Carima Tirillsdottir Heinesen

Redaktør

Denne uken dukket en foruroligende videosnutt opp på Facebook.

Videoen, som er postet av en av få kvinner i Norge som bærer ansiktsdekkende plagg, viser hvordan hun og venninnen blir spyttet mot av en tilfeldig forbipasserende. Dette skjedde, ifølge henne selv, helt uprovosert mens de krysset broen mellom Oslo S og Oslo bussterminal fredag for en uke siden.

Ifølge kvinnen selv var dette bare en av flere reaksjoner hun måtte tåle denne dagen:

– Jeg var ute på handletur med en venninne. Med oss hadde vi sønnen min på fire. På veien opplevde vi å få kommentarer fra forbipasserende. På et spisested i Oslo sentrum begynte en gjeng med voksne menn å skrike til oss. De sa at det ikke var lov med maskering i Norge og at vi skulle komme oss hjem, forteller kvinnen.

De har begge valgt å være anonyme i frykt for konsekvensene av å stå frem offentlig med sin historie, men sier til Antirasistisk Senter:

– Litt senere på dagen gikk vi til Oslo bussterminal for å finne et toalett til sønnen min. Mens vi sto der kom det en dame bort til oss. Hun henvendte seg til sønnen min, og ba ham om å forlate «landet hennes», og heller reise «hjem til Somalia», forteller kvinnen.

Til slutt følte kvinnene seg så utrygge at de valgte å ta frem kamera for å kunne dokumentere hendelsene med tanke på anmeldelse. De har begge valgt å være anonyme i frykt for konsekvensene av det å stå frem, men sier til Antirasistisk Senter:

– Jeg la ikke merke til ham før han begynte å peke på oss. «Kom dere hjem» sa han, før han spyttet på venninnen min og gikk videre, sier kvinnen. Hendelsen er nå anmeldt til politiet.

Selv om denne fortellingen i seg selv står som et enkelttilfelle, bør hendelsen ses i sammenheng med den generelle økningen av hatkriminalitet begått mot mennesker på bakgrunn av religiøs tilhørighet.

Se videoen her:

I 2017 mottok Oslo politidistrikt 198 anmeldte saker kodet som hatkriminalitet på bakgrunn av etnisitet, religion, kjønnsuttrykk og -identitet eller nedsatt funksjonsevne, en økning på 23 anmeldelser siden året før. Selv om de fleste anmeldelsene var gjort på bakgrunn av forhold knyttet til etnisitet, viser rapporten at den største økningen i anmeldte saker gjaldt kvinnelige fornærmede med muslimsk bakgrunn. Også i rapporten trekkes det frem et eksempel på en kvinne som ble angrepet fysisk på bakgrunn av sin bruk av heldekkende plagg.

Det er selvsagt vanskelig å slå fast hvorvidt tallene indikerer en økning i hatkriminalitet mot disse gruppene, eller om økt fokus på hatkriminalitet, eksempelvis mot muslimske kvinner, gjør at flere våger å anmelde.

Debatten om bruk av heldekkende ansiktsplagg, som noen steder har ført til helt eller delvis forbud, fyrer i hvert fall oppunder et engasjement – både blant de som er for, og de som er imot.

Da det nylig vedtatte tildekningsforbudet trådde i kraft i Danmark den 1. august, tok flere hundre folk til gatene i protest mot det de betrakter som en statlig innskrenking av ytringsfriheten.

I juni vedtok nasjonalforsamlingen i Nederland et forbud mot burka og niqab på høyskoler, sykehus, offentlig transport og i offentlige bygninger.

Samme måned vedtok også Stortinget forbud mot plagg som helt eller delvis dekker ansiktet, riktig nok bare i undervisningsinstitusjoner i norske utdanningsinstitusjoner.

Det er også vanskelig å si om det er fokuset og det negative ordskiftet mot muslimer som har ført til en økning i antall hendelser, eller om debatten nettopp har fått flere til å ta steget og anmelde tilfeller de tidligere ikke hadde anmeldt.

Frankrike ble, i 2010, det første landet i Europa som innførte forbud mot ansiktsdekkende plagg. Ifølge en kartlegging foretatt av den franske NGOen Open Society Justice Initiative (gjengitt i et notat fra tankesmien Agenda) rapporterte alle de 32 kvinnene som ble spurt, at forbudet hadde gått ut over deres personlige sikkerhet. Flere kvinner hadde opplevd å bli offentlig trakassert og fysisk angrepet, og opplever at flere føler seg berettiget til å handle mot kvinner som ikler seg ansiktsdekkende plagg. Også tall fra «Komiteen mot islamofobi i Frankrike (ICCF), som er en rådgivende organisasjon i FN, vitner om at antallet hathandlinger gjorde et markant hopp samme år som forbudet ble innført, og i tiden etterpå. Eksempelvis ble det registrert 469 hathandlinger mot muslimer i 2012, og 691 i 2013.

Det finnes imidlertid ikke statistikk som påviser hvorvidt forbudet er den direkte grunnen til økningen av rapporterte hatefulle handlinger og ytringer mot muslimer.

Det er også vanskelig å si om det er fokuset og det negative ordskiftet mot muslimer som har ført til en økning i antall hendelser, eller om debatten nettopp har fått flere til å ta steget og anmelde tilfeller de tidligere ikke hadde anmeldt.

Debatten om ansiktsdekkende plagg er uten tvil et omstridt tema, og det er gode grunner både for og imot er forbud. I denne sammenhengen er det imidlertid ikke nødvendig å ta stilling verken for eller imot plagget. Det sentrale her er å bli bevisst på at både diskusjoner og vedtak kan være med på å trigge hathandlinger mot minoriteter. Diskusjoner rundt, eller vedtak mot heldekkende hodeplagg må ikke betraktes invitasjon til å utøve vold mot, eller trakassere folk­ – verken på åpen gate, internett eller andre steder hvor mennesker ferdes – og aller minst deres barn.