Shoaib Sultan

Shoaib Sultan er kommunikasjonsrådgiver for Norsk folkehjelps avdeling for utvikling og humanitært samarbeid, og aktiv lokalpolitiker for Miljøpartiet de Grønne. For mange er h...

Skribent

Landsmøtet i Frp vil trolig vedta en resolusjon hvor de ønsker å granske norske moskeer. Kanskje Frp burde starte granskningen litt nærmere sin egen organisasjon?

Forslaget underbygges med en rekke påstander. Disse påstandene viser at de som kommer med dem i beste fall har misforstått, i verste fall lyver. Å mistenkeliggjøre alle muslimer og alle muslimske organisasjoner på denne måten blir som en gavepakke til ekstremistene. For man gjør intet annet enn å bekrefte det fiendebildet ekstremistene ønsker å skape.

Det signalet man sender ut, som FrP ofte gjør, er en mistenkeliggjøring av alle muslimer og moskeer generelt.

Det er Bjørn-Kristian Svendsrud, leder i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), som er forslagsstiller. Han sier formålet med granskingen er å avdekke om moskeene fungerer som rekrutteringsarena for ekstreme miljøer. Han sier til Dagsavisen at «Ifølge PST er det særlig to elementer som utgjør en fare for sikkerheten i framtida: radikalisering og høyreekstremisme. Vi vet at tidligere radikaliserte har pekt ut moskeen som en rekrutteringsarena».

Jeg har selv uttrykt bekymring for at moskeer kan misbrukes som møteplass, blant annet i en artikkel i den kristne avisen Dagen. Men det handler altså om at ekstremister kan møte mange mennesker på et slikt sted. Det blir forskjellig fra det som kommuniseres mellom linjene hos Frp, nemlig at moskeene på noen måte skulle spille en rolle i rekrutteringen. Dette er fullstendig feil. Skal man ha noen som helst reell sjanse til å motvirke ekstreme krefter må det muslimske miljøet trekkes inn på storsamfunnets side. Forslaget fra Svendsrud oppnår heller det motsatte.

Han skjærer alle muslimer over ekstremismens kam.

Det signalet man sender ut, som FrP ofte gjør, er en mistenkeliggjøring av alle muslimer og moskeer generelt. Ønsker man å motvirke ekstremisme i virkeligheten, så er dette det omvendte av det man bør gjøre. Ulf Leirstein, som i sin tid ledet sin egen private rettsikkerhetsgruppe, har tydeligvis ikke forstått rettsikkerhet som begrep, for han skjærer alle muslimer over ekstremismens kam. Man gir ikke PST «ryggdekning» med en slik resolusjon, som han sier. Man skaper heller større avstand og vanskeliggjør det arbeidet PST skal gjøre. De er nemlig helt avhengige av å ha tillit i de muslimske miljøene, det har faktisk politiet og PST greid å skape de siste årene. Dette mister de hvis norsk politikk skulle bli som FrP ønsker.

Tybring-Gjedde viser i saken en antidemokratisk side, hvor han ikke bare angriper en motpart eller vedkommende sin argumentasjon, men mistenkeliggjør faktisk det å i hele tatt stille spørsmål. «Etter min mening er det mer kontroversielt at noen mener dette er kontroversielt» er uttrykk for det samme ekstremistiske og antidemokratiske sinnelaget som vi så fra Tybring-Gjedde i Aftenposten-kronikken «Drøm fra Disneyland».

Men enkelte burde kanskje vise litt skamvett i denne saken?

Hvis vi skal snakke om oppfostring av ekstremister og terrorister kan det være nærliggende å minne om 22. juli-terroristens tidligere partitilhørighet, og at man ut fra en slik logikk burde granske dette partiet nærmere. Det mener jeg imidlertid ikke at en skal gjøre, det ville vært helt feil med tanke på alle de lovlydige og fredelige medlemmene av FRP. Men enkelte burde kanskje vise litt skamvett i denne saken?