Ervin Kohn

Ervin Kohn er nestleder ved Antirasistisk Senter, og forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo.

Skribent

De norske støttespillerne til IS ser ut til å ville at flere norske muslimer skal møte på problemer i samfunnet, så de i neste omgang kan rekrutteres til den bestialske gruppen.

I et kort innslag på TV2 kunne­ man se personer tilhørende gruppen som kaller seg «Profetens Ummah», kjøre rundt i ­Oslos gater med en ropert og hylle den bestialske gruppen i Irak som kaller seg «islamsk stat».

Føler avsky. Dette har, med god grunn, skapt reaksjoner. Dette gjelder hos majoritets­befolkningen, men også hos den muslimske minoriteten. Ekstra ille er det for folk fra områdene­ hvor denne gruppen bedriver sitt direkte uislamske virke, ­både kurdere og sjia­muslimer, men også sunnimuslimske ­arabiske irakere og syrere reagerer med avsky.

Det er grunn til å ta denne gruppen svært alvorlig. Det største­ problemet er selvsagt for folk som frykter for sine kjære i disse områdene hvor IS herjer, men det er svært bekymringsfullt at unge mennesker som er født eller oppvokst her i landet støtter en slik bestialsk gruppe. Videoene fra gruppen de hyller er så grusomme at de ikke har kunnet blitt vist på norsk TV.

De av oss som har sett dem skulle gjerne hatt dem usett. Gruppens strategi synes å være å skape frykt gjennom ­grusomhet og bestialske handlinger. Hva deres norske støttespillere egentlig ønsker er ikke godt å si. Det virker som de ønsker å skape mer splid i samfunnet, rett og slett fordi de ønsker at flere norske muslimer skal møte på problemer, så de i neste omgang vil kunne bli et rekrutteringsgrunnlag for dem her.

Støtte til ekstremistene. 
IS’­ grusomheter mot ulike religiøse minoriteter synes ikke å kjenne noen grenser. Men hva kan gjøres? Bør Vesten inn og bombe,­ bør man gi våpen til deres motstandere? Spørsmålene­ er ­mange.

Mange lurer også på hva man kunne gjort annerledes. Ville en økt grad av militær hjelp til den syriske opposisjonen, da ­sivil uro der gikk over til borger­krig, hjulpet? Det virker lite trolig,­ mest grunnet den spredde og ustrukturerte opposisjonen. Det hadde nok vært en bedre idé med politisk støtte, press på Syria, luftstøtte til ­opposi­sjonen når bråket hadde startet og ikke minst press på Saudi Arabia og andre gulfstater som har gitt massive mengder våpen og penger til «sine» grupper i Syria. Disse gruppene var ofte nettopp IS og lignende grupper.

Denne støtten fra gulfstatene har vært en del av en motstand mot Muslimbrødrene, som også var til stede i Syria. Gulfstatene fryktet at de ville kunne bli en del av en ny regjering i landet. Denne støtten til ­ekstremister fra Gulfstatene har stort sett ikke fått mye presse, og det lille som var ble borte etter at Israels krig mot Gaza startet. Den har imidlertid foregått med ­uforminsket styrke, og er en stor del av konflikten.

Kamp mot myndighetene. I Irak er det viktig å også forstå at IS’ suksess handler vel så mye om den irakiske regjeringens politikk som de siste årene har presset­ den store sunniminoriteten i landet vekk fra all politisk makt og innflytelse. Den gode nyheten i så måte er at mye av støtten til IS i Irak ikke handler om støtte til dem, men er en vei ut for mange irakiske sunni­muslimer til å kjempe imot myndighetene. Press på regjeringen for å gi minoriteten større innflytelse, samt press på ledelsen i disse gruppene til å skyve ut IS bør være en god strategi.

Lørdag 23. august har norske­ muslimer bestemt seg for å arrangere­ et demonstrasjonstog mot IS. Den kan også sees på som motstand til den lokale støtte­gruppen til disse, den tidligere­ omtalte gruppen som bruker navnet «Profetens Ummah». Disse gruppene, både her og i utlandet, er et problem først og fremst for muslimer. Dette må vi ta tak i, og jeg ser med glede at det nå blir gjort.