7 jun 2017 | 

Straffbart å like voldsytringer

Hvorfor skal det være ok å like et ønske om at noen skal bli voldtatt eller drept?

Straks man uttaler at det bør kunne få konsekvenser når noen utgyter sitt hat, tar det gjerne kort tid før reaksjonene kommer i de foraene som spesialiserer seg på slikt. La meg derfor være raskt ute med noen presiseringer, for dem som skulle være interessert i hva vi faktisk mener.

Det har vært en del snakk om at en domstol i Sveits har dømt en person for å ha trykket «like» på kommentarer på Facebook. Ut fra hva vi er kjent med om denne saken, mener vi at domstolen i Sveits fulgte en for lav terskel. Det var snakk om spissede meningsytringer i retning av personsjikane, men etter hva vi vet ikke truende eller voldelige utsagn. Hvis mennesker skal dømmes for å ha likt spissede uttalelser i en opphetet diskusjon, risikerer vi en klam hånd over den offentlige debatten.

Det er viktig at alle som opptrer i den offentlige debatten, inkludert i sosiale medier, vet hvor grensene går. Hvis man skal ha respekt for de grensene, må de imidlertid ikke oppleves som uforutsigbare eller urimelige, eller så strenge at de kan oppleves som overtramp.

Det vi har i tankene er særlig tilfeller hvor noen skriver at en politiker bør få et nakkeskudd, at en samfunnsdebattant bør voldtas, at muslimer bør utryddes.

Hvis noen skal straffes for å klikke «like», bør det etter vårt syn være snakk om ytringer som i utgangspunktet er kriminelle, spesielt uttalelser av en direkte truende og voldelig karakter. Det vi har i tankene er særlig tilfeller hvor noen skriver at en politiker bør få et nakkeskudd, at en samfunnsdebattant bør voldtas, at muslimer bør utryddes. Dette er i utgangspunktet straffbare ytringer. Hvis man klikker «like» på en ytring av denne typen, gjør man seg selv til en del av en kriminell handling. Man blir en del av mobben.

Det er flere grunner til at en slik «like» på en ytring med et voldelig innhold er problematisk.

For det første: Når man liker en status på Facebook, bidrar man faktisk til å spre den. Man gir den en «boost», og dermed et direkte bidrag til at den vil leses av flere. Man bidrar dermed til republisering.

For det andre kommer hensynet til offeret. Hvis noen skriver at man bør voldtas eller drepes, er det hard kost i utgangspunktet, og det kan oppleves svært skremmende for den uttalelsen retter seg mot. Det kan oppleves desto mye mer truende hvis uttalelsen om at noen ønsker deg skadet eller drept, har flere «likes».

Den tredje grunnen er funksjonen slike «likes» spiller for personen som først skrev statusen eller kommentaren. Slike «likes» kan bidra til at vedkommende oppildnes eller motiveres til å fortsette for eksempel en personsjikane med et grovt, truende innhold.

Det er kort sagt ingen grunn til at det å like voldelige ytringer skal behandles annerledes enn eksempelvis en «like» på barneporno.

For det fjerde vil slike grov, truende ytringer ofte ha som hensikt å forsøke å skremme noen fra å delta i en debatt. Å fremsette eller fremme slike voldelige ytringer er ikke vernet av ytringsfriheten, men en trussel mot dem.

Det er kort sagt ingen grunn til at det å like voldelige ytringer skal behandles annerledes enn eksempelvis en «like» på barneporno. Et ønske om at et annet menneske skal bli skadd eller drept, er ikke vernet av ytringsfriheten. Det er det heller ikke å vise at du deler det ønsket.

Flere har allerede nevnt at noen vil kunne være uheldige, og like en status eller en kommentar med et voldsinnhold ved en feil. Selvsagt bør ingen straffes for uhell. Når vi ser på hvem som liker eksempelvis en uttalelse om at en politiker bør henrettes, finner vi normalt personer som har tilhold på ytre høyre fløy, og hvor dette ofte kommer til uttrykk eksempelvis gjennom høyreekstrem propaganda på nettsiden. En slik «like» er dermed ikke løsrevet fra annen virksomhet. Det er normalt et mønster.

Selvsagt bør ingen straffes for uhell.

Det er også viktig å presisere at dette ikke er et forslag fra oss om lovendring. Å like en ytring med voldelig innhold kan være straffbart allerede under dagens lovgivning. Om slike saker skal føres, er opp til påtalemyndigheten. Terskelen for når de skal dømmes, er opp til domstolene. At terskelen må være høy, er åpenbart.