Usman Khan

Ekstern Skribent

Det er veldig trist og unødvendig å møte flere titalls unge mennesker i Paris som snakker flytende norsk, dialekter fra hele Norge, ligge i gjennomvåte og kalde telt under bruer, omringet av søppel og rus.

Jeg kom hjem fra Frankrike i går, mens det ennå snødde der. I dag har snøen rukket å sette seg på veiene, og teltene er dekket av snøen. De unge menneskene som en gang bodde i norske mottak ligger nå under de snødekte teltene med våte klær, tynne sko og fullstendig blottet for trygghet.

Flere er åpenbart mindreårige, men er likevel blitt dømt til å være voksne av usikre og omstridte aldersundersøkelser brukt av norske myndigheter. Andre har rett på å få beskyttelse etter våre internasjonale forpliktelser, men er likevel avvist på grunn av en asylpolitikk i strid med folkeretten.

Andre har rett på å få beskyttelse etter våre internasjonale forpliktelser, men er likevel avvist på grunn av en asylpolitikk i strid med folkeretten.

Noen er heldige og slapp unna Dublin-samarbeidet. Istedenfor å bli sendt tilbake til Norge, og deretter deportert, har de fått status som flyktninger i Frankrike. De har endelig fått innfridd sin rettighet – beskyttelse fra forfølgelsen i hjemlandet.

En asylpolitikk som sender mennesker med beskyttelsesbehov ut på en ny flukt er ikke annet enn en skam. Ungdommene i Paris er likevel takknemlige for alle de gode menneskene de møtte i Norge og omsorgen de fikk, og de lever videre med de gode minnene. De forstår bare ikke hvorfor Norge ikke ga dem beskyttelsen de så sårt trengte.

Parallelt med at ungdommer flykter fra Norge til et liv ute på gata i Frankrike, annonserer Norges største politiske parti at vi må stramme inn enda mer. Hvor er vi på vei hen?

Hvis dere ønsker å hjelpe, kan dere sende ønsket beløp merket Paris til 0540.08.89165 eller vipps 47449335 (Eirin Strifeldt).