruktive elementer i Norge, så må vi iverksette tiltak.”
Følgende er utdrag fra appell holdt av Lars Thorsen i Arendal i august 2020:
Muslimer demoniseres ved generelt å fremstilles som morderiske “barbarer”:
“I dag så fokuserer vi på Koranen som motivasjonsfaktor for de barbarene som har drept 270 millioner mennesker i islams erobringskrig mot resten av menneskeheten.”
Islam beskrives som en “folkemordmaskin”, og muslimer er farlige og noen som skal kunne ta livet av “oss”:
“Islam, den dehumaniserer ikke-muslimer, og det gjør’n for at det skal bli enklere for muslimer å ta livet av oss. Det er en metodikk som er vanlig ved design av folkemordmaskiner. For islam, den deler menneskeheta inn i to, det er muslimer og så er det alle de andre, oss og dem.”
“Islam har bare én problemløsningsmetodikk, og det er vold.”
“Faktum er at hvis all åndskrafta di blir satt inn på å følge en ond drapsmanual, da – da – risikerer du å bli like moralsk bederva som islams oppfinner. Vold, det er varemerket til islam. Det preger Koranen og det preger islams historie. Det vil også prege og ødelegge Norge dersom vi lar det skje.”
Muslimer dehumaniseres:
“Koranen sanksjonerer seksualpredatoratferd og Koranen befaler sine følgere å være morderzombier.”
“Det er ingen land som blir berika av et livssyn som oppmuntrer til morderzombie – og seksualpredatoratferd.”
“Og årsaken, det er at Profeten Mohamed var en morderzombie. Profeten Mohamed var en seksualpredator.”
“Muslimer dreper hverandre som fluer, og det er Muhameds skyld.”
“Blant annet så har muslimene rett til å drepe sine egne barn. Det er 18:74 som hjemler det.”
“Folkemord, det er normalen der islam tillates å trenge seg fram. Islam, den må avises hvis ikke så dreper’n vertssamfunnet.”
“Det å pisse voldsofre i kjeften, det er god islamsk atferd, forutsatt at offeret er ikke-muslim.”
“Hvis du er en teologisk analfabet, så synes du kanskje det er merkelig at en god muslim er et avskyelig menneske. Men hvis du kan islam, da skjønner du det, at hva Profeten og jeg mener når vi definerer en god muslim.” (vår uthevning)
“Det er Muhameds eksempel som gjør det at de som kopierer ham, viser ekstrem voldsvilje.”
“Hvis du, muslim [Thorsen peker mot antatt muslimske demonstranter], plyndrer, voldtar, mishandler og dreper de vantro der, da er du en god muslim.”
“En muslim som lager kvalm og faenskap i vertslandet, han er en god muslim fordi Muhamed lagde kvalm og faenskap da han var gjest i Medina.”
“Mafiaislam, det herjer. Dem driver dominanskrim, plyndring og trakassering og mishandling, det er islamsk atferd.”
“Det er umulig å integrere dem som Koranen definerer som muslimer.”
“De uintegrerbare som driver herrefolkatferd og ungdomskrim mot våre sårbare ikke-muslimske barn, de gjør det fordi sharia sier at det er tillatt, og fordi det er god islamsk atferd å trakassere og plage og mishandle og rane sårbare ikke-muslimske, unge barn.”
“Islamproblemet, det må derfor løses primært med deportasjoner.”
“Islam er en morderkult som aldri slutter å dele ut død.”
“Islam, det er designa for analfabete ørkenarabere, så de skal klare å forstå det, det er enkelt, og derfor så er vold og plyndring og voldtekt helt sentrale faktorer.”
“Derfor kan du trygt betrakte deg som en moralsk muslim hvis du voldtar vantro kvinner.”
“Så hvis du er muslim og du har lyst til å være pedofil, da er du en god moralsk muslim.”
“Utsikten til sexslaver og plyndringsutbytte, det syntes ørkenarabera var fine greier. […] Du trenger ikke skolegang for å lære deg å hakke huet av naboen. Du trenger bare islam.”
“Fordi islam er et parasittisk uhyre, som næres på ikke-muslimenes blod og eiendom. Islam, det er et parasittisk uhyre, som næres på ikke-muslimenes blod og eiendom.”
Det han gir uttrykk for ovenfor, er et ekstremt og generalisert syn på muslimer som en eksistensiell trussel mot det norske samfunnet, og som derfor må deporteres. Framstillingen av muslimer som sadistiske mennesker som utgjør en grunnleggende trussel mot Norge, kan dessuten være egnet til å motivere til voldshandlinger mot muslimer.
Under samme markering trakasserte Anna Bråten en muslimsk demonstrant, som hun pekte ut og henvendte seg direkte til:
“Der har vi ei med slaveuniform [Bråten peker på en jente i hijab; SIANs eget kamera zoomer inn mot henne]. Den uniformen signaliserer at hun er en muslimsk mann sin eiendom. Det har ikke noe i Norge å gjøre, vet du. Shame on you, shame on you. Norske kvinner har slåss i årtier for å slippe å være noens eiendom. Så kommer du hit til Norge og så går du og signaliserer sharia-uniformen din, at det er greit å være mannens eiendom. Du må ut! [Bråten peker.] Du må deporteres! Du og dine likesinnede som signaliserer med shariaunformen at det er akseptabelt at kvinnene skal eies av en mann. Dere skal ut. Dere er en gedigen trussel for kvinnefriheten i norge. Og kvinners rettigheter. Dere må ut.”
Selv om vi selvsagt legger til grunn at Bråten i utgangspunktet har enhver rett til å kjempe for kvinners rettigheter, anser vi at hun derimot ikke har rett til å henvende seg til én spesifikk person med hatefulle ytringer, her spesielt et uttrykk for at hun må deporteres fra landet. Vi framhever at kvinnen som Bråten valgte å sjikanere, ble identifisert av Bråten som et hatobjekt på grunn av sin tro, uttrykt gjennom en hijab.
Videoen av Bråtens hatefulle ytringer er likeledes publisert i den samme artikkelen på SIANs nettside, og sett over 700 ganger.
Dette er kun eksempler fra to markeringer og kun uttalelser fra Lars Thorsen og Anna Bråten, det finnes mange flere. Appellen i Arendal ble fra Antirasistisk Senter fulgt opp med en anmeldelse av SIAN for hatefulle ytringer.
Sofia Rana sitter i Antirasistisk Senters styre. Da dette notatet ble skrevet var hun ansatt som rådgiver på høyreekstremisme (og hadde permisjon fra styrearbeidet).
Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.