2 Dec 2014 | 

Triste holdninger

Oppslaget i Glåmdalen 2.12 gir oss både et innblikk i hverdagsrasismen og innsikt i en tankegang som vi trodde var lagt bak oss. Det gir imidlertid et sjeldent sterkt, konkret eksempel på disse holdningene, så en kan kanskje si ikke så galt at det ikke er godt for noe.

Shoaib Sultan

Shoaib Sultan er kommunikasjonsrådgiver for Norsk folkehjelps avdeling for utvikling og humanitært samarbeid, og aktiv lokalpolitiker for Miljøpartiet de Grønne. For mange er h...

Skribent

Shoaib Sultan

Shoaib Sultan er kommunikasjonsrådgiver for Norsk folkehjelps avdeling for utvikling og humanitært samarbeid, og aktiv lokalpolitiker for Miljøpartiet de Grønne. For mange er h...

Skribent

Holdningene som Mona Gustavsen møtes med av Kongsvinger Taxi er skammelige, og totalt uakseptable. De bringer tankene over til Skammens stein, et minnesmerke reist på Ris kirkegård i Oslo, en anonym fellesgrav over døde fra Gaustad sykehus. Monumentet er en gravstein, og et minnesmerke over overgrepene tatere/reisende har blitt utsatt for, men det ligger også en symbolsk gest i dette med at disse holdningene skal være lagt døde. Så synes dessverre ikke tilfellet! Disse holdningene Gustavsen møter fra taxinæringen i området er holdninger vi trodde var lagt bak oss, et skammens plett på vår fortid, ikke noe som bør være en del av vår nåtid eller fremtid.

 

Det er sjeldent vi ser fordommer mot minoriteter blottlagt så åpent, så tydelig, og rett og slett så rått som i denne saken. Så kan man undre seg, er det nettopp fordi det er tatere, de reisende, det dreier seg om at man tør si sånt rett ut? Er man på et vis trygg på at slike fordommer er så utbredt at det er greit å uttrykke dem? Dette bryter imidlertid med et av de mest grunnleggende prinsippene i samfunnet vårt, nemlig at vi alle har rett til å behandles som enkeltpersoner. Spesielt tatere har vært utsatt for så mye diskriminering gjennom så mange år, at vi skulle hatt mer enn nok tid til å forstå hvor grov og hvor lite medmenneskelig slik behandling er.

 

Kampen mot slike holdninger er en kontinuerlig og vedvarende kamp, og første steg i denne saken bør være for taxinæringen å begå den politiske øvelsen «å legge seg flat og be om unnskyldning», for deretter å tilby Gustavsen jobben. Det er den eneste muligheten de har til å gjenopprette litt ære og anstendighet i denne saken. Forsøkene på å ro seg unna det hele er det motsatte! Dette er ikke, og kan ikke være, akseptabelt. Enkelte personer ved Kongsvinger Taxi bør kjenne litt på hva de har gjort mot et medmenneske – og så bør de straks gjøre det eneste riktige.

Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.